Forrige torsdag gjorde jeg noe fryktelig galt. Jeg ga en hundrings og en pakke boller til ei ung dame som satt på et gatehjørne. Nå vil Frps Steinar Bergstøl Andersen og Sissel Andersen gi meg bot og gjøre meg til en kriminell fordi jeg av egen fri vilje hjalp en som trengte det. Dere to viser fingeren til det norske velferdssamfunnet, og tramper på den friheten hver enkelt har til å hjelpe andre. Motivasjonen er en redsel for at nøden i Europa skal vise sitt ansikt, og ødelegge det hjemlige glansbildet. Sissel Andersen sier: «Vi har et ansvar for næringslivet og de besøkende i byen. Jeg synes ikke det er bra å presentere byen vår på denne måten. Vi har rett og slett fått et bybilde som ikke hører hjemme her.» Nei, Norge rommer ikke den nøden vi ser andre steder i Europa. Men grensene våre er ikke stengt, og da kan vi ikke åpne armene for polske håndverkere og klappe igjen for den bunnløse fattigdommen i land som Romania og Moldova. De gjentakende forsøkene på «gaterenovasjon» tar utgangspunkt i en argumentasjon om at det er vi — de velfødde nordmennene — som er offer for den største lidelsen. Ikke de som sitter med koppen. Og nå er det altså næringslivet og turistene som skal skjermes. Det er stor forskjell på å mene at folk ikke skal gi penger, og å mene at folk skal straffes for å gi penger. Jeg gir. Andre gir ikke. Begge deler må være greit. Jeg er glad for å se at partiets gruppeleder, Tor S. Utsogn, tar avstand fra forslaget. Men det var like fullt han som foreslo å fjerne tiggere som ikke kunne gjøre seg forstått på norsk. Et forslag som Høyres Hans-Otto Lund fulgte opp med egne tiggersoner for å begrense bevegelsesfriheten til en gruppe mennesker. Enkle forslag som ikke løser noen problemer.
Jeg kan love dere, Sissel og Steinar, at forslaget om å gjøre meg til en kriminell ikke vil nå frem. Og om en av dere en dag skulle komme i en situasjon der desperasjonen blir så stor at dere må nedverdige dere til å be andre mennesker om hjelp, så ring meg. Jeg lover å hjelpe etter evne. Strekker dere frem koppen, så slipper jeg noe nedi. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg kan og vil. Det valget skal ingen kunne ta fra meg. Fattigdommen i Romania løses ikke ved å tømme gatene i Kristiansand. Kan vi ikke behandle de som kommer hit med litt verdighet, og heller snakke om hvordan den rike delen av Europa kan bidra til å utjevne de store velferdsforskjellene. Forskjeller som er bakgrunnen for at en håndfull mennesker velger å tigge på Markens, bo under broa og grave etter «verdier» i søpla vår.
Eva Kvelland
Bystyremedlem for Venstre