Farlig vennskap?

Bystyrerepresentant Stein Inge Dahn kommenterte forbudet mot Facebook-vennskap mellom lærere og elever i Mandalsskolene i et leserinnlegg i Lindesnes avis 13. desember

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


I sine bestrebelser med å få "Mandal mot toppen" har rådmannen ansatt en håndfull nye sjefer som skal sjefe over alle sjefene i kommunen vår.

Det gjenstår å se om denne utvidelsen av toppledelsen vil gi bedre tjenesteyting til innbyggerne. Men én følge av omorganiseringen har allerede satt Mandal

Facebook - forbud

Foto: Stein Inge Dahn

på det nasjonale nyhetskartet: Fra rådmannskontoret ble det i uken som gikk utstedt dekret om at lærere og elever i Mandal ikke lenger kan være "venner" på Facebook.

Begrunnelsen for denne frihetsinnskrenkingen er bemerkelsesverdig: Man frykter at elever kan finne bilder eller tekst på lærernes Facebook-sider som kan misforstås, eller som kan brukes mot en lærer. Dette kan ikke ses på som annet enn tegn på sviktende tillit til lærernes egen dømmekraft.

Facebook og andre sosiale medier har etablert seg som viktige kanaler for kommunikasjon i samfunnet vårt. Heldigvis er ikke dette arenaer hvor ungdommen regjerer alene. Her kommuniserer samfunnstopper, politikere, næringsdrivende, medlemmer av frivillige organisasjoner — og millioner av enkeltmennesker, unge som gamle, med hverandre hver eneste dag.

En viktig oppgave for alle voksne, også lærere, er å være rollefigurer for den oppvoksende slekt. Derfor er voksnes tilstedeværelse der hvor ungdom ferdes viktig — enten det er som natteravner i bygatene, eller som meningsbærere både i sosiale og tradisjonelle medier. I skolen har lærerne egne arenaer hvor de utfører oppgavene som rollemodeller. For de fleste vil nok sosiale medier derfor anses som unødvendige og upassende kanaler for dialog med elevene. Men bør vi ikke ha tiltro til at kreative lærere som likevel velger å bruke sosiale medier til slik kommunikasjon, gjør det med kløkt og forstand?

Det ligger klart innenfor lederes oppgaver å gi føringer for etikk, også "netiquette". Men det er betenkelig dersom det i korridorene til rådmannsstaben i Mandal fester seg en overdreven tro på at forbud og straff er de beste virkemidlene for utøvelse av ledelse.

Noen av de fremste suksessfaktorene i norsk arbeidsliv er kort avstand og god kontakt mellom toppledelsen og de som har sitt daglige virke "på gulvet". Dette forutsetter gjensidig respekt og åpenhet. Et viktig mål bør være å skape grobunn for kreativitet. Heller enn å forby kommunikasjon

Stein Inge Dahn

med en stor og betydningsfull brukergruppe av kommunens tjenester på Facebook, burde rådmannen og hans mange sjefer kanskje vurdere å søke mer av slikt "vennskap" selv?

Stein Inge Dahn
Bystyrerepresentant Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**