Berlusconi på norsk
A-pressen har nylig budt på Edda Media. Om Medietilsynet finner at dette kjøpet bryter med Medieeierskapsloven, forventer alle at reglene endres. Da vil A-pressen bli helt dominerende innenfor lokalmedia og gi oss et ensrettet medielandskap med LO som en norsk Berlusconi.
Om A-presesen får kjøpe Edda media vil 1,9 millioner kunne lese ANBs lederkronikker i 84 aviser. Demokratiet er helt avhengig av en fri, meningsdannende presse. Med for stor eierkonsentrasjon vil meningsmangfoldet i samfunnet trues. Dette er regimene til Berlusconi i Italia og Murdoch i Storbritannia grelle eksempler på.
Lokalavisene i lokaldemokratiet
I følge en undersøkelse av Mediebedriftenes landsforening før valget i 2007, om hvilket medium man helst fant politisk informasjon i, var lokalavisene på desidert førsteplass med rundt 45 % av mediebrukerne, mens tv var nummer to med bare 15 %.
Mange lokal- og regionaviser har betydelig større opplag enn flere nasjonale aviser, og i leserdekning i sine distrikter er de ofte suverene. Det er lokalavisene som forvalter sannheten i lokalsamfunnet. Derfor er det skummelt dersom A-pressen får tilnærmet monopol på den lokale sannheten i norske lokalsamfunn.
Ensrettet politisk syn
A-pressen er allerede den nest største eieren av medier i Norge med majoritetsandel i TV2, i tillegg til at de allerede har eierskap i 48 lokalaviser. Dette gir Norges nest største nyhetsbyrå, ANB, og Kjell Werners daglige politiske kronikker stor definisjonsmakt for politikken og nyhetsdekningen i landets mange lokalsamfunn. A-pressen er ingen nøytral størrelse. A-pressen har LO som største aksjonær og har bakgrunn fra Arbeidernes Pressebyrå.
Til tross for at A-pressen bedyrer at de ikke vil påvirke avisenes redaksjonelle profil er dette en for stor risiko å ta for demokratiet. Innen- og utenriksnyhetene og lederartiklene vil uansett etter stor sannsynlighet bli hentet fra ANBs rikholdige nyhetsproduksjon. Enkelte større aviser, som har produsert egne artikler og kommentarer om riksnyheter, som Fredriksstad Blad og Varden, kan gå fra å være talerør for sitt politiske syn til å bli talerør for A-pressen.
Det er også en risiko for at store avisdistrikter, som Fredrikstad og hele Telemark fylke, etter oppkjøpet av Edda Media vil gå fra å ha to til én avis. Snart er det bare Bergen og Stavanger igjen med flere vinklinger på det lokale nyhetsbildet.
Eierkonsentrasjon
Sammen med LO vil staten med dette oppkjøpet få større eierkontroll over mediebildet. Ikke bare eier de NRK, men er gjennom Telenor A-pressens nest største eier i A-pressen. Det er problematisk at staten går inn som eier i store deler av medielandskapet, uten at dette skaper større debatt om medieeierskapet i Norge. Enda mer problematisk blir det når staten stiller sin kapital til disposisjon i A-pressen for at Norges mektigste organisasjon, LO, skal kunne dominere norske lokalmedier.
Medietilsynets syn i oppkjøpet må lyttes til når det foreligger. Medieeierskap er ikke en ren konkurransesak. Det handler om rammene for noe av det viktigste i et demokrati; ytringsfriheten.
Dette må Medietilsynet vokte. Hvis regjeringen setter til side lovgivning for å gagne en politisk alliert, og kanskje seg selv på sikt, gjennom å få flere vennligsinnede redaksjoner, så undergraver de lokalavisenes rolle i demokratiet. Det kan også gjøre medielandskapet enda mer ensrettet på sikt, når vi går fra tre store aviseiere til bare to; Schibsted og A-pressen. Dersom reglene endres åpner dette for at Schibsted også kan vokse. Det vil kunne føre til enda større konsentrasjon av eiere i medie-Norge.
Vennetjeneste
Hvis regjeringen endrer lovverket for at kjøpet skal gå gjennom, vil det bære preg av å være en utidig vennetjeneste til en politisk alliert, som bidrar til å spre deres politikk i hele landet. Dette har vi sett i andre land tidligere. Det er misforstått av Landslaget for lokalaviser og fremstående politikere framstille det som gledelig at Edda media endelig blir norskeid igjen. Det er viktigere med spredt eierskap enn norsk eierskap. Berlusconi har ikke gjort godt for Italia, selv om han er italiener. Roar Flåten kan med dette bli Nord-Europas Berlusconi med Telenor og Kulturdepartementet som bisittere.
Haakon Riekeles, Oslo Venstre
Per Magnus Finnanger Sandsmark, Østfold Venstre