ytring av Trond Danielsen
==================================
Anders Westlund svarer i Avisa Nordland den 17. desember på et innlegg av Hans Martin Seip om hvor vidt menneskers aktivitet påvirker klimaet på jorden. Westlund konkluderer med at han ikke tror dette er tilfellet, og at det på grunn av tvilen ikke er verdt å bruke ressurser på. Hele fenomenet omtales i overskriftene som et sirkus; hvis vår felles framtid har blitt til et sirkus så er det vår oppgave å lede klovnen ut av manesjen og vise fagfolk og akademikere veien inn.
Det er bred enighet om at langsiktige naturskapte klimaendringer foregår. Det er det ingen som er i tvil om. Spørsmålet her er om at menneskelig aktivitet påvirker endringene i en slik grad at det medfører sosiale,
geopolitiske og biologiske konsekvenser som vi ikke klarer å håndtere; et spørsmål som overskrider landegrenser og generasjoner. Når politiske ledere skal ta stilling til dette har de to veier å gå: Til de som argumenterer med tro, og de som argumenterer med vitenskap. Den vitenskaplige metode tar en stor den av æren for det velstandssamfunnet vi lever i i dag; skal vi nå gå tilbake til å stole på dogmer for å slippe å gjøre adferdsendringer som muligens skader oss selv og andre? Videre er det et spørsmål om tillit. Den enkelte borger har liten eller ingen mulighet til kritisk å ettergå og evaluere mye av den forskningenen og de påstandene som presenteres. FNs klimapanel har sendt et klart signal til verdens befolkning. Kritikkere oppfordres til å svare med samme mynt: Gjennom vitenskaplig kritikk, teorier og matematiske modeller.
Stadig vekk blir man møtt med argumentet om at vitenskapen vil redde oss ut av denne krisen óg. Dette kan enten sees på som et hvileskjær for ikke å gjøre noe som helst i troen på at ting løser seg av et selv. For oss som bor i den priviligerte del av verden er nok dette langt på vei riktig. Men man kan også ta en mer aktiv rolle og si at man ønsker alternative løsninger for å sikre en bærekraftig utvikling over hele verden. Selv om det kan oppleves som et offer på kort sikt, vil på lang sikt være verdiskapende, bærekraftig og sosialt å dreie vår forskning og teknologiutvikling i en grønn retning. Det er god Venstre-politikk.
Det på mange måter riktig at det er så mye annet som engasjerte personer kan bruke tid, tiltakslyst og energi på en klimaspørsmålet. En rekke andre miljøproblemer kommer dessverre i skyggen for den altoverskyggende klimasaken. Reduksjon av biologisk mangfolk, nedhugging av regnskog, lokal forurensning av luft, vann og jord, og et voldsomt overforbruk som vi i vesten lever svært godt av er alle eksempler på saker som burde kommet høyere opp på dagsordenene. Det triste er bare at dette sjelden er agendaen til de som stiller spørsmål ved menneskeskapte klimaendringer.
—
Trond Danielsen
Bodø Venstre