Lillesand og helhetlig vannforvaltning

Miljøutfordringene står i kø i Lillesand. Allerede i 2002, da planene om ny motorvei var klar, advarte Norsk Institutt for vannforskning ( NIVA ) og andre interessenter mot å lagre sulfidholdig stein i åpne deponier.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Rådene fra NIVA var mange, men å følge disse ville bety mer arbeid og en dyrere løsning. Resultatet, som vi ser nå, blir langt dyrere i lengden.

Lillesand kommune har kanskje ikke ansvaret alene for alt som går galt, men folk må i det minste forvente at kommunen og politikerne er pådrivere for at dette ikke skjer.

Nylig dro planutvalget på befaring til Kaldvell og Heldal. Ikke for å se på sulfidholdig avløpsvann fra Heldal eller den forurensete sjøbunnen, men for å gjennomføre planen om å anlegge en småbåthavn med plass til 60 båter. Selv om det er bred politisk enighet i Lillesand om at kommunen skal bygge flere småbåthavner, var det bare Venstres medlem av planutvalget som stilte seg kritisk til gjennomføringen av planen. Planen er god og en småbåthavn kan være miljøvennlig, men miljøet i fjorden er allerede hardt presset og ethvert tiltak med en grad av miljøbelastning vil virke inn negativt.

Det finnes en haug av konvensjoner, direktiver, regler og lover laget av departementer, direktorater, institutter, fylker og regioner som forplikter kommunene i Norge til å ta et eget miljøansvar. Utfordringen er at kommunen ikke evner å nå de ambisjonene som ligger i regelverket. For å møte utfordringene må kommunen satse på å styrke miljøkompetansen til ansatte og politikere, slik at disse er bedre rustet til å håndtere oppgavene på klima- og miljøfeltet. Vi må også ha flere lokalpolitikere som lytter til råd som gis fra faglig hold og som er genuint opptatt av at kommunen skal forvalte sine arealer og ressurser på en bærekraftig måte.

Signe Idsøe Røed
Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**