Psykiskhelse i Norge

36.000 nordmenn under 30 år er varig uføretrygda eller på arbeidsavklaringspenger. Halvparten av disse er uføre som en følge av psykisk sykdom. I løpet av en 20-årsperiode har tallet uføre under 30 år økt med 20 prosent. Økningen skjer i psykiske lidelser, og tallene er urovekkende. Vi må ta psykiskhelse på alvor.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Maria Th. Liljedal

Foto: Maria Th. Liljedal

Ytring av Maria Th. Liljedal.

I dag er det langt mer tabu å snakke om psykisk helse enn det er å snakke om fysisk helse. Venstre mener dette er problematisk og i høyeste grad uønsket. Det er trist at mange som er rammet av psykiske lidelser opplever det som skambelagt, og kvier seg for å søke hjelp. Forskning viser at èn av tre som mottar uføretrygd for psykiske lidelser sier de aldri har søkt hjelp for problemene sine. Går en for lenge uten tilbud om hjelp, vokser problemene seg større, og en vil trenge mer omfattende behandling

Det er flere ting Venstre mener er viktig for personer som har kommet i den situasjonen at de har fått eller arvet en psykisk lidelse.

Det er veldig viktig at hjelpen er lett tilgjengelig. Mange trenger egentlig ikke noe tilbud i spesialisthelsetjenesten, men ville kunne fått god nok hjelp på et lavere nivå. Problemet er at det finnes svært lite tilgjengelig hjelp der i dag. Å etablere lavterskeltilbud er veien å gå. Her skal man kunne få råd og kortvarig behandling, uten å måtte ha henvisning eller å stå på venteliste. I tillegg må skolehelsetjenesten styrkes, og kompetansen der rundt ungdommers psykiske helse må økes.

Når samhandlingsreformen blir innført får kommunene et større ansvar for helse. Venstre mener at det er viktig at kommunene prioriterer psykisk helsearbeid i like stor grad som fysisk helse, spesielt forebygging og tilbud knyttet til barn og unge.

Psykisk helse

Foto: Microsoft

Mange personer som er berørt av psykiske lidelser opplever det som skambelagt. Dette gjør at mange kvier seg for å søke hjelp, og går lenge uten å få hjelp. Forskning viser at en av tre som mottar uføretrygd for psykiske lidelser sier at de aldri har søkt hjelp for problemene sine. Går en for lenge uten tilbud om behandling, vokser problemene seg større. Det er store ressurser å spare på å ta tak i problemene tidlig, både samfunnsøkonomisk og menneskelig. Derfor vil Venstre at kommunene skal prioritere lett tilgjengelig psykisk helsehjelp for ungdom, gjennom ulike lavterskeltilbud i og utenfor skolen.

Venstre vil derfor at hovedsatsingen innen psykisk helse i årene framover må skje i primærhelsetjenesten. Både forebygging, behandling og rehabilitering bør i hovedsak skje på kommunalt nivå og på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Fastlegen og den kommunale psykiske helsetjenesten må samarbeide tett med helseforetakene slik at all type behandling kan foregå i trygge rammer. Venstre satser sterkt på styring av forebyggende tiltak og avstigmatisering av psykiatriske lidelser.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**