"Men slutt å klage nå da, dere har jo fått nytt sykehjem og nå blir det ny barne- og ungdomsskole på Brøttum". Joda, og kreative sjeler forsøkte å få til at den nye gymsalen kunne bygges slik at den på et evt. senere tidspunkt kunne utvides til en flerbrukshall. Men nei da, da sa ordføreren: "Dere i nord har samlet sett mer gymsalareal enn det Nes har. Nes fikk flerbrukshall fordi de valgte å slå sammen skolene. Dere har flere skoler, og samlet sett mer gulvareal enn flerbrukshallen på Nes". Joda, vi er ikke dumme, vi skjønner at flere små gymsaler blir et vist areal, men det blir vel ikke noen flerbrukshall av den grunn?
Nærskoler eller sammenslåtte skoler?
Ringsaker er en stor kommune, stor geografisk og den største i Hedmark med antall innbyggere. Men med hånda på hjerte, så er det ikke akkurat noen STORE byer her, men det karakteristiske med Ringsaker er bygdene. Ringsakers motto er "Vekst og utvikling". Rådmannen har gjennom flere år påpekt viktigheten av befolkningstilvekst (for å bedre de økonomiske rammeoverføringer fra staten, og dermed en bedre kommuneøkonomi). De senere år er det lagt ned mye arbeid og penger i BY-utvikling, og det har gjennom de siste årene blitt etterspurt hvor det blir av BYGDE-utviklingen? De livskraftige bygdene etterspør ikke gågater og miljøgater med stein fra "langtvekkistan". Vi som bor på bygdene vil ha forutsigbarhet bl.a. når det gjelder skole og helse. Det er vel et tilbud som gjelder alle innbyggere i kommunen. Jeg er ikke imot en skolestruktudebatt, det viktigste for meg er ikke økonomi, men ELEVENS beste. Er det like greit å busse ut av bygda til en større skole? Er det bedre å ha en nærskole? Dette kan vi ta en debatt på, men fokus må være: Til det beste for elevene, IKKE økonomi. (For jeg tror ikke en sparer noe særlig om en velger den ene eller den andre løsningen). Nå er det på tide å se på de store linjene og ikke bare budsjettet for sin enhet for inneværende år. For eksempel: Hvilke kostnader i et større samfunnsperspektiv har det å si at en elev faller fra tidlig i skolegangen? Hvilke kostnader har det på sikt? (La RAUS bestå!)
Hjemmesykepleien på Brøttum
Helse- og omsorg gjelder også for alle når vi trenger det. I neste års budsjett er forslaget at hjemmesykepleien på Brøttum skal flyttes til Moelv. Dette for å spare penger. Hvor mye sparer man? Én vakt i uka, samt 100.000 i leiebil, er svaret som kan leses ut av budsjettet. Har man da regnet med at kjøretiden blir lenger, og dermed overtid? Strekningen man kjører blir lenger og kanskje en ikke har den bilen man har "spart" fordi den er på Sjusjøen? Det er lengre fra Moelv til Sjusjøen, enn fra Brumunddal til Helgøya, så kanskje hjemmesykepleien på Nes skulle flyttes til Brumunddal?
Evaluering av Pleie- og omsorgsreformen
Litt historie:
Kommunestyremøtet i juni 2008, sak 87, ble det vedtatt en omorganisering innen pleie og omsorgssektoren, som sa at antall enheter skulle gå fra 9 til 4. Det var i innstillingen fra komiteen som hadde behandlet dette, sagt at antall enheter burde følge dagens ungdomsskolekretser, altså 5, bl.a. med tanke på geografi. En stor sak det var jobbet seriøst med i lang tid med tanke på økonomi og alle involverte parter. Debatten i møtet derimot gikk på om man skulle kalle lederen for hvert distrikt "Leder" eller "Sjef", HALLO!!! Videre blir det sagt at antall enheter blir bare et tall, det kunne være 3, 4 eller hva som helst, men poenget var å redusere. Vedtaket ble bl.a. at Brøttum og Moelv distrikter skulle slåes sammen, dette er da de to eneste ungdomsskolekretsene som ble slått sammen. Grunnen? Brøttum er jo ikke så stort, også ligger det jo i nordre del av kommunen? Brøttum distrikt er på størrelse med distrikt Nes, både geografisk og antall innbyggere. Vedtaket av saken sa også at denne omorganiseringen skulle evalueres etter 2 år. Det har nå gått 3 og et halvt år. Evaluering? Det er blitt sagt fra Rådmann at dette måtte ses i sammenheng med Samhandlingsreformen, ehh, javel? Så langt har ikke evaluering av omorganiseringen vært berørt av planleggingen av samhandlingsreformen. Akkurat som i skolestrukturdebatt, må også hjemmesykepleie (som for øvrig rådmannen sier må STYRKES i årene fremover) ses på som det beste for BRUKEREN som det nå heter (tidligere kalt; pasienten). Hjemmesykepleien på Brøttum er ikke stor, men det betyr for brukeren at det er færre fagpersoner å forholde seg til, noe som er en stor fordel, både for bruker, lege og sykepleier.
Har rådmannen rådført seg med alle involverte parter, slik som sykehjemsleger, sykepleiere, brukerne og deres foresatte, før han gir råd til kommunestyret som skal vedta dette nå i desember?
Det er en krevende jobb å kutte budsjetter, men ikke la det gå ut over de svakeste, elever og pasienter. Det er fint med teater sal og miljøgater, men jeg tror at for å få "Vekst og utvikling" også på bygdene, så må vi sette FOLK FØRST! Eleven og Brukeren i fokus, og ikke økonomi, TENK LANGSIKTIG!
Stein Glimsdal
Beboer i Nordre Ringsaker, Mesnali
Tidligere kommunestyrerepresentant, Venstre