Venstre vil advare mot den stadige lovfestingen av oppgaver innenfor kommunenes ansvarsområde. Selv om det tilsynelatende kan være gode intensjoner bak å lovfeste et bestemt tiltak, kan summen av alt som lovfestes føre til at kommunenes handlingsrom innsnevres betydelig. Det er en uheldig utvikling for lokaldemokratiet, og det er uheldig når det gjelder kommunenes mulighet til å finne særegne løsninger for sine borgere.
Heller lærere enn frukt
Innenfor skoleområdet har det i de senere år blitt lovfestet en rekke tiltak, blant annet ordningen med gratis frukt og grønt og leksehjelp med ufaglærte på barnetrinnet. Mange kommuner og lokale folkevalgte, ikke minst fra Venstre, har som skoleeiere vært kritiske til disse lovfestingene, og har uttrykt ønske om større grad av lokal frihet for å kunne skape et best mulig skoletilbud og heller prioriterer flere og bedre lærere enn frukt og leksehjelp.
Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag om å innføre en nasjonal lovbestemmelse om lærertetthet i grunnskolen. Venstre deler intensjonen om å sikre skolene tilstrekkelige ressurser for å styrke lærertettheten, og har den største forståelse for at dette er ønsket av mange elever, foreldre og lærere. I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjennomførte blant sine medlemmer i august 2011, svarte hele 40 prosent av lærerne fra grunnskolen og videregående at klassestørrelsen gjør at de i liten grad har mulighet til å følge opp hver enkelt elev og drive tilpasset opplæring.
Mangler 13.600
Norge står imidlertid overfor store utfordringer når det gjelder å sikre tilstrekkelig antall lærere i årene som kommer. Dersom ingenting gjøres vil Norge ha en underdekning på 13 600 lærere innen 2020, i følge en beregning fra SSB i 2007. Venstre frykter at tallene kan bli enda høyere dersom det ikke tas offensive grep for å sikre mange nok lærere i årene som kommer. Uten at man først sikrer at vi har mange nok lærere vil en nasjonal lovbestemmelse om lærertetthet fort bli et slag i løse luften. En lovfesting som ikke følges opp i praksis er ikke verdt papiret den er skrevet på.
Venstre mener derfor at det ikke er aktuelt å innføre en nasjonal bestemmelse om lærertetthet nå — særlig fordi en slik bestemmelse etter alt å dømme bare kan nås gjennom tilsetting av et høyt antall lærere uten godkjent utdanning.
På kort sikt mener Venstre at det er et lokalpolitisk ansvar å kartlegge situasjonen på den enkelte skole, og arbeide for å øke lærertettheten i kommunen gjennom de årlige budsjettprosessene. Dette er et ansvar Venstres folkevalgte vil gå i bresjen for. På nasjonalt nivå bør man snarest innføre en forsterket rekrutteringsinnsats, slik Venstre en rekke ganger har fremmet forslag om i Stortinget. Det må utdannes flere nye lærere, innføres seniortiltak for at flest mulig eksisterende lærere vil stå lengst mulig i jobb og det må rekrutteres nye lærere fra andre yrker ved hjelp av særskilte stipendordninger.
Kommunene må få frihet
På lang sikt er Venstre åpen for å forskriftsfeste en ressursnorm for skolene på kommunenivå. Dette innebærer at det tallfestes en gjennomsnittlig lærertetthet i den enkelte kommune, men at lokale folkevalgte i rollen som skoleeier selv kan definere lærertetthet på den enkelte skole. Dette vil ivareta både ønsket om styrket lærertetthet og økte ressurser til skolene, samtidig som det ikke innsnevrer lokaldemokratiets rammer. Venstre forutsetter at en slik bestemmelse fullfinansieres fra statens side.
Venstre mener at det ikke er et mål i seg selv å lovfeste flest mulig tiltak — snarere det motsatte. Lokale folkevalgtes ombudsrolle er den beste garantisten for å sikre gode tilbud for borgerne i den enkelte kommune. Venstre er en varm tilhenger av at flere oppgaver overføres til kommunene, men vil samtidig sikre at kommunene har en stor grad av fleksibilitet når det gjelder å løse og gjennomføre disse oppgavene. Økt lovfesting av kommunale oppgaver er i bunn og grunn ikke noe annet enn en form for ansvarsfraskrivelse fra statens side.