Se video fra talen nederst i saken.
Venstres leder Trine Skei Grande viste til at regjeringen gjennom seks år har vist at de ganske enkelt ikke har en klimapolitikk som vil redusere utslippene i Norge. De gjennomfører så å si ingen tiltak som reduserer norske klimagassutslipp, men de åpner stadig for at utslippene kan få lov til å øke.
• Les: Venstres klimamelding som Skei Grande la fram under talen til landsstyret.
– Og Jens Stoltenberg er dessverrre ikke alene her. Det overrasker ingen at Frp ikke har noen klimapolitikk. Høyre sier de er opptatt av klimaet, men de vil ikke være med på noen tiltak som faktisk fører til reelle utslippskutt. Det er et stort flertall på Stortinget i dag som ikke har en klimapolitikk, som ikke har noen politikk for å gjennomføre reelle kutt i utslippene i Norge, sa Skei Grande.
Skei Grande mener derfor at det hviler det et stort ansvar på Venstre i klimapolitikken.
– Det er vi som skal sørge for at klima alltid er på dagsorden, og det er vi som skal presse på for at det ikke bare skal prates om klimaet. Det må også gjøres noe. Det er Venstre sitt ærend i klimapolitikken, og om vi ikke tar det, så er det ingen andre som gjør det, sa Skei Grande.
Vi når ikke våre målsetninger
Da Kyotoavtalen ble forhandlet frem, ble det avtalt at Norge skulle få lov til å øke sine utslipp med 1 prosent i forhold til 1990-nivå.
– Vi fikk faktisk lov til å øke våre utslipp, i motsetning til de fleste industrialiserte land. Likevel har vi ikke noen gang vært i nærheten av å klare å nå forpliktelsen vår, sa Skei Grande.
Til sammenligning fikk Sverige lov til å øke sine utslipp med 4 prosent.
– De ligger faktisk an til å ende opp langt under 1990-nivå. Storbritannia forpliktet seg til å kutte betydelig i forhold til 1990-nivå, og med de siste tallene ser det ut til at begge kommer til å klare sine forpliktelser, sier Skei Grande.
Se mulighetene
Trine Skei Grande var tydelig på at det ikke nytter å skremme folk til handling, Vi må selge klimaløsningene til folk, gjennom å vise alt det gode de fører med seg.
– Det å gi landstrøm til skip og det å får biler over på el eller hydrogen, eller å få de reisende over på kollektiv, vil hjelpe veldig på den lokale luftforurensingen i byene i tillegg til å være bra for klimaet. Og her ligger det også ukjente industrimuligheter. Bygger vi opp hjemmemarkedet for elbiler i Norge, så støtter vi også denne industrien og disse arbeidsplassene i Norge, sa Skei Grande.
– Og når vi elektrifiserer den norske sokkelen, så er ikke det bare en kostnad. Mange av leverandørene av teknologiske løsninger og av kabler til elektrifiseringen er norske, og de får på den måten grunnlag for å vokse og etablere flere norske arbeidsplasser direkte, og også indirekte gjennom å opparbeide seg kunnskap som de kan bruke når de etter hvert også kan tilby elektrifiseringsløsninger for andre land. Rensing av Kårstø og Mongstad er en store industrimulighet for norske leverandører. Det er muligheter for bønder som energientreprenører, og muligheten for å gjøre kloakk og avfall om til penger gjennom å fange biogass. Til og med bygninger kan altså bli leverandører av energi. I alt dette skal en være veldig, veldig trangsynt for bare å se klimatiltak som en kostnad! Tvert imot, så er det tidenes industrimulighet, sa Trine Skei Grande.
Fremtidens industri
Tradisjonell innenlandsk industri kan i fremtiden ha et konkurransefortrinn om den kan bli den reneste industrien i verden. Det som er en kostnad i dag blir en innsparing når prisen på CO2-utslipp stiger, og det vil den helt sikkert gjøre.
– Om noen år kommer vi til å ha et overskudd av fornybar energi i Norge, som kan konverteres til verdens reneste industriprodukter, og om vi i tillegg da kan tilby verdens første infrastruktur for fangst og lagring av CO2 fra industri, så vil vi ikke miste industri i Norge — tvert imot, vi vil tiltrekke oss industri fra resten av verden som allerede i dag etterspør muligheten til å produsere varene sine på en renere, mer klimavennlig måte, sa Skei Grande.
– Om vi ikke griper den muligheten i Norge i dag fordi noen politikere har føttene sine for godt plantet i gammel industrisosialisme og strukturkonservatisme, så gir vi ganske enkelt fra oss vår aller største fremtidsmulighet, sa Grande.
Det er fullt mulig
Venstre mener det er mulig å kutte X prosent i forhold til 1990-nivå. Enda flere kutt er faktisk mulig, men innen for det jeg har nevnt nå er tiltak som er relativt lett tilgjengelig og som stort sett også har en klar gevinst som veier opp for eventuelle kostnader. Det rikelig å ta av for å nå klimaforliket, og vi kommer til å jobbe videre for at vi skal strekke oss mot høyere mål enn de 12-14 millioner tonnene som det er blitt enighet om.
I løpet av 2012 er vi blitt lovet at Klimameldingen endelig skal komme. Vi har blitt lovet det tidligere, og den har latt vente på seg, men snart blir regjeringen nødt til å slutte å dra beina etter seg, til å ta de interne kompromissene som de tydeligvis sliter med, og komme til Stortinget med hva de har tenkt å gjøre for å oppfylle klimaforliket innen 2020.
– Da blir det en ny runde mot et nytt klimaforlik. Der kommer vi til å kjempe for å beholde de lovnadene som er blitt gjort, og vi kommer til å jobbe for å gjøre forpliktelsene enda sterkere, sa Grande.
Klimalov
Men Venstre kommer også til å gå inn i de forhandlingene og kreve noe mer.
– Vi krever at det kommer på plass noen virkemidler for å holde denne regjeringen — og kommende regjeringer — i nakken når de sier at de lever opp til sine forpliktelser, men samtidig lar være å gjennomføre nødvendige tiltak, og åpner for å øke utslippene i stedet for å redusere dem, lovet Skei Grande.
– Derfor vil vi jobbe for en klimalov, et konkret vedtak om et utslippstak som vi må ned til, og med innføringen av et kontrollregime som følger med regjeringen og Stortinget år for år og varsler tydelig når det skjer brudd på loven. Vi kommer til å gå til forhandlingene om klimaforliket med visshet om at ingen sak er viktigere å vinne enn klimasaken, og det kommer til å merkes, var Grande sin avslutning i dagens tale til Venstres Landstyre.
Opptak fra kl. 12 00 lørdag 3. desember: Leders tale