En mer ambisiøs videreutdanningsstrategi
Venstre har lenge kritisert videreutdanningssatsingen for lærere her i landet. Kritikken gjelder den praktiske og økonomiske innretningen, som ikke har vært god nok. Ordningen er derfor lite utnyttet. I Troms har bare en handfull lærere kunnet følge det nasjonale opplegget. Alt for mye midler og tid går til reiser til de institusjonene Staten har avtale med. På landsbasis deltar 1450 lærere i år, men det er fortsatt over 1000 ubrukte plasser.
I forslag til ny avtale, som ble framlagt 26. oktober i år, vil Staten gå inn med 50 % av utgiftene, kommunen skal dekke 25 % (mot 40 % i dag), mens den enkelte deltaker skal dekke 25 %, (mot 20 % i dag). Til tross for denne økningen av egenandelen for læreren (tapt lønn), er det et stort framskritt at Staten tar en større andel til fordel for skoleeier. Kommuneøkonomien er i de aller fleste kommuner såpass trang at det ikke har vært lett eller mulig å prioritere kompetanseheving. Troms Venstre vil i denne omgang øke budsjettet for Kompetanseutvikling med en million per år. Området behøver fortsatt en betydelig opptrapping.
Kompetanse for kvalitet og rekruttering
Troms Venstre mener at det fortsatt kan gjøres mer lokalt og regionalt for å tilrettelegge for utdanningstilbud som passer for formålet. Det er viktig at reisetida kortes ned for deltakerne, som gjerne er etablerte voksne med annet daglig ansvar enn bare jobben. Da bør også fordypningsemner ved lærerutdanningene vurderes, ikke minst de desentraliserte.
Skoleeier må framfor alt lage en egen kompetanseplan med ei forutsigbar og frekvent utdanningsordning for den enkelte lærer, som skal ha rett og plikt til å delta. Det vil både sikre kompetanseheving av den enkelte og rekruttering av de beste til yrket.