Tenden utfordret samferdselsministeren på at Salt Smart prosjektet til Statens Veivesen ikke har hatt noen effekt på saltforbruket på norske veier. Et av prosjektets
hovedintensjoner er blant annet å sikre at snøryddingen på norske veier ikke skal gi uakseptabel skade på miljøet, ved å føre en miljøforsvarlig saltpraksis.
– Salt Smart prosjektet er nå avluttet og i prosjektperioden har saltbruken økt hvert eneste år. Det bekymrer meg når vi vet at dette blant annet er svært uheldig for drikkevannskilder, sier Tenden.
Falsk trygghet
Saltede veier gir høyere fart. Saltede veier er mørkere enn hvite vinterveier. Saltet på veiene tiltrekker seg dyr, som slikker saltet. Saltlaken fra veiene fører til glatte dekk og farlige overganger fra saltede veier til vinterveier. Dette viser flere rapporter blant annet fra Sverige.
– Det er kommet en rekke rapporter de siste årene som peker på at veisalt kan føre til mer alvorlige bilulykker, blant annet
fordi farten øker og sikten blir dårligere. Dette er stikk i strid med intensjonen for veisalting som er å gi tryggere veier, sier Tenden.
– Jeg utfordret samferdselsministeren på redusert trafikksikkerhet som følge av saltbruken, men det spørsmålet ble ikke besvart, sier Tenden.
– Det stiller jeg meg undrende til, siden samferdselsministeren senest 3. mai i år sa hun var enig med meg i at overdreven saltbruk kan ha medført ulykker, fortsetter Tenden.
Uheldige virkninger av kontrakter
– Jeg har blitt kontaktet av en rekke personer som hevder at enkelte kontrakter er utformet slik at entreprenøren får betalt per kilo salt som brukes på norske veier. Når økt bruk av salt er direkte koblet opp til entreprenørens profitt, er det kanskje ikke så rart at saltbruken blir ukritisk, sier Tenden.
– Flere har henvendt seg til meg og sagt at de har observert saltbiler opptil fire ganger i døgnet i ti plussgrader, det må det bli en slutt på. Vi må kreve endringer i eksisterende og fremtidige kontrakter som inngås med entreprenørene slik at inntjening ikke er avhengi av forbruk, fortsetter Tenden.
I spørretimen innrømmet ministeren at det hadde blitt inngått uheldige kontrakter, og at det vil ta minst fire år før alle entreprenørene har fått nye og forbedrede avtaler. Det kom derfor ingen løfter om redusert saltbruk de neste fire årene.
Uavhengig tilsyn
– En av utfordringen slik jeg ser det, er at Statens Vegvesen driver kontroll og tilsyn med seg selv. Dette blir som bukken og havresekken og det er uheldig ettersom etaten også må ta økonomiske hensyn. Da er det lett å skyve kostnadene for miljøkonsekvensene over på andre, sier Tenden.
– Isolert sett er veisalt billigste alternativ, men det blir et helt annet regsnkap om vi skal ta med miljøkostnadene, sier Tenden.
Venstre forslo i 2007 et uavhengig veitilsyn, for å unngå en uheldige dobberolle. Forslaget kan dere lese her
Se til Sverige
I Sverige er det gjort politiske vedtak i hele 50 kommuner om at de skal være saltfrie, og i Sverige er forbruket av veisalt kraftig redusert. Samtidig er det innført tilpassede vinterfartsgrenser, og påbud om bruk av skikkelige vinterdekk i vintersesongen. Resultatene fra Sverige viser at alvorlige vinterulykker og antall drepte er redusert som følge av tiltakene.
– Når de klarer det i Sverige, bør vi klare det her også, det handler kun om politisk vilje, avslutter Tenden.