Ordfører – jeg vil begynne med å skryte. Byrådets tiltredelseserklæring er ikke dårlig. Det som er mest gledelig er at sist jeg sto på denne talerstolen hadde vi en byrådsleder som i beste fall var skeptisk til Bybanen. Derfor er det svært gledelig at de tidligere bybanemotstanderne nå presenterer en tiltredelseserklæring som omtaler et fullt utbygget bybanenett.
Problemet med tiltredelseserklæringen er det som ikke står der. Byrådet vil ha bane, men de vil ikke betale for den. Vi kan ikke bygge bybane med tomme ord og luftige løfter. Vi kan heller ikke stå og vente på at staten skal gjøre jobben for oss. Skal vi få bergenserne ut av bilene og opp på skinnene må vi ta grep og gjøre det selv. Det gjør byrådet ikke.
Tiltredelseserklæringen mangler gode svar på de viktige spørsmålene. Den er nedslående lesning for de mange som har det vanskelig og for de få som har det vondt. For de som har vanskelig for å komme seg på jobb fordi de stamper i bilkø har byrådet få løsninger å by på. For de som har det vondt og sakte går til grunne på et nedslitt hospits har byrådet lite hjelp å komme med.
Det er ikke nok at kollektivsatsingen går opp, om ikke biltrafikken også går ned. Restriktive tiltak overfor privatbilismen er den andre siden av mynten som byrådet ikke tør snu. Ordfører — byrådets samferdselspolitikk er et hus hvor den ene veggen mangler.
Byrådserklæringen er blottet for vilje til å begrense bilismen i byen vår. I et misforstått forsøk på å blidgjøre bileiere gjør byrådet at det ikke er ende i sikte på køene som kveler Bergen.
Erklæringen inneholder vakre ord om hvordan Bergen skal vokse til en trygg og levende by som er god å bo i for alle, men byrådet har selv valgt bort verktøy vi vet fungerer. Det er bred enighet om at køprising er veien å gå for å gjøre luften friskere, infrastrukturen bedre og næringslivet mer konkurransedyktig. Likevel sier byrådet nei.
Miljøet er ikke det eneste som blir forbikjørt. Byrådets ruspolitikk er mer av det samme. Det vi har prøvd i 30 år. Det vi vet ikke fungerer. Det sies at definisjonen på idioti er å forsøke det samme om og om igjen og forvente et annet resultat. Jeg skal ikke bruke denne talerstolen til å kalle byrådet for idioter, men ordfører — særlig nyskapende er byrådets ruspolitikk ikke.
Og det er kanskje det som er mest markant i byrådets tiltredelseserklæring. Det mangler ikke på visjoner, men de nye virkemidlene uteblir. Byrådet gjør Bergen mindre enn vi kunne vært. Vi kunne gjort byen vår til et trygt hjem for alle — liten og stor, gammel og ung, fattig og rik. Bergen kan bli et arnested for grønn og bærekraftig vekst, men da må vi som politikere tørre å ta de virkelig store grepene. Ordfører — i byrådserklæringen som ligger foran oss i dag, er slikt mot ikke å finne.