Mange gode tiltak avskaffet av den rødgrønne regjeringen
Venstre mener det under de siste regjeringene, er det gjort en del djerve, flotte, langsiktige og modige vedtak som har sørget for at forskningen har blitt prioritert over tid og fått langsiktighet.
— Fra Jon Lilletuns forskningsfond, fra kravene om rekrutteringsstillinger i forskninga og det prosentvis å tidfeste mål for hvor mye forskning vi skal ha i Norge, til Kristin Clemets gjennomføring av gaveforsterkningsordninga og det vi gjør med SkatteFUNN, som hun gjør om til en ny rettighetslov har fungert godt. Venstre mener det har fungert så godt at det burde ha blitt utvidet, sa Trine Skei Grande
Forskningsministeren mente at Skei Grande kom med en bedrøvelig beskrivelse, og påpekte at de endringer regjeringen har gjennomført har vært en ønsket retning for forskningen.
Betydningen av en forskningsminister
Trine Skei Grande påpekte at Venstre ønsker virkelig å ha en egen forskningsminister som bare skal ha som oppgave å tenke ut nye ordninger for å sikre forskninga og tenke ut nye muligheter for å sikre at vi skal satse på forskning framover.
– Men når det forskningsministeren har gjort, etter forløpere som har tenkt løsninger, er å legge ned det som sikret langsiktighet i forskninga er det vanskelig å se hva ministeren bruker sin stemme til. Vi hadde faktisk trodd at en forskningsminister skulle satse på forskning, ikke legge ned forskninga, sa Skei Grande.
Gaveforsterkningsordningen
Borghild Tenden brukte også muligheten til å utfordre statsråden spesielt på gaveforsterkningsordningen. Statsråden har uttalt at det er "usikkert" om gaveforsterkningen har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning.
– Jeg kan ikke med min aller beste vilje forstå hva statsråden mener med dette. Siden 2006 har nemlig privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,3 mrd. kroner til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten har lagt over 300 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er derfor helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen faktisk har virket. I den grad det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det være at den rødgrønne regjeringen av ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU — og det i en tid der forskningens andel av BNP faktisk går ned. Det er for meg uforståelig, utfordret Tenden.
Statsråden viste til stramme økonomiske tider som begrunnelse for hvorfor regjeringen legger ned ordningen.
Les hele referatet fra spørretimen her. Venstres spørsmål er nr fire.