Trenger vi kvinnelige gründere?

Antallet kvinnelige gründere synker, ifølge en NHO-rapport. Spiller det egentlig noen rolle?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Trine Skei Grande

Trine Skei Grande
Foto: Ukjent

Andelen kvinnelige gründere har sunket med 7,2 prosent siden 2007, og ligger nå på 25,4 prosent. Tre fjerdedeler av de norske gründerne er altså menn, ifølge NHO.

Bildet er ikke helsvart. Det er det aldri. Men når halve befolkningen er underrepresentert, er jeg sikkert på at Norge går glipp av mange gode ideer og fremtidige bedrifter.

Arbeidsmarkedet i Norge er relativt kjønnsdelt. Spissformulert: Flest kvinner jobber i offentlig sektor. Flest menn jobber i privat sektor.

Kvinners overrepresentasjon i for eksempel utdannings-, helse- og omsorgssektoren gir rom for mer gründervirksomhet akkurat her.

Dette er en sektor som skriker etter innovasjon og nyutvikling, og fremtidens velferdssamfunn må spille på lag med det sosiale entreprenørskapet for å løse fremtidens utfordringer.

Offentlige byråkratier er ikke de sterkeste på innovasjon. Som Paul Chaffey skrev i et blogginnlegg for litt siden: «Byråkratier trives best med å gjøre ting innenfor kjente og forutsigbare rammer uten store forandringer».

Jeg tror vi trenger gründere og organisasjoner som får lov til å tenke nytt og kan teste ut helt nye måter å drive vår velferd på. Eksemplene på slik nytenkning er mange. De siste ukene har for eksempel prosjektet «Kjør for livet», som støttes av Ferd Sosiale Entreprenører, vist hvordan det er mulig å gi en ny positiv retning i livet for barn og unge.

For de som virkelig er interessert, handler sosialt entreprenørskap om langt mer enn konkurranseutsetting og skandaløse arbeidsvilkår for ansatte.

Alt for ofte ser vi likevel at politikere ser på private initiativ som motstandere av den norske velferdsstaten. Slik har det aldri vært. Den norske velferdsstaten tok form blant annet ved hjelp av sanitetskvinnenes utrettelige innovasjon og innsats.

At det blir færre kvinnelige gründere skyldes ikke at kvinner har færre gode ideer. Undersøkelser fra blant annet Nordlandsforskning dokumenterer at kvinner som starter egen bedrift lykkes oftere enn menn. Imidlertid er jeg sikker på at gründernes manglende sikkerhetsnett slår spesielt negativt ut blant kvinner.

Gründerne står uten det sosiale sikkerhetsnettet man har som fast ansatt. De sosiale ordningene for gründerne er rett og slett ikke gode nok. Selvstendig næringsdrivende burde hatt de samme rettighetene til syke-, svangerskaps- og omsorgspenger som fast ansatte. Det handler om fulle rettigheter til omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger, blant annet full dekning av sykepenger under svangerskap, full dekning av svangerskapspenger og full dekning av omsorgspenger.

I tillegg er det et markert behov for å forbedre næringsdrivendes rett til sykepenger.

Det er også slik at den vanskeligste tiden for gründeren er oppstartfasen. Dersom nystartede selskap med færre enn ti ansatte fikk halvert arbeidsgiveravgiftet de tre første årene, hadde også dette vært viktig og avgjørende drahjelp.

Samtlige politiske partier er enige i at gründerne er viktige for Norge. Ingen politikere vil si seg uenige i at vi verdsetter de som skaper nye verdier og arbeidsplasser.

Akkurat derfor er det ufattelig at vi ikke er villige til å gi de selvstendige næringsdrivende bedre arbeids- og vekstvilkår.

Trine Skei Grande
Leder Venstre

Bli medlem; Venstre og/eller Unge Venstre.

Tilbake til forsiden.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**