Begrepet grønn vekst brukes stadig oftere. Begrepet innebærer vekst og verdiskaping samtidig som vi tar hensyn til klimaendringene og naturens bæreevne.
Noen ser på klimapolitikk som en kamp mellom politikere og markedskrefter, der bedrifter og markedsøkonomi er motsatsen til et klimavennlig samfunn. Grønn vekst snur problemstillingen på hodet. Klimautfordringene er uløselig uten næringslivet som hovedsamarbeidspartner.
Abelias Paul Chaffey skriver følgende i et innlegg i Dagsavisen. «Den egentlige jobben skal gjøres av næringslivet og av hver enkelt av oss når vi velger energiløsninger, transportløsninger og når vi kjøper varer.»
Her er vi ved kjernen av problemstillingen: Politikere bør levere systemer og støtteordninger som stimulerer til grønn vekst og verdiskaping. Et bedre klima avhenger av at vi spiller på lag med næringslivet og forbrukerne.
Det er tid for statsbudsjett i Stortinget. I løpet av den neste måneden skal Stortinget vedta budsjettetet for 2012. Dessverre kommer heller ikke dette budsjettet til å levere forutsetningene for grønn vekst.
Mulighetene er mange, og med litt vilje burde det vært mulig å få de rødgrønne med på to hovedgrep: Grønn skatt og bedre støtteordninger for fornybar energi.
Poenget med grønn skatt er ikke mer skatt, men riktig skatt. Mindre skatt på ønsket adferd, og mer skatt på adferd vi ønsker mindre av. Det virker.
I neste års budsjett foreslår Venstre en kraftfull omlegging av hele skattesystemet på drøye 5 mrd. kroner: Det bør bli mer lønnsomt å arbeide og eie, samt å drive og investere i norsk næringsliv.
Samtidig bør det bli mindre lønnsomt å forurense eller å la være å omstille virksomheter. Konkret betyr det skattemessig belønning av de som investerer innen klima- og miljøteknologi.
En slik regimeendring ville gjort det uaktuelt med full avgiftsbelegging på biodiesel. Det ville etablert gode vekstvilkår for biodrivstoffprodusenter. I stedet har regjeringen bidratt til å kvele flere klimavennlige bedrifter i oppstartfasen. Feil avgiftspolitikk bidrar til svekket klima, færre nye arbeidsplasser og mindre moderne industri.
Fornybar energi: Norge har vannkraft. Det er bra. Men våre naturgitte forhold, teknologi og kompetanse burde gjort Norge til en verdensledende aktør også innen andre fornybare energikilder. Det er vi ikke.
I stedet er faktum at Norge har et av de dårligste støtteoppleggene for fornybar energiproduksjon i Europa. Det er et paradoks at det er tyske subsidier som skapte veksten i norsk solcelleindustri. Skal vi skape vekst for egen fornybar energi må de norske støtteordningene bli kraftig forbedret. I stedet har vi en regjering som i 2006 skrotet en ferdigforhandlet avtale om grønne sertifikater. Deretter bruker de seks år for å kanskje få på plass en avtale i 2012.
Uten gode og langsiktige rammevilkår flyttes industri, bedrifter og arbeidsplasser ut av Norge. Det var tilfellet med Hammerfest Strøms tidevannskraftverk. Enhver bedrift trenger langsiktighet i rammevilkårene. Uten forutsigbarhet er det svært vanskelig for næringsliv og investorer å tjene penger. Uten forutsigbarhet ingen klimavennlig verdiskaping. Heller ingen grønn vekst.
Trine Skei Grande
Leder Venstre
Bli medlem; Venstre og/eller Unge Venstre.