På Verdens miljøverndag kunne vi konstatere at norsk økonomi er solid, arbeidsledigheten er lav og sysselsettingen øker. Samtidig viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå og Klimadirektoratet at de norske klimagassutslippene øker.
Bunnlinjen for regjeringen klimaarbeid taler sitt tydelige språk: Vi er ikke i balanse i forhold til Stortingets målsettinger om en kraftig reduksjon av klimautslippene i 2020.
Statsminister Stoltenberg er optimistisk, mens miljøvernminister Solheim er skuffet over de røde tallene på bunnlinjen i det nasjonale klimaregnskapet.
Vi skjønner godt at miljøvernministeren er skuffet, men han burde være alvorlig bekymret. Dersom vi studerer tallene bak regjeringens politikk, er det bare å konstatere at Solheim og Stoltenberg er smertelig klar over at regjeringen styrer mot ytterligere økning i klimagassutslippene. Stikk i strid med Stortingets klimaforlik. Ifølge statsbudsjettet for 2011, vil klimagassutslippene i Norge være på 57,5 millioner tonn i 2020 (Nasjonalbudsjettet 2011, kapittel 3.6.4, side 95-96).
Statsbudsjettet dokumenterer en forventet økning i utslippene på 6,7 millioner tonn i forhold til dagens nivå. Dessverre er dette milevis unna klimaforlikets målsetting om at Norges utslipp skal være på 47 millioner tonn CO2 i 2020. Det innebærer at regjeringen nå for alvor er på vei bort fra klimaforliket vedtatt i Stortinget.
Bunnlinjen for regjeringen klimaarbeid taler sitt tydelige språk: Vi er ikke i balanse i forhold til Stortingets målsettinger om en kraftig reduksjon av klimautslippene i 2020.
I store deler av næringslivet er det bedriftsforsamlingen som fører tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. Det er ikke mange bedriftsforsamlinger som ville godtatt et regnskap så totalt ute av kurs. Politikk er ikke det samme som næringsliv, men sammenligningen er likevel relevant. Er man opptatt av klima eller bunnlinje, bør det være en selvfølge at vedtatte beslutninger skal følges.
I E24 ber miljøvernministeren om nye virkemidler, mens han i Aftenposten for tre år siden hadde sekken full. Samtidig kan vi konstatere at det er et år siden Klimadirektoratet skrev om "mange grundige og konstruktive høringsinnspill til utredningen Klimakur 2020", men når Venstre ber om avklaringer på regjeringens klimaarbeid er svarene unnvikende.
Dersom regjeringen vil ha balanse i regnskapet er det bare å sette i gang med tiltak. Virkemidlene ligger tilgjengelige i regjeringens egne dokumenter. De kan begynne med følgende:
1. Oppfylle renselovnadene de har gitt, både på Kårstø og Mongstad.
2. Implementere forslagene som ble presentert gjennom KlimaKur2020.
3. Innføre EUs fornybardirektiv.
4. Redusere skatten på arbeid og øke skattleggingen av klimafiendtlig atferd.
Alternativet er enkelt: Fortsette med nye utredninger og blåse i den røde bunnlinjen.
Trine Skei Grande
Leder Venstre
Bli medlem; Venstre og/eller Unge Venstre.