I formannskapets møte onsdag 16. november kom ordfører Petter Steen jr. med en oppfordring til alle kommunens ansatte om å tenke seg om før de tok del i den offentlige debatten. I fredagens utgave av Haugesunds Avis presiserer ordføreren at han ikke ønsker å kneble noen, og at han ikke gir kommunalt ansatte munnkurv i det offentlige rom. Han sier videre at han ikke hadde rektor Bjarne Nesheim i tankene da han tok ordet i formannskapet. Han understreker at det han ønsker er anstendighet og en bedre tone i debatten.
De ansattes rett til å ytre seg i den offentlige debatten er nedfelt i, og reguleres av, kommunens etiske reglement og kommunens informasjonsstrategi. Disse dokumentene er styrende for i hvilke sammenhenger, og på hvilken måte ansatte og folkevalgte kan ytre seg om forhold i kommunen. Brudd på disse retningslinjene vil kunne danne grunnlag for irettesettelse.
Ordførerens uttalelser er tydelig en irettesettelse av kommunalt ansatte som har ytret seg i budsjettdebatten. Sammenhengen uttalelsen falt i, og ordføreren påfølgende presiseringer levner ingen tvil om det. En slik framgangsmåte er svært problematisk.
For det første er irettesettelsen generell og rammer blindt. Den gjelder alle eller ingen, enten man har brutt retningslinjene eller ikke. Ordførerens uttalelser har verken en klar mottaker eller et klart budskap om hvilken grenseoverskridende atferd som påtales.
Når ordføreren i tillegg vil ha mer anstendighet, er dette et signal om at noen aktører opptrer uanstendig. Anstendighet er et sterkt verdiladet begrep, og enhver uttalelse om anstendighet inneholder en form for moralsk karakteristikk av den eller de uttalelsen er rettet mot. Når disse karakteristikkene gis den form de har fått i dette tilfellet, framstår de i tillegg som et uttrykk for ordførerens subjektive oppfatning av hva som er anstendig.
Ordførerens presiseringer åpner for en forståelse av at ansattes rett til å ytre seg om forhold i kommunen er avhengig av at de ikke «synger falskt». I tillegg til å måtte forholde seg til belastningen med å tale sin arbeidsgiver midt i mot, skal altså de ansatte også måtte tenke på at de skal treffe den rette tonen. Det kan få noen og enhver til å avstå fra å la sin stemme høre.
Sett mot en slik bakgrunn er ordførerens uttalelser et like effektivt middel mot at ansatte ytrer seg, som det et klart uttalt forbud ville ha vært. Dersom det foreligger brudd på retningslinjene, er det en personalsak. Personalsaker skal ikke behandles i generelle vendinger i et offentlig møte, de skal behandles i tråd med gjeldende regelverk. Ingen folkevalgte bør opptre som noen form for «politi for den gode smak» med instruksjonsrett i forhold til hvordan andre ytrer seg.
Ved konstitueringen av det nye bystyret i september, avsluttet ordføreren med en klar melding til de folkevalgte om forholdet mellom bystyret og kommunens ansatte. Innholdet i denne var forbilledlig klart, bystyret forholder seg til rådmannen, og bare rådmannen. I budsjettdebatten har vi dessverre sett at så ikke er tilfelle. Både Høyres gruppeleder og ordføreren selv har gått ut med klare kritiske karakteristikker av ansatte i kommunen.
Dette visert at det i denne type saker er det et klart asymmetrisk maktforhold mellom folkevalgte på den ene siden, og kommunens ansatte på den andre siden. Hvem skal irettesette folkevalgte som bryter de etiske retningslinjene? Det bør derfor ikke forundre noen at det vekker harme hos ansatte når de utsettes for den type karakteristikker det her er tale om.
Det er helt rimelig at folkevalgte bedømmes og forstås ut fra hva de faktisk sier og gjør, ikke ut fra hvilke gode hensikter de måtte ha. Da er det desto viktigere å opptre profesjonelt og prinsippielt, og ikke gå inn i en rolle som vokter av den gode smak.