I politiets eget dokument "Politiet mot 2020" kan vi lese at forvaltningsoppgaver utgjør en betydelig del av politiets virksomhet. Oppgavene gir politiet betydelig kontakt med publikum, og bidrar til politiets sivile preg og lokale forankring. Politiets tilgjengelighet og hvordan publikums behov imøtekommes har stor betydning for den generelle tilliten i befolkningen.
Spørsmålet mitt er egentlig: Hva er den egentlige motivasjonen for forslagene om sentralisering og omstrukturering av politiets tjenester? Det er i hvert fall ikke bedre service, som det argumenteres med. med bakgrunn i "Politiet mot 2020" synes jeg det er gode argumenter her for heller å beholde forvaltningen nærmest mulig befolkningen.
Les hele kommentaren fra Trygve Storrønningen her:
Fra neste høst må alle asylsøkere, bønder, håndverksbedrifter og andre arbeidsgivere til Stokke for å ordne papirer. Bør vi akseptere det?
Det skal bli så mye mer effektivt, sentralt og effektivt. Så langt kan vi fryde oss over kvelds- og helgestengte politistasjoner i flere vestfoldbyer. Og fra neste høst flyttes også forvaltningen. Da må alle i Vestfold til Stokke for å skaffe seg pass. Og våpentillatelser. Kanskje følger også juristene etter.
Utlendingssakene flyttes også til Stokke. I dag behandles disse både i Larvik og Tønsberg; fra neste høst må altså alle asylsøkere, bønder, håndverksbedrifter og andre arbeidsgivere til Stokke for å ordne papirer. Isolert sett er dette selvsagt ikke verre enn at vi kan leve med det, i hvert fall de fleste av oss. Avstandene i Vestfold er tross alt små, men bør vi akseptere å leve med det?
Spørsmålet mitt er egentlig: Hva er den egentlige motivasjonen for forslagene om sentralisering og omstrukturering? Det er i hvert fall ikke bedre service, som det argumenteres med. Kom ikke å påstå at det er bedre service at alle i Vestfold reiser til Stokke for å utføre sitt ærend; til tross for lovnader om at der venter det gode parkeringsmuligheter, togforbindelse og kortere køer — når alternativet er at vi kan få det ordnet i egen by.
I politiets egne dokumenter («Politiet mot 2020», Politidirektoratet 2008) sies det:
Forvaltningsoppgaver utgjør en betydelig del av politiets virksomhet. . Oppgavene gir politiet betydelig kontakt med publikum, og bidrar til politiets sivile preg og lokale forankring. Politiets tilgjengelighet og hvordan publikums behov imøtekommes har stor betydning for den generelle tilliten i befolkningen. Behandling av forvaltningsoppgavene gir kunnskap som både kan og bør anvendes i kriminalitetsforebyggende sammenheng både når det gjelder å avdekke og forebygge straffbare forhold.
Jeg synes det er gode argumenter her for heller å beholde forvaltningen nærmest mulig befolkningen.
Hva er så motivasjonen for slike forslag når det gir politiet dårligere kontakt med befolkningen, med følgende redusert servicegrad, redusert tillit i befolkningen og reduserte muligheter til å innhente informasjon som kan brukes i kriminalitetsforebyggende sammenheng? Alt dette i henhold til politiets egne betraktninger gjengitt ovenfor.
Er motivasjonen politiets økonomi? Jeg tror vi er ved kjernen her.
Politiet har så store investeringer i bl.a. nye datasystemer, at det går ut over antall stillinger i politiet og tilbudet til innbyggerne.
Investeringene må tas innenfor rammen; og dette spiser da opp det Regjeringen påstår de har tilleggsbevilget. Og mer enn det.
Det blir som å si til ungene: Dere får 30 kroner mer til lørdagsgodt — men dere må da også kjøpe lørdagens VG og Dagbladet til meg. Jeg tror ungene kjapt ville lært seg forskjell på bruttoøkning og nettoøkning. Faremo: Ungene hjemme ser tegninga — kan du også se det nå?
Regjeringen påstår at alt går så meget bedre i politiet, mens virkeligheten er ferske politifolk uten arbeid, og at politiet må spare ved å gjøre slike krumspring som unødvendig sentralisering og redusering av service og tjenester. Publikum opplever det ikke som bedre, og årsaken er at ledere i Politiet må velge mellom patruljer og datasystemer, fordi det ikke er nok penger til begge deler.
Feilen ligger ikke i politiets prioriteringer, men i en økonomimodell som gjør det svært vanskelig å kontinuerlig levere et stabilt og ønsket nivå av polititjenester.
Politiets fellesforbunds leder, Arne Johannessen, sier i Aftenposten at Forsvaret har et eget investeringsbudsjett, og at det også i politiet bør være slik at investeringer holdes utenfor driften.
Jeg er helt enig, og vil tilføye at dersom det ikke gjøres slik, blir det svært vanskelig å få til en stabil drift av politiet på et ønsket nivå.
Faremo: La politiet få reell nettoøkning, så vi får politifolk i jobb og så slipper vi redusert tilgjengelighet og umulige responstider samt håpløse og unødvendige lokaliserings- og sentraliseringsdebatter rundt om i landet.
Trygve Storrønningen
Vestfold Venstre