Bakgrunn og historie.
I perioden 2003 til 2007 hadde Ap og Sv flertall i bystyret. Imidlertid startet
samarbeidet med Venstre og Sp om felles budsjetter allerede fra 2004. Fra
sommeren 2004 og fram til i dag har Ap, Venstre, Sp og Sv styrt sammen ved å
vedta et felles budsjett. Krf. var også en del av dette budsjettsamarbeidet ved
behandling av budsjett og økonomiplan for 2007 til 2011 ved behandling av budsjett
for 2007.
I perioden 2007 til 2011 har Sv, Ap, Venstre og Sp samarbeidet på bakgrunn av en
politisk plattform som ble undertegnet etter valget i 2007. Politisk
samarbeidsplattform med regnskap for gjennomføring er vedlagt. ( Vedlegg 1)
På bakgrunn av de felles budsjett og økonomiplanvedtak som er gjort mellom Ap,
Venstre, Sp, Sv og Krf. i løpet av de siste 7 årene har en rekke prosjekter og mål
som partiene hadde i sine programmer gjennomført. (vedlegg 2.)
Etter valget i 2007 ble samarbeidet formalisert gjennom den omtalte
samarbeidsplattformen som kom til ved at partienes viktigste saker ble omtalt og
laget som en handlingsplan for de fire årene vi nå har lagt bak oss.
Posisjoner ble lagt opp på en slik måte at alle partier fikk sine ansvarsområder, og
Venstre tok ansvar for Varaordfører, medlem i formannskap og 1ste. varamedlem,
leder av Hovedutvalg Teknisk, medlemmer i alle hovedutvalg med 1ste og 2dre
varamedlemsplasser. Venstre tok også ansvar for Vekst i Grenland og KS Telemark.
I tilegg ble Venstre representert i flere styrer og råd, samt god representasjon i alle
hovedutvalg.
Likevel har partiene klart å beholde sin egenart og samtidig stått sammen etter
budsjett og økonomiplan er vedtatt i bystyret.
2
Avtale for perioden 2011 til 2015.
ORGANISERING
"All makt i denne sal"
I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets
høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet Der kan
ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»
Johan Sverdrup V, 1872
Partienes selvstendighet:
Partier i samarbeid krever god forståelse og respekt for det enkelte partis egenart.
Derfor vil de enkelte partiers programmer også være førende for det arbeidet
partiene skal gjøre i Skien Bystyre. Imidlertid er de samarbeidende partier enige om å
søke løsninger gjennom samtaler og møter for på den måten å avklare tidlig de
enkeltes partiers behandling av enkeltsaker. Som et grunnlag og plattform for det
videre arbeid vil likevel partiene samles om nedenstående politiske hovedpunkter og
politisk organisering/styring. :
Bystyre – Formannskap – Hovedutvalg
Kommunen skal styres i tråd med kommunelovens bestemmelser om formannskap,
hovedutvalg og saksbehandlingsregler, (KL Kap. 1, 2, og kap. 4 til 14) Det skal være
et klart skille mellom administrasjon og politikk.
ADLU opprettholdes og vitaliseres som hovedutvalg. Ettersom ADLU likevel vil
inneha mindre sammensatt saksmengde og arbeidsbyrde sammenlignet med andre
hovedutvalg reduseres utvalget til syv representanter . Utvalgets mandat gjennomgås
med tanke på å arbeide aktivt og retningsgivende med spørsmål knyttet til god
personalpolitikk, deltidsproblematikk, likestilling i bred forstand, nærvær/fravær,
lærlinger, rekruttering, samt omdømmebygging for Skien Kommune som attraktiv
arbeidsplass. Det er et mål å få intensivert arbeidet med å få rekruttert innvandrere
og funksjonshemmende til lønnet arbeid.
Kommunen skal organiseres med følgende hovedutvalg og Fagnemd for
utmark:
Oppvekst, HO.OP
Næring, Miljø og Kultur, HO.NMK ( Herunder Næringsfond)
Helse og Velferd, HO.HV
Tekniske saker ( HO.TS)
Administrasjons og Likestillingsutvalget ( ADLU)
Fagnemd for utmark (FA.UTM)
Næringsråd. (Skal etableres i samarbeid med næringsforening og andre.)
Rådet for Funksjonshemmede, RÅ.FH
Eldrerådet, ELRÅ
Minoritetsråd/ flerkulturelt utvalg ( Skal vurderes videre)
Visjon
Skien kommune skal av alle oppleves som samarbeidsvillig, åpen og transparent,
ansvarlig og fleksibel. Samspillet mellom kommunen, frivillige og private aktører skal
være preget av gjensidig tillit og transparente avtaler.
3
God økonomistyring er overordnet for å skape handlingsrom for framtidsrettet
politikk. Tjenestetilbudet skal utvikles i takt med samfunnsutviklingen slik at
kommunens innbyggere opplever kvalitet i tjenestetilbudet, Miljøansvaret og
miljøperspektivet skal løftes fram og prege alle saksfremlegg til hovedutvalg,
formannskap og bystyre.
Partiene vil satses på å styrke byens omdømme slik at kommunen blir mer attraktiv
som vertskommune for etablerere og drivere, som hjemkommune for våre
innbyggere og som besøkskommune for tilreisende.
Økonomisk styring:
Økonomisk bærekraft i forhold til oppgaver som skal løses er avgjørende. Den
økonomiske styringen skal være målrettet med klare ansvarsforhold, klar prioritering
mellom formål og nøkternhet når det gjelder nye utgifter. Kommunens utgifter skal
tilpasses inntektene. Det skal oppnås enighet om budsjett og økonomiplan for hvert
enkelt år.
Investeringer og drift.
Skien kommune har vært gjennom en periode på 7 år med store investeringer
innenfor skole, sykehjem, barnehager, kirker og infrastruktur. Når de igangsatte
arbeider med ny Lunde barneskole, opprusting av Menstad U med storhall, Kongerød
skole med storhall, den "røde" skolen, nytt sykehjem på Lyngbakken, Engrav skole,
nye lokaler for Kulturskolen og nytt bygg på Marensro med 12 tilrettelagte leiligheter
for mennesker med spesielle behov ferdigstilles, vil de fleste større
investeringsprosjekter som ble lovet i samarbeidsplattformen være gjennomført.
Kommunen skal være varsom og prioritere sterkt nye store investeringer som
genererer årlige økte driftskostnader. Nye tiltak skal ha budsjettmessig dekning for å
kunne foreslås og gjennomføres.
Eventuell vekst i økonomien (økt handlingsrom) må kanaliseres til delvis å redusere
gjeld, samtidig som voksentetthet i skole og nye ansatte i Helse og Velferd søkes
opprettholdt og øket. Videreutvikling av kommunens tjenestetilbud innen skole og
helse vil bli prioritert.
Nye investeringer/flere sykehjemsplasser
Skien har behov for ytterligere sykehjemsplasser etter at nytt sykehjem på
Lyngbakken står ferdig. Et slikt løft skal gjøres så snart det er klart at Staten bidrar
ytterligere slik som forutsatt i de erklæringer som er gitt fra statlige myndigheter, (full
dekning innen 2015)eventuelt med andre omprioriteringer/utvidelser innen
eksisterende drift som ved å bygge ut eksisterende sykehjem. Kommunen vil bygge
ut omsorgsboliger med livsløpsstandard og lett tilgang til hjemmetjenester i nærheten
av et servicesenter.
Infrastruktur og kollektivtransport.
Innenfor transport skal økt bruk av kollektivtrafikk være et satsingsområde.
Infrastruktur i form av prioritert gjenomkjøring for kollektivtrafikk, fremtidig bybane,
gjennomgående gang og sykkelveger, støtteordninger til kollektivtransport og
4
lignende skal prioriteres og forskutteres i påvente av automatiske bomstasjoner i
Grenland.
I sak om automatiske bomstasjoner i Grenland, som kommer til realitetsbehandling i
løpet av høsten 2011, er store deler av de midler bilistene da bidrar med øremerket
kollektivtransport, økt fremkommelighet for kollektivtransport og næringstransport
samt økt trafikksikkerhet.
Arbeidet med Århusbru og ringvei nord og vest i tråd med bystyrets vedtak forseres.
Landmannstorget skal opprustes til et moderne kollektivknutepunkt.
Kommunen skal ta ansvar ved å tilrettelegge for miljøvennlige løsninger i Skien og
følge opp vedtaket om å delta i Framtidens byer for Skien og Porsgrunn . Ved
utbedring av veier skal det legges til rette for økt bruk av kollektivtrafikk og
framkommelighet for gående/syklende. Gater og fortauer skal ha godt
vintervedlikehold med særlig fokus på områder som er adkomst til offentlig
kommunikasjon og områder som benyttes mye av fotgjengere.
Det skal arbeides for å bygge ut flere gang og sykkelstier og sykkelforbindelsene
Gulset — Sentrum og Skien — Porsgrunn prioriteres. Lokalt skal flaskehalser fjernes
og veistandarden utbedres.
Arealplanlegging.
Kommunen skal samarbeide langsiktig og forpliktende med nabokommuner
vedrørende transport og arealplanlegging. I rullering av arealplanen skal jordvern og
vern av kulturlandskap prioriteres.
Klima og Miljø
Klima og miljø er et viktig tema både globalt og lokalt. I løpet av perioden er det et
mål at alle bydeler og hovedtyngden av kommunalt eide bygg skal være tilknyttet
fjernvarme. Dette gjelder også aktuelle sentrumsgater. Forholdet biltrafikk / bruk av
kollektivtransport er prioritert innsatsområde.
Det er vesentlig at kommunens arbeid med miljø og bærekraftig utvikling rettes inn
på felter hvor kommunen faktisk kan gjennomføre tiltak også på kort og mellomlang
sikt.
Miljø, klimautslipp og fokus på økt gjenvinning vil være områder som skal prioriteres
og gjennomføres hovedsakelig gjennom prinsippet om at " forurenser skal betale" og
ved at det innføres støtteordninger eller redusert eiendomskatt der det
bygges/ombygges med reduserte klimautslipp som mål.
Ved utskifting av den kommunale bilparken skal man fortrinnsvis bytte ut til el-biler
eller andre typer kjøretøyer som ikke bruker fossilt brensel. Enøk i kommunale bygg
skal intensiveres.
Alene eller i samarbeid med andre bygge et anlegg for matavfall for å produsere
biogass.
Klima og energiplanen slik den fremgår i "framtidens byer" for Skien og Porsgrunn
skal følges opp.
5
Jordvern og kulturlandskap
Skien kommune skal håndheve et sterkt jordvern og hindre nedbygging av dyrket
mark. Vi ønsker å ta ansvar ved å tilrettelegge for miljøvennlige løsninger i Skien og
følge opp vedtaket om å delta i Framtidens byer for Skien og Porsgrunn.
Bevaring og vern av kulturlandskap skal og sikre tilgjenglighet og opprydding til
vannfronten og bevare grønne lunger skal følges opp.
Næringsutvikling og Skien sentrum.
Næringsutvikling og satsing på Skien sentrum, må gjøres i nært samarbeid med
næringsdrivende og eiere av næring og bygg i sentrum.
Landmannstorget som kollektivknutepunkt rustes opp og forskjønnes.
Det skal arbeides videre med en jernbanestasjon i fjellet v/Landmannstorget.
Sentrumsplanen for Skien er vedtatt i bystyret. Det er imidlertid viktig å nytte de
muligheter som ligger i planen til økt satsing på boliger i sentrum, og vurdere
mulighetene for å lage gode klimasoner (for eks. tiltak som gjør sentrum attraktiv
også i den "kalde årstid") med fornybar energi.
Kommunen skal være offensive i forbindelse med alle typer næringsetableringer og
være en imøtekommende kommune uavhengig av bransje og hvilken bydel
etableringen skjer så langt sentrale regler gir åpning for.
All virksomhet skal stedstilpasses. Nye næringsarealer må sikres. For å lykkes med
næringsaktivitet i Skien sentrum, vil kommunen samarbeide tett med gårdeiere og
næringsdrivende for å legge rammebetingelsene godt til rette.
Næringsaktivitet i den eldste delen av Skien sentrum må bearbeides særskilt for at
Skien sentrum skal videreutvikles helhetlig. Skien og Grenland skal bli et ledende
miljø i landet hva gjelder forskning og utvikling, produksjon og anvendelse av
alternative energiformer for oppvarming og som drivstoff.
Skien kommune er Telemarks største landbrukskommune og vil vise ansvar ved å
styrke og legge til rette for et lokalt og levedyktig landbruk som kan videreutvikles.
Arbeidet med å gjenskape Skien sentrum som et attraktivt og levende bysentrum skal
prioriteres. Gjennom en målrettet og overordnet politikk som bidrar til: økt antall
boliger og økt handel og næringsvirksomhet i sentrum kan dette realiseres.
Skien skal være en positiv tilrettelegger for et mangfoldig næringsliv, styre i stort og
slippe løs i det små slik at detaljfokusering og byråkrati minker.
Vi må ha en infrastruktur som ivaretar kravet til en miljømessig god og framtidsrettet
byutvikling. Et attraktivt sentrum styrkes av samspillet mellom bolig, handel og kultur.
Det skal tilrettelegges for aktivitet innen kunst og kultur og private initiativ skal ønskes
velkommen.
6
Byen kan forskjønnes ved å ivareta de estetiske verdier som ligger i dagens
arkitektur samtidig som kommunen erkjenner at bruk er det beste vern.
Kultur og kulturinstitusjoner.
Kultur har en egenverdi, er viktig for å binde samfunnet sammen, for å skape
attraktive bosteder og for styrke kommunens omdømme. Det er et viktig mål at
Kulturskolen får gode rammevilkår.
Ibsenhuset skal videreutvikles som den viktige arena vi ønsker Ibsenhuset skal være
for byens kulturliv og som kommersiell konferansetilbyder. Ibsenhuset skal fortsatt
holde et høyt nivå også nasjonalt.
Biblioteket i sentrum må oppgraderes i Ibsenhuset eller annet sentralt sted i sentrum
og ha åpent alle dager.
Integrering og bosetting.
Skien skal ta i mot sin andel i forhold til kommunens størrelse m.h.t bosetting av
asylsøkere i god dialog med UDI. I tråd med vitalisering av, og oppgaver til ADLU
skal det lages rekrutteringsplan for minoritetsspråklige i offentlige stillinger.
Kommunen vil arbeide målrettet for å ivareta alle som kommer som nye innbyggere,
ha fokus på god og relevant norskopplæring og på skolegang.
Kommunen som arbeidsgiver.
De ansatte er en viktig og avgjørende ressurs for å nå oppsatte mål. Politisk og
administrativt skal det samarbeides konstruktivt med alle ansatte og deres
organisasjoner for å tilby gode tjenester til innbyggerne.
Det er et arbeidsgiveransvar å legge til rette for mestring, utvikling og trivsel i en
arbeidssituasjon. Da må også tidsriktig utstyr, hjelpemidler og IT- løsninger være på
plass.
Mer delegering av ansvar og myndighet til ansatte lengre ut i organisasjonen med
klare myndighetslinjer skal gjennomføres.
Økt fokus på fagkompetanse ved ansettelser og å legge forholdene til rette for etterog
videreutdanning skal være med å skape gode effektive arbeidsoperasjoner.
I samarbeid med ansatte og tillitsvalgte arbeide for å redusere antall brøkstillinger.
Målet skal være at alle som ønsker det skal kunne arbeide i større eller i hel stilling.
Skole og Barnehage.
Lærerne er viktigste skole- ressurs. Lærerne må gis bedre tid til å være pedagog og
trygg voksenkontakt og kommunen skal "avbyråkratisere" skolen så langt mulig innen
de rammer og føringer som er lagt nasjonalt.
Gradvis skal det innføres en kompetansehevingsperiode for lærere, det skal tilbys
etter- og videreutdanning og arbeide for økt lærertetthet.
7
Kommunen skal styrke innsatsen mot mobbing i skolen. Det spesialpedagogiske
arbeidet skal organiseres slik at det ivaretar inkluderingstanken.
Standardheving og godt vedlikehold av skolebygg er god investering og dette
arbeidet skal fortsette.
Det er et uttrykt mål at kommunale og ikke kommunale barnehager skal ha like
rammevilkår. Fritt barnehagevalg og løpende opptak tilstrebes.
Helse og Velferd.
Kommunen skal kjennetegnes av god, trygg eldreomsorg med varierte og
brukerrettede tiltak. Hjemmetjenestene skal stå sentralt i tjenestetilbudet og ledelse
og organisering bør kontinuerlig søkes forbedret.
All organisering av velferdstjenester skal baseres på sammenhengen mellom
brukertilfredshet, ansattetilfredshet og god ressursforvaltning. Det skal prioritere mer
midler til etterutdanning og kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren slik at
samhandlingsreformen kan gjennomføres.
Kommunal drift har som fremste mål å utvikle tjenestetilbudet innen vedtatte
økonomiske rammer, i takt med samfunnsutviklingen og slik at kommunens
innbyggere opplever kvalitet i tjenestene.
Kommunen skal ha et variert og sammensatt tjenestetilbud for innbyggerne. I dag
løses mange kommunale samfunnsoppgaver i et samspill mellom kommunen, ideelle
og frivillige organisasjoner og private. Dette skal fortsette på den måten som gir
innbyggerne og kommunen den beste mulige måten å drifte på. Det vil uansett alltid
være kommunens ansvar å sørge for god kvalitet og tilstrekkelig kvantitet i
tjenestetilbudet.
Arbeide for å bekjempe fattigdomsproblemer og bostedsløshet i kommunen skal
prioriteres, bl.a. gjennom etablering av flere bemannede botilbud for rus- og
psykiatripasienter.
Hvordan skaffe handlingsrom
Når prioriteringer som omtalt over skal realiseres er det viktig å se på alle muligheter
for økt økonomisk og organisatorisk handlingsrom. Endringer av tjenestetilbudet,
endring av inntekts og utgiftssystemet, og en skattevekst i tråd med resten av landet
vil gi noen muligheter. Nedenstående ramme viser noen vurderinger som skal
utredes nærmere.
1. Økt skatteinngang og omlegging av inntekts og utgiftsystemet (statlige
overføringer) k
2. Egenbetalinger som øker i takt med inflasjonen vil ikke føre til reduserte
inntekter.
3. Det foregår en utstrakt byggevirksomhet og økning av bygningsmassen totalt i
Skien. Dette vil gi økt volumvekst og kan gi mer inntekter til kommunen.
4. Kommunen eier i dag bygg og boligeiendommer. Det må vurderes i et
økonomisk perspektiv om det er mer lønnsomt å leie enn å eie. Salg av
8
eiendommer og boliger må fortsette slik at midler frigjøres og slik at
mennesker i størst mulig grad eier sine boligenheter.
5. Kontinuerlig vurdere oppgaver og arbeidsmetoder i kommunen med sikte på
mer rasjonell drift og dermed økt handlingsrom.
6. Vurdere nøye om det er enkelte oppgaver kommunen løser i dag som frigjøres
fra kommunens ansvar.
7. Vurdere organisasjonsendringer som frigjør ansatte fra byråkrati til mer
tjenester ute blant innbyggerne.
8. Politiske forskjeller.
Blant de samarbeidende partier er det noen forskjeller i det umiddelbare synet på
konkurranseutsetting av kommunale kjerneoppgaver. Et hovedelement skal være:
Kvaliteten for brukerne skal være minst like godt som i kommunal drift, og at
lønns og arbeidsforhold for de ansatte skal følge kommunalt nivå.
Kommunen skal fremlegge alle fakta og sammenligninger og
forvaltningskostnader til politisk behandling før eventuell sak om
konkurranseutsetting legges fram til behandling. Uansett vil en i slike
sammenhenger kunne registrere at stemmemåten i utvalg og bystyre kan være
forskjellig mellom de samarbeidende partier.
9. Drift av Skien Lufthavn.
Partiene imellom og internt har vært delt i synet på drift av Skien Lufthavn. De
samarbeidende partier tar til orientering at denne saken er vedtatt og avsluttet
med godkjente økonomiske rammer av bystyret. Det vil være alminnelig politisk
behandling dersom rammene må utvides på samme måte som for alle andre tiltak
kommunen drifter. Denne type drift er særlig avhengig av langsiktighet for å
kunne videreutvikles. En vil i slike sammenhenger registrere at stemmemåten kan
være forskjellig ved behandling i utvalg, styrer og bystyre.
10. Frivillige organisasjoner.
Helhetlig ansvar for tilrettelegging og kontakt med frivillige organisasjoner må
synliggjøres sterkere i den politiske organiseringen på samme måte som
lokalutvalgene i dag tilligger Varaordfører. Kommunen skal bearbeide dette videre
i samarbeid med frivillige organisasjoner.
11. Flerkulturelt utvalg/ minoritetsråd.
Dette spørsmålet skal viderebehandles i samråd med innvandrerorganisasjoner.
12. Næringsråd.
Dette skal utredes og etableres i samråd med næringsorganisasjoner og andre.
13. Lokalutvalg- innbyggerpanel.
Lokalutvalgene er viktige lokalpolitiske arenaer i kommunenes forskjellige
geografiske områder. Kommunen skal vurdere muligheten for styrke disses
autoritet ved å delegere avgjørelse i åpenbare lokale saker.