• Les og se pressekonferansen på TV2 politisk.no.
• Les Aftenposten: Velbegrunnet initiativ om data og sykehus
Omstillingene som følge av etableringen av Oslo Universitetssykehus og overføring av pasienter fra Oslo til AHUS er den største omstillingen i det norske helsevesenet som direkte berører pasienter og ansatte. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har hele tiden stilt som krav at disse endringene skal gjennomføres på en slik måte at det ikke går ut over pasientene og kvaliteten på tjenestene.
Manglende forståelse
Regjeringen Stoltenberg og Helse- og omsorgsministeren har ikke tatt kompleksiteten og risikoen ved omstillingen på alvor. Ansvaret er skjøvet over på Helse Sør-Øst og OUS når en er konfrontert med bekymringer fra pasienter og ansatte. Regjeringens manglende forståelse for ansatte og pasientenes opplevelse av omstillingsprosessen har også vært med på å forsterke konfliktene. Det er også kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig infrastruktur som for eksempel felles IKT-systemer. Dette er ikke bare et problem ved OUS, men i hele helsetjenesten.
IKT-satsing
Investeringsnivået på IKT har ligget i underkant av sammenlignbare land. I Sverige var totale kostnader til IKT per innbygger omtrent 40 % høyere enn i Norge. Manglende felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene og hindrer samhandling mellom de ulike delene av helsetjenesten. Helseforetakene kan ikke alene bære kostnaden med en nasjonal IKT satsing i helsetjenesten innenfor dagens investeringssystem.
De fire ikke-sosialistiske partiene mener at risikoanalysene for omstillingsprosessen må ha konsekvenser for gjennomføringen av omstillingen, og at det kan være nødvendig å utsette og revurdere enkelte endringer. På bakgrunn av dette foreslås følgende tiltak:
Fire tiltak
1. Risikoanalysen for omstillingsprosessen må også innebære en vurdering av om de spesialiserte funksjonene fortrenger lokalsykehusfunksjonene og om befolkningsutviklingen er tatt tilstrekkelig hensyn til. Resultater av denne risikovurderingen, herunder tilbakemeldinger fra de ansatte, skal føre til en fornyet gjennomføringsplan, der tempo og endringer tilpasses slik at endringene ikke går ut over sikkerheten og kvaliteten i pasientbehandlingen. Hvis Regjeringen mener at en slik fornyet gjennomgang har betydning for helseforetakenes økonomiske ramme, må det fremmes en sak for Stortinget om dette.
2. Helse Sør- Øst pålegges å styrke den stedlige ledelsen ved de ulike avdelingene.
3. Det etableres en statlig finansieringsordning for IKT satsing i helsetjenesten. Ordningen innbærer at det stilles 10 mrd. kr til rådighet til etablering av felles IKT- infrastruktur og tjenester i løpet av en periode på fem år. Dette gis i form av en rentekompensasjonsordning lik den kommunene får for skolebygg. Beløpet gis som et rentefritt lån som er avdragsfritt de fem første årene. Dermed vil avdragene først starte når en har fått de positive effektene av investeringer. For 2012 vil dette utgjøre 2 mrd. kroner. Ordningen gjelder alle de fire helseregionene. Målet for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren er at pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner i helse- og omsorgstjenesten følges av elektronisk pasientinformasjon. En slik satsing vil ha stor betydning for pasientsikkerheten og for effektivitet i helsetjenesten. Den vil også innebære en nødvendig infrastruktur for samhandling om pasientene.
4. Valg av IKT-løsninger skal styres nasjonalt og det må sikres at systemene fungerer på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene.
Forslaget fra Venstre, Krf, Høyre og Frp finner du her.