Tiltak for flere boliger
Bystyret vedtok nylig at den årlige boligproduksjon i Stavanger skal være 1000 boliger i perioden fram til 2015. I 2010 ble det ferdigstilt kun 437 boenheter. Bystyret har tidligere ferdigbehandlet reguleringsplaner for boliger som ennå ikke er realisert.
Venstre ba derfor allerede det første møtet i det nye kommunalstyret for byutvikling om at vi får en oversikt over større vedtatte reguleringsplaner der det inngår boliger, og en forklaring på hvorfor disse ikke har blitt realisert.
Jeg mener vi må finne løsninger som sikrer at byggemodnede områder raskt kan frigis til utbygging. Vi må unngå å sette krav som innebærer tiltak vi ikke har mulighet til å innfri lokalt, og som dermed hindrer at store områder blir bygget ut. Det er dette som har skjedd i behandlingen av planer for områder på Hundvåg og i Paradis.
I tillegg må flere nye områder klargjøres for boligbygging. Venstre har vært målrettet og fokusert på behovet for fortetting langs båndbyen Stavanger—Sandnes. Det er vedtatt at 70 prosent av utbyggingsbehovet skal skje som fortetting i båndbyen. Vi må fullføre planlegging av områdeplanen Jåttåvågen 2, og ha framdrift i Forusstranden Nord og 2020park. Dette kan gi utbyggere en mulighet til å planlegge med noe større langsiktighet. Venstre har også pekt på behovet for å igangsette flere planprosesser for å se på fortettingsmuligheter i gangavstand fra jernbanestoppene på Jærbanen og langs kommende bybanetrasé. Jeg tror at særlig Hillevåg, langs Fv. 44, peker seg ut som et område vi bør utvikle nye områdeplan for. Det eksisterer allerede en vedtatt kommunedelplan som er et godt utgangspunkt for et slik arbeid.
Variert utbygging, også på Forus
Et av de mest effektive virkemidlene for å påvirke transportutfordringene på Forus, utenom ved å bygge bybanen, er å øke andelen boliger.
Arbeidsplassveksten i Forus-området har i mange år vært større enn boligproduksjonen, og det er ikke en framtidsrettet miljøriktig byutvikling. Jeg tror vi må balansere utbyggingspolitikken vår i større grad enn det som har vært tilfellet til nå. Også i andre områder må byutviklingen preges av at mennesker både kan bo, arbeide og ha tilbud til offentlige tjenester, service og handel. Dette vil urbanisere byen vår på en ny måte og redusere behovet for transport.
Tilgang på boliger er avgjørende hvis regionen vår skal fortsette å utvikle seg positivt. Vi har landets fremste næringsliv innen mange fagområder. Vi lever av verdensledende bedrifter innen petroleumssektoren. Disse og alle underleverandørene har kompetanse som skaper fantastiske verdier og som også vil spille en avgjørende rolle også i framtidens nye energiproduksjon. Bedriftene er avhengige av å kunne rekruttere gode medarbeidere. Disse nye ansatte må vi gi mulighet til å etablere seg her. Det handler om en trygg by, gode oppvekstmuligheter for barn og unge med skole og barnehager, om interessante kulturtilbud og ikke minst nok boliger og transport som sørger for at byen henger sammen.
Kvalitet og kapasistet i kollektivsystemet
Når Sandnes, Stavanger og Sola kommuner driver byplanlegging er bybane hele tiden på agendaen. Stavanger har allerede vedtatt reguleringsplaner som muliggjør bybane langs Fv. 44 og over motorveien på Forus. For Venstre er det å få på plass den skinnegående bybanen nøkkelen til å bygge den framtidsrettede byen. Bybanen er ikke målet, men virkemidlet vi trenger for å få til en arealstrukturering som er nødvendig. Det var dette vi så tydelig i Bergen. I løpet av et halvt år etter åpningen av bybanen var det kommet private prosjekter tilsvarende 3000 boliger og over 600.000 kvadratmeter næringsareal.
Om kort tid vil vi få silingen av trasévalg til politisk behandling. Det skal bli en utfordrende og spennende diskusjon. Ulike trasévalg gir ulike muligheter for utvikling av områder. Et avgjørende poeng blir å skape et effektivt transportsystem der overgang mellom de ulike reisemidlene kan skje på effektiv måte.
Enkelte omtaler det å betjene hovedkollektivtraseene med «gummihjul» som mer fleksibelt og dermed mer fornuftig enn en skinnegående løsning. Jeg tror man må være klar over at det ikke er dagens busser en såkalt busway-løsning handler om. «Bus rapid transitt» (BRT) beskriver dette bedre. BRT er ikke sammenlignbart med dagens busser.
Terskelen for når vi trenger den kapasiteten til å transportere nok mennesker som bybanen gir oss, inntreffer allerede i 2023. Dette er ikke lenge til. De valgene vi gjør i dag, avgjør hvordan situasjonen blir i morgen. Jeg tror manglende vilje til beslutninger er det eneste som kan skade vår regions framtidsutsikter. Det er komfort og kvalitet, ved siden av kapasitet, som må være det avgjørende. Målet må nemlig være å etablere et nytt kollektivtransportsystem som kan konkurrere med privatbilen. Skinnegående bybane vil klare det.
Klimapolitikken må være fundamentet
Det å erkjenne klimautfordringene er fundamentet for en framtidsrettet byutviklingspolitikk. Klimagassutslippene fortsetter å øke. Vi vet ikke hvor mye temperaturen kommer til å stige, og vi vet ikke fullt ut hva som blir konsekvensene av dette. Norge har grunn til å frykte at klimaendringer vil gi mer ekstremvær der blant annet nedbørsmengdene øker betydelig. Planlegging av boliger og transport må basere seg på at utslippene skal reduseres. I tillegg må vi også tilpasse samfunnet vårt til klimaendringene som rammer oss. Boligbygging og transport må samordnes slik at vi skaper en klimavennlig framtid.
Denne kommentaren har vært publisert i Rogalands Avis, her >>