Det er ofte fokus på knapphet når vi hører om omsorg og velferd i media og politisk debatt. Knapphet på tid, knapphet på penger og personell, knapphet på sykehjemsplasser. De kommunale omsorgstjenestene har i dag en omsetning på 78 milliarder kroner årlig. Det er helt nødvendig med utvikling og nytenking i måten tjenestene utføres og organiseres for å møte økende behov. I tillegg er det også store muligheter i teknologiutvikling. Velferdsteknologi er tekniske løsninger som styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjon. Dette har vært et tema det er lite politisk diskusjon om utover tabloide besvergelser om at man ikke kan erstatte pleiere med teknologi. Venstre bør ta tak i dette mer offensivt enn noen andre partier til nå har gjort.
Barack Obamas tidligere stabssjef Rahm Emanuel sa om finanskrisen at en "må aldri kaste bort en krise". Store utfordringer gir oss muligheten til å tenke nytt og finne andre løsninger på utfordringene vi har. Ved siden av at antall eldre i Norge øker i årene som kommer er det stadig flere under pensjonsalder som får hjelp med pleie og omsorg av det offentlige. Mange er unge funksjonshemmede som ønsker å leve et selvstendig liv på linje med andre. I sum tilsier økningen av både yngre og eldre med behov for omsorg et stort press på hjelpeapparatet. Teknologi skal aldri erstatte de varme hendene, men kan bidra til rett bruk ressurser, og mer selvstendighet for brukerne. En dansk analyse antyder at en femdel av omsorgstjenestens oppgaver kan løses helt eller delvis ved hjelp av teknologi. Dette kan bidra til at borgere med omsorgsbehov får leve mer selvstendige liv, og ikke blir avhengig av andre mennesker for å få mat og medisiner, for å pusse tennene eller gå på toalettet. Til sist kan velferdsteknologi bidra til raskere kontakt mellom hjelpere og omsorgsmottakere ved akutt sykdom eller ulykker.
Innen velferdsteknologi er det også store uutnyttede muligheter for næringsutvkling i Norge. For et næringsvennlig parti som Venstre bør dette være interessant. Det finnes en del bedrifter innen IKT-næringen i Norge som utvikler slik teknologi, men lite innenfor andre sektorer. Samtidig er kompetansen liten i norske kommuner, og siden hver kommune har ansvar for sitt eget omsorgstilbud er etterspørselen og innkjøpene små og oppdelt. Rapporten "Velferdsteknologi for fremtiden" utarbeidet på oppdrag fra Næringslivets hovedorganisasjon og fagorganisasjonen TEKNA peker på at man i Norge har rom for store forbedringer innen velferdsteknologi og at det er stort potensiale for eksport og sysselsetting dersom man tar grep nå. I Danmark har man løst mange av de samme utfordringene som vi har i Norge ved å sette av penger i nasjonale fond og ved å satse på informasjonsutvikling mellom kommuner, bedrifter og forskningsmiljøer. H.C Andersens hjemby Odense har de siste årene satset stort på velferdsteknologi. Blant annet har byen et eget "Center for robotteknologi" som utvikler og prøver ut teknologiske løsninger samtidig som de kobler sammen leverandører med både offentlige og private kunder. Denne typen satsning bør vi la oss inspirere av i Venstre, for å bidra både til teknisk og organisatorisk innovasjon i omsorgstjenesten og nye muligheter for norske bedrifter.
At det er store muligheter innen velferdsteknologi betyr ikke at den løser alle problemer. Tvert i mot er dette kun en del av en større løsning der fokus vil være på aktiv omsorg fra det offentlige og støtte til frivillige ressurser og familiens omsorg. Mulighetene som finnes betyr heller ikke at det ikke er betenkeligheter. Venstre er et personvernparti og vi har med god grunn vært skeptiske til forskjellige overvåkningsløsninger av personer med mental svikt, på grunn av inngrepet dette er ovenfor den enkelte og mulighetene for misbruk. Men nyere teknologi løser mye av dette ved at den først muliggjør overvåkning når det er grunn til bekymring og kun da, for eksempel ved å ha definerte områder eller tidspunkter der personen kan bevege seg fritt. Bruk av tekniske løsninger som erstatter personlig hjelp med for eksempel mat og medisiner eller personlig hygiene kan føre til at man mister mennesklig kontakt. Det kan også tenkes at helsepersonell ikke kommer til der de bør være til stede for å observere og sette inn tiltak. Særlig hos personer med mental svikt kan dette være problematisk. På den annen side vil slike hjelpemidler gi betydelig økt selvstendighet og muligheter for deltagelse i samfunnet på lik linje med andre for yngre med varig funksjonshemning eller sykdom. Fordi både utfordringene og mulighetene er mange og spenner over mange samfunnsområder er det viktig å ha en gjennomtenkt og balansert debatt om velferdsteknologi slik at den brukes rett. Det man likevel ikke kan gjøre er å gjemme seg for utfordringene eller mulighetene som ligger i teknologien.
Venstre bør ta tak i debatten om velferdsteknologi på en annen måte enn andre partier har gjort. Vi bør gå inn i de etiske og praktiske utfordringene og gjøre velferdsteknologi til en del av løsningen på utfordringene for velferdssamfunnet.