Politisk medlemskap er en synkende trend i Norge. Flere og flere svarer at de er lite interessert i politikk, og mange mener at det politiske landskapet i Norge er kjedelig og grått. For det mindretallet av interesserte er opplevelsen en ganske annen. Et typisk medlem, er en typisk vanlig borger som har funnet veien til å kunne påvirke hva som skjer i samfunnet rundt seg. Det er, for mange, vanskelig å forestille seg at politisk engasjement skal kunne føre til noe produktivt i et såpass byråkratisk og tungt demokrati. For de som er medlemmer, ligger det til grunn en vilje og en interesse for borgeres rettigheter, kår og muligheter. En politisk engasjert person ser muligheter der en uinteressert har gitt opp.
Å være medlem i et parti
De fleste partier har aktive medlemmer. Det er de aktive medlemmene som styrer og løfter partiet. For de mest aktive medlemmene er valgkamp, valg, program og kommunebudsjett, noe av tingene en kan glede seg til. Et aktivt medlem har ofte et ønske om å løfte og fremme sitt partis politikk, og sørge for at partiets meninger blir sett og hørt i konkurranse med de andre partiene. Aktive medlemmer jobber litt, men ikke mye, med politikk til daglig. Ofte har det aktive medlemmet et styreverv å skjøtte, eller et offentlig politisk verv. Som aktivt medlem og lokalpolitiker bruker man alt fra 1-3 timer i uka på politikk, og de fleste starter på bar bakke uten forkunnskaper om hverken kommunedrift eller politisk saksbehandling. I de fleste lokallag er mellom 5 til 30 % aktive medlemmer.
Den største delen av et politisk parti er likevel de medlemmene som ikke er aktive, men som bidrar i form av medlemskontigent eller ved å stå på partiets valgliste. Disse medlemmene er svært viktige for et parti. Det er mange som ønsker å støtte partiet, men som ikke har tid, eller som ikke ønsker, å være aktive politikere. Disse medlemmene gir allikvel partiet tyngde og muligheter i form av antall.
Som medlem, uansett type, er alt frivillig og åpent. Det forventes ingenting av et medlem, utover at det betales en årlig kontigent. Når du melder deg inn i et parti får du som oftest et velkomstbrev og en epost fra lederen, som spør deg om hvor aktiv du ønsker å være.
Styremedlem
Alle politiske partier har et styre på hvert nivå. Som eksempel kan vi nevne Venstre, som har et lands-(og sentral)styre, Vestfold Venstre som har et eget styre, og Sande Venstre som har sitt eget styre. Alle disse nivåene av partiet styrer seg selv, med støtte, innspill og noe føringer, fra de andre nivåene.
Blant et partis medlemmer velges det på hvert (eller annenhvert) årsmøte, et styre. Kandidater til valg nomineres, eller lanserer seg selv. Et styre består som oftest av en leder, nestleder, sekretær, øknomiansvarlig/kasserer, en eller to ordinære styremedlemmer, og et antall varaer. Å ønske medlemskap i styret, betyr at du ønsker en litt større porsjon ansvar og at du vil være med å gjøre en jobb når det gjelder å løfte, organisere og hjelpe partiet fremover.
Å være styremedlem er et arbeid som krever noen få timers arbeid i måneden. De aller fleste kombinerer dette enkelt med arbeids- og familieliv.
Politiker
Wikipedia beskriver begrepet slik: “Politiker (av gresk polis) er en person som deltar aktivt i politisk beslutningstaking og har politiske verv. Personer som har rent administrative stillinger (som byråkrater) regnes ikke som politikere. Oftest refererer begrepet til personer som politiske verv som hovedinntektskilde (“heltidspolitiker”).“.
Å være lokalpolitiker vil si at du er vervmessig engasjert i lokalpolitikken. Et medlem av kommunestyret kan vi trygt kalle en politiker eller lokalpolitiker. Det samme gjelder folkevalgte medlemmer av lokale råd og utvalg.
En politiker har et større snev av interesse for politikk en den gjennomsnittlige Jonas. En politiker bruker noe tid på å sette seg inn i hvilke saker det jobbes med i kommunen, hva borgerne mener og hvordan kommunen best bør styres fremover. Dette er et deligert ansvar fra borgerne, som enhver god poltiker bør anse som en viktig oppgave og privilegium.
For å få politiske verv, og bli politiker, kreves ingen utdannelse eller kompetanse. En politiker er en folkets mann og representant. Foran hvert valg utarbeider partiene lister, og det er ved å stå på en slik liste man velges til kommunestyret, fylkestinget eller stortinget. For å komme på listen må man enten lansere seg selv, eller bli lansert, som kandidat. De fleste som ønsker å stå på den øvre halvdel av en valgliste til et kommunevalg, får det. Dersom det er trangt om plassen, og mange ønsker å stå på lista, er det nominasjonskomiteen, og til slutt partiets medlemmer ved avstemmning, som avgjør rekkefølgen og listens endelige utforming.
Å være politiker er et arbeid som krever noen få timers arbeid i uka. De aller fleste kombinerer dette med arbeids- og familieliv på en grei måte.