Sammen med de øvrige opposisjonspartiene foreslo derfor Venstre å innføre formannskapsmodellen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Forslaget ble nedstemt av AP, Høyre og KrF.
Andre N. Skjelstads innlegg
Nord-Trøndelag Venstre har vært motstander av parlamentarisme i Nord-Trøndelag fylkeskommune siden dette ble lansert før 2003, og vi vil igjen foreslå at vi går over til fylkesutvalgmodellen. Venstre mener at fylkesutvalgmodellen sikrer den beste demokratiske styringen av fylkeskommunen.
Den sikrer bruk av åpne møter gjennom hele den politiske behandlingsprosessen og involverer posisjon og opposisjon i alle politiske organer. I tillegg til dette har Venstre tre hovedargumenter mot parlamentarisme på fylkesplan.
For det første. Parlamentarismens bruk av et lukket møtesystem sikrer ikke fylkeskommunens legitimitet. Parlamentarisme fører til mer fokus på partimotsetninger enn på sak. Når man argumenterer med at velgerne lettere skal klare å se skillelinjene i et parlamentarisk system, tror jeg de tar rimelige feil.
For det andre. Fylkesutvalgmodellen sikrer politisk konsensus. I et lite fylke som Nord-Trøndelag må vi arbeide i felles retning. Det sikrer ikke parlamentarismen. En fylkeskommune har ikke en struktur som tilsvarer forholdet mellom storting og regjering. Stortinget har sin administrasjon og
departementene har hver sine. På fylkesplan har fylkesrådet overtatt hele administrasjonen fra fylkestinget, politisert den, innført et lukket beslutningssystem og gjort tilgangen vanskeligere for opposisjonen. Komitearbeidet på Stortinget har en helt annen flyt enn engangsbehandlingen i komiteene på fylkestinget som vanligvis møtes bare en gang foran hvert fylkestings som møter 5 ganger i året.
For det tredje. Parlamentarismen fører til en kostbar politisk sektor i Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Fylkeskommunen har i realiteten smalere førstelinjeansvar enn en kommune. Etter at staten overtok spesialisthelsetjenesten fra kommunene, noe som førte til en kraftig barbering av fylkeskommunens oppgaver, fant likevel Arbeiderpartiet ut at vi trengte flere heltidspolitikere i dette fylket — ikke færre. Godtgjørelsesbudsjettet økte, for å slippe den slitsomme debatten om godtgjørelse og ansvar. Med det førte mindre offentlighet, mindre politikk og mindre demokrati.
Hvor er demokratiforståelsen og demokratidebatten? Gjennom media har parlamentarisme-tilhengerne i lang tid snakket om de demokratiske sidene med parlamentarismen. Men hvor er demokratidebatten? Fylkesordfører — i morgen skal fylkestinget diskutere det nye fylkesrådets politiske plattform som har 140 punkter. Jeg vil ikke foregripe den debatten, men det er et stort paradoks at det nye fylkesrådets politiske plattform ikke nevner styrking av lokaldemokratiet med et ord. Det er ingen konkrete forslag i den plattformen for å styrke demokratiet i forhold til det vi har fra før.
Ingen punkter i plattformen vil bekjempe en lukket møtekultur eller legge til rette for økt deltagelse for innbyggerne i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Dette vitner om et fylkesråd som er seg selv nok, og fylkespolitikere som er seg selv nærmest.For Venstre er mindretallets rettigheter og borgernes muligheter demokratiets styrke. Den nye flertallskonstellasjonen tar ikke innover seg den utfordringen.
Erfaringen etter 8 år med parlamentarisk styringsform i Nord-Trøndelag fylkeskommune, har også vist at de demokratiske prosessene internt i de politiske partiene har blitt svekket av den parlamentariske styringsformen.Med parlamentarisk styringsform er de reelle beslutninger angående en sak tatt, når saken blir offentlig kjent. For menige medlemmer i partiene, kanskje
til og med menige fylkestingsrepresentanter, vil det dermed være for sent å påvirke beslutningene, når de blir kjent med saken. Det er dermed reellt sett fylkesrådene og gruppelederne som legger de avgjørende føringene for sine partier, og ikke partiene som legger de avgjørende føringene for guppelederne og fylkesrådet. Dette i motsetning til en fylkesutvalgsmodell, hvor partienes
politiske prosesser i hovedsak starter, når saken med fylkesrådmannens innstilling blir offentlig kjent. Dermed kan partienes medlemmer delta i sine partiers beslutningsprosesser, frem til de reelle beslutninger i saken blir fattet.
Venstre vil styrke lokaldemokratiet og ha et demokrati basert på mest mulig uavhengighet og åpenhet. Venstre mener at de politiske avgjørelsene i samfunnet skal tas av folkevalgte organer. Folkevalgte organer hvor både posisjon og opposisjon er representert. Det forutsetter at vi må fjerne denfylkeskommunale parlamentarismen.
Les hele saken i Trønderavisa.