Tjenester foran parlamentarisme

Troms Venstre har konsekvent vært imot parlamentarisme på fylkesplan og vil igjen foreslå at man går over til fylkesutvalgsmodellen fra 2011, skriver gruppeleder Roar Sollied i et innlegg.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Tjenester foran parlamentarisme
Av Roar Sollied, fylkestingsrepresentant for Venstre

Troms Venstre har i sitt program konsekvent vært imot parlamentarisme på fylkesplan, og vil på tirsdag igjen foreslå at man går over til fylkesutvalgsmodellen fra 2011.

Venstres hovedargument mot parlamentarisme på fylkesplan er at fylkeskommunen ikke har en struktur som tilsvarer forholdet storting/regjering: Stortinget har sin administrasjon og departementene har hver sine, mens på fylkesplan har fylkesrådet overtatt hele administrasjonen fra fylkestinget, politisert den og gjort tilgangen vanskeligere for opposisjonen. Komitearbeidet på Stortinget har også en helt annen flyt enn engangsbehandlingene i fylkeskomiteene, som vanligvis bare møtes en gang foran hvert fylkesting, fire ganger i året.

Klarere politiske linjer?
Parlamentarisme fører til mer fokus på partimotsetninger og konstellasjoner enn sak, og det tar i seg selv mye tid. Når man argumenterer med at velgerne lettere skal klare å se skillelinjene i politikken i et parlamentarisk system, tror jeg de tar rimelig feil. Og det ble slett ikke enklere da Høyre, Arbeiderpartiet og KrF havnet på samme innelag for to år siden, noe de nå legger opp til å fortsette med. Ikke noe galt i det samarbeidet, men det kunne man også fått til uten parlamentarisme.

Hurtigbåtsaka er et glimrende eksempel på at velgerne ikke oppfatter hvem som har ansvar og skyld: Folk er i harnisk over hurtigbåttilbudet, men gir hele fylkestinget skylda, eller forrige fylkesråd (med samme partier), eller visse enkeltpersoner (ikke partier), og man velger sågar disse politikerne inn på ny!

Styring i forhold til oppgaver
Fylkeskommunen har i realiteten smalere førstetjenesteansvar enn en kommune. Etter at Staten overtok spesialisthelsetjenesten (70% av fylkesbudsjettet), fant likevel AP på at vi trengte flere heltidspolitikere i dette fylket, og ikke færre. Man anonymiserte samtidig et korps av kompetente folk i etatene. Godtgjørelsesbudsjettet økte, og for å slippe den slitsomme debatten om godtgjørelse i forhold til oppgaver og ansvar, vedtok man en automatisk kobling til 72% av statsrådenes lønn. Så kan man skylde på Stortinget i fortsettelsen når godtgjørelsene øker, istedenfor å ta lokalt ansvar i forhold til oppgaver og økonomisk bæreevne.

Mer fokus på tjenester
Troms Venstre viser i alternativt budsjett at man heller kan bruke mer på vegvedlikehold, kompetanseheving av lærere, tannhelse med mer. Troms Venstre vil igjen foreslå å gå over til fylkesutvalgsmodellen. Det vil bli nedstemt av påtroppende innelag; AP, Høyre og KrF, og kanskje FrP.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**