Erik Roth Nilsen går i Moss Avis hardt ut mot det han kaller et «kostbart eksperiment med risiko for snevert fåmannsvelde i byrådets bakrom». Videre hevder han at det ikke bare er «ihuga sosialdemokrater» som stiller spørsmålstegn ved parlamentarismen som styreform.
I Norge utviklet parlamentarismen seg fra midt på 1800-tallet og ble formelt og reelt fastslått i og med riksrettsdommen mot ministeriet Selmer i 1884; Stortinget ble imidlertid først senere fullt demokratisert gjennom allmenn stemmerett for menn i 1898, og for kvinner i 1913.
Et demokrati trenger ikke nødvendigvis å ha parlamentarisme, eksempler på dette er USA og Sveits. Parlamentarisme betyr heller ikke at det trenger å være et demokrati. Man kan godt tenke seg at en nasjonalforsamling velger en regjering, men at denne nasjonalforsamlingen ikke er valgt gjennom allment valg.
I Norge var perioden 1884-1918 preget av flertallsparlamentarisme og av et topartisystem. Fra 1918 til 1940 var det et flerpartisystem og samtlige regjeringer var mindretallsregjeringer.
I tiden etter 1905, fram til endringen av grunnloven i 2007 fungerte parlamentarismen som konstitusjonell sedvanerett i Norge. Parlamentarismen ble derfor ikke formelt innført i Norge før 2007.
Få har så langt jeg har oversikt stilt spørsmålstegn ved denne styreformen på nasjonalt plan. Hvorfor blir det så mye annerledes når denne styringsformen etableres på kommunalt nivå? Men nå fremstiller Nilsen parlamentarismen som en noe tvilsom styringsform.
Oslo innførte kommunal parlamentarisme allerede i 1986 med et unntak i kommuneloven. Andre kommuner fikk ikke lov til dette før den nye kommuneloven ble innført i 1992, en lov som gav kommunene større mulighet til å bestemme styreform selv, dette innebar at også andre kommuner (og fylker) kunne innføre parlamentarisme. Nordland (1999) var den første fylkeskommunen som innførte parlamentarisme. Siden har Bergen (2000) og en rekke fylker innført parlamentarisme med byråd/fylkesråd. Byrådet/fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering og utgår av bystyrets/fylkeskommunestyrets flertall.
Moss Venstre har i sitt valgprogram for perioden 2011-2015 sagt: «Venstre mener det er behov for en bedre synliggjøring av det politiske ansvaret i Moss. For å ansvarliggjøre partiene som til enhver tid sitter med makten ønsker Venstre å innføre parlamentarisme. Ordningen med et byråd som utgår fra et flertall i bystyret vil gjøre det enklere for velgerne å plassere ansvaret for politikken der det hører hjemme. Det vil også føre til sterkere politisk styring og kontroll over kommunens virksomhet, og fjerner politikernes mulighet til å skylde på administrasjon og rådmann når noe er galt».
Enkelt forklart vil Moss etter at de fire borgerlige partiene kom til enighet, styres etter samme prinsipper som Norge. På samme måte som landet har en regjering, vil Moss få sin egen byregjering, eller byråd som det kalles.
Norges regjering ledes av en statsminister. Byrådet skal ledes av en byrådsleder. Norges regjering består av 19 statsråder. De borgerlige partiene i Moss har sagt at de vil ha tre byråder.
Disse byrådene vil ha ansvaret for hver sine felt i den kommunale forvaltningen. Og det er her den viktigste forskjellen ligger: Disse byrådene vil ha både den politiske, faglige og administrative myndighet for sitt felt. Disse byrådene kan gripe rett inn i de daglige prioriteringene, i for eksempel skole eller eldreomsorg.
I dag kan politikerne kun komme med overordnede generelle prioriteringer som må gå igjennom rådmannen.
Derfor hilser Venstre parlamentarismen velkommen som styreform i Moss.