Frihet gjelder også barn
Venstres kjerneverdier kan oppsummeres med "individets frihet og sosialt ansvar". Det er mange barn som mister sin personlige integritet og sin personlige frihet fordi de utsettes for omsorgssvikt.
De vokser i stedet opp i frykt og ufrihet. Dette gir ofte langvarige og alvorlige konsekvenser for mulighetene til å leve et godt og utviklende liv. De er fratatt sin frihet, og da må samfunnet ta ansvar!
Åpenbare sammenhenger
I boka "Hvordan krenkede barn blir syke voksne", tar spesialist i allmennmedisin, Anna Luise Kirkengen opp høyst relevante, men dessverre altfor oversette årsaker til både psykisk og fysisk sykdom. Krenkelser i barndommen kan gi uforståelige fysiske smerter som voksen. Det blir ofte kalt "diffuse" lidelser, men de har alltid en helt logisk forklaring om man bare vet hvor man skal lete etter svarene.
En slik viktig årsaksfaktor er omsorgsvikt. Det kan være vold i hjemmet, seksuelle overgrep, fraværende omsorgspersoner, psykisk press osv. Listen kan gjøres mye lenger. Barnet husker alt det blir utsatt for, men dets unike evne til overlevelse gjør at det som blir for vanskelig å forholde seg til, blir fortrengt. Opplevelsene huskes av kroppen og gir "diffuse" lidelser.
Disse diffuse lidelsene er nøklene vi må ta i bruk for å åpne ofte fortrengte og lukkede rom. Det krever en helhetlig tilnærming, hvor ofte flere fagfolk må på banen, og flere teorier og metoder må benyttes. En prosess hvor pasienter føler seg sett, møtt og forstått vil sannsynligvis være svært helsebringende i seg selv når årsaken til de "diffuse" lidelsene er krenkelser i barndommen.
Det betyr at det psykiske helsetilbudet må styrkes og bli en like selvfølgelig del av primærhelsetjenesten som allmennlegetjenesten i kommunen. Fagfolk må også ha god kunnskap om disse sammenhengene å våge og stille ubehagelige spørsmål.
kunstig todelt helsevesen
Vi har i dag et todelt helsevesen, ett for somatisk sykdom og ett for psykiatri. Begge bidrar til at pasientens livshistorie omdannes til sykdomshistorier og diagnoser. Alt søkes forklart uten at vi belyser de viktigste årsakssammenhengene. Et fokus på diagnoser og sykdom isolert fører i verste fall til at krenkelser og overgrep forblir skjult, og at de som ble utsatt for det i tillegg må bære ansvar for sin egen sykdom, eller diagnose.
Tiden burde være overmoden for å se psykisk og fysisk sykdom i sammenheng med pasienters barndom langt mer enn vi gjør i dag. Det er i barndommen man legger grunnlaget for sitt virke i sitt voksne liv. Mye som fremstår som diffust og ubestemmelig i medisinsk forstand kan ofte være helt logisk forklart innenfor psykologien eller tradisjonelt sosialt arbeid.
Viktig årsak til uførhet
Det er ikke bare Kirkengen som viser at omsorgsvikt fører til sykdom og uførhet. I fjor ble det offentliggjort en rapport, "Et liv jeg ikke valgte", Om unge uføre i fire fylker. Den ble skrevet av forskerne Nina Jentoft ved Agderforskning og Torunn S. Olsen ved Universitetet i Agder. De fant en klar sammenheng mellom omsorgsvikt og unge uføre. Forskerne trodde de skulle kartlegge utstøtningsmekanismer i arbeidslivet, men endte med å kartlegge omsorgssvikt.
Trenger et paradigmeskifte
Den åpenbare konsekvensen av slike forskningsresultater bør være en omfattende satsning på forebyggende arbeid, som styrking av helsestasjoner, helsesøstertjenesten, familierådgivingstjenester, og den faglige kvaliteten i barnevernet i kommunene.
Dette er investeringer som helt klart lar seg forsvare økonomisk når mer og mer forskning viser sammenhenger mellom krenkelser i barndommen og psykisk og somatisk sykdom, som igjen fører til utstrakt sykemelding, tidlig uførhet, selvmedisinering, tidlig død, risikoatferd osv..
Omkostningen for de som er, eller har, vært utsatt for omsorgssvikt er skyhøye, de betaler en pris resten av livet. Vi må reparere mer for å behandle mindre. Det øker verdigheten til det enkelte mennesket og er god samfunnsøkonomi. Vi har kunnskapen og da må vi handle! Det betyr økt satsing på forebygging.