Nyholmenerklæringen – 7

om Plan, næring og miljø i Samarbeidsplattformen for Høyre, Frp, Venstre, Kristelig folkeparti og Senterpartiet for perioden 2011-2015

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Nyholmenerklæringen

Last ned Nyholmenerklæringen i pdf.

Les mer om:
1. Bodø Kommunens økonomiske situasjon — utfordringer og muligheter
2. Ny flystripe og kampen om kampflyene
3. Kulturkvartalet — bærekraft i drift og innhold
4. Konkurranse/tjenesteutsetting — gode tjenester først og fremst
5. Kommunens organisering og arbeidsgiverpolitikk
6. Levekår
7. Plan, næring og miljø
<--- tilbake til innledning

7. Plan, næring og miljø
Under dette punktet vil tema/saker som sorterer under dette komitéområde bli synliggjort.

7.1 Næringsutvikling
Partene er enig om at vekstutsiktene er svært gode og at det er et mål å legge til rette for maksimal utnyttelse av hele kommunens store vekstpotensial.

Mer konkret innebærer dette at partene vil forestå god overordnet politisk styring og rask klargjøring og regulering av næringsarealer i hele kommunen, for slik å sikre at nåværende og fremtidig etterspørsel blir imøtekommet best mulig.

Parkering
Partene er enig om at tilgjengelighet, økt handel og næringsaktivitet skal legges til grunn ved arealplanlegging og utarbeidelse av parkeringsvedtekter i sentrum.

Eiendomsskatt
Partene er inneforstått med at dagens kommuneøkonomi er avhengig av disse inntektene, og at det på kort sikt synes vanskelig å gjøre seg uavhengig av disse. Partene er også enig om at en hver form for økning fra dagens nivå eller utvidelse av utskrivningsområde er uaktuelt.

Fiskeri, land- og skogbruk
Partene er enig om at disse næringene må defineres som næringer, og derfor tas inn som et viktig element i strategisk næringsplan. Partene vil føre en offensiv vekstpolitikk for næringene, bl.a. gjennom kommunens utøvelse av konsesjonsmyndighet for arealdisponering, og annen nødvendig stimulering og tilrettelegging for god drift og lønnsomhet.

Næringsfond for landbruket
Partene er enig om å få etablert et næringsfond for landbruket for å sikre vekst og utvikling i næringen. Fondet vil ikke nødvendigvis baseres på kommunale midler, men for eksempel ved salg av jordbruksareal tilfaller en prosentandel et slikt fond. Jordfondet for Rønvikjordene overføres til næringsfondet.

7.2 Miljø
Partene ønsker å ha en gjennomgående miljøprofil i den politikken som skal føres.

Miljøplan
Partene er enig om at den nåværende miljøplanen ikke er tilfredsstillende. Den er for rund og lite konkret. Bodø må ha langt mer ambisiøse planer for miljøpolitikken. Partene vil derfor gjenoppta planen og utvikle en ny og langt mer konkret og forpliktene plan med finansiering i bunnen.

ENØK-tiltak på bygningsmassen og fokus på miljøsertifiseringen vil bli vektlagt ved utformingen av en ny plan.
Partene vil også ha fokus på å ta inn eksterne krefter for å realisere de miljøpolitiske målene vi setter oss. Eksempelvis gjennom deltagelse i Moving City-prosjektet og tilsvarende miljøprosjekter.

Skjerstadfjorden
Partene er enig om at fjorden skal forvaltes på en miljømessig bærekraftig måte. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må utredes grundig, og all arealdisponering for øvrig må skje i henhold til målsettingen om bærekraftig bruk.

Rønvikjordene
Partene slutter opp om det kompromisset som er inngått i inneværende periode. I kommende periode er det ønskelig at kommunen er en pådriver for å sikre at den planlagte gårdsdrift på det øvrige areal kommer i gang.

7.3 Plan
Distriktsprofil
Partene er enig om at den politikken som skal føres i kommende periode bærer preg av en god distriktsprofil som vektlegger at hele kommunen skal tas i bruk både m.h.t. næringsutvikling og boligutvikling.

Bypakke Bodø
Partene er enig om at en del elementer kan revurderes og tas opp til ny debatt i den grad det er mulig. Herunder bomstasjonen på Rønvikleira, kryssløsninger, differensiert bomavgift, og særlig adkomsten til

Rønvikleira m.m.
Bompenger Partene er enige om at dette er et spørsmål hvor en respekterer hverandres syn og aksepterer at en ikke alltid vil kunne komme til full enighet. Foruten om allerede vedtatte bomprosjekter som Veipakke Salten fase 1 og 2 (Bypakke Bodø), er partene enige om at det ikke innføres nye bompengeprosjekter i perioden.

Adkomst Kvalvikodden
Partene er enig om at det er behov å få på plass nye tall og revurdere løsningen basert på disse.

Kollektivsatsing
Partene er enig om at kollektivandelen i Bodø er for lav og at tilbudet, primært i form av hyppigere avganger, men også nye traseer og ruter, må på plass. Partene ønsker å utarbeide konkrete krav i en gjenopptagelse av Kollektivplanen og utøve et betydelig press på fylkeskommunene for å få disse gjennomført. Regulariteten langs RV80 vil ha særlig fokus.

Partene ønsker konkret å få på plass en ekspressrute mellom UiN og sentrum for slik å bringe bydelene tettere sammen og da særlig m.h.t. studentene.

Togstopp på Løding, Reitan og Støver
Partene er enig om at en må legge press på prosessen for å få på plass togstoppet på Løding raskets mulig.
Partene er i tillegg enig om at ved rullering av arealplanen skal et togstopp på Reitan og Støver også implementeres.

Kommunalt eierskap i kraftselskapene
Partene er enig om at en skal opprettholde kommunens eierskapsportefølje i kraftselskapene SKS og Bodø Energi. Partene er også enig om at de ønsker å få på plass en eierskapsmelding og derigjennom utvikle og definere kommunens rolle som eier i selskapene.

Eiendomsportefølje
a)Hva eier vi og hva gjør vi med det?: Partene har i foregående periode vært enig om at en eiendomsportefølje må på plass. Dette skal i kommende periode gjennomføres. Eiendomsporteføljen vil synliggjøre mer av det økonomiske handlingsrommet partene i samarbeidet vil disponere.
Partene vil foreta en kritisk gjennomgang av eiendomsmassene og se på hva som vi bør eie, leie og selge. Partene vil også se på hvordan forvaltningen av eiendomsmassen bør organiseres. Eksempelvis ved utskillelse i et eget kommunalt eiendomsselskap.
b) Vedlikeholdsplan: Partene ønsker også en helhetlig vedlikeholdsplan for kommunen hvor alt etterslep, både på bygningsmasse, veier og andre installasjoner synliggjøres. Denne vil ha forrang til å finansieres opp fremfor bygging av nye prosjekter.
c) Etterslepet på veiene: Konkret er partene også enig om at bevilgningene til veivedlikehold må være av en slik karakter at man begynner å hente inn etterslepet på dagens kommunale veinett.

Reguleringsplaner
Partene er enig om å føre en innbyggerorientert planpolitikk med fokus på løsninger som er minst mulig rigide og til hinder for praktisk utnyttelse av egen eiendom. Samtidig skal allmennhetens interesser ivaretas og vektlegges. En del av de restriksjoner som i dag foreligger vil partene myke opp i ved rullering av overordnet planverk.

Saksbehandling i byggesaker
Partene er enig om at det skal tilrettelegges for å redusere saksbehandlingstiden i byggesaker generelt, men særlig for byggesaker som er innenfor reguleringsbestemmelsene og derfor ikke bør trekke ut i tid.

Selvbyggertomter
Partene er enig om at det skal tilrettelegges for selvbyggertomter, både i form av spredt boligbygging i hele kommunen og i form av boligfelt.

Universitets og kunnskapsbyen Bodø
Partene er enig om at vi i kommende periode vil jobbe aktivt for å støtte opp om universitetsbyggingen og videreutvikle Bodø til en attraktiv Universitetsby. Utvikling og tilrettelegging for kunnskapsnæringer vil i ha høyt fokus.

Partene ønsker også å løfte Campus Bodøs utfordringer som pressområde sentralt, for snarlig å komme inn under denne definisjonen og slik sikre utbygging av nye studentboliger i tråd med veksten i studentmassen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**