Dette skyldes en kombinasjon av flere forhold; krav om høyere egenkapital ved kjøp av bolig, mangel på utleieboliger og et fravær av offentlige virkemidler som gjør det lettere for ungdom å etablere seg i boligmarkedet.
Venstre mener at positive stimuleringstiltak er veien å gå for å bedre unges situasjon i boligmarkedet, og at myndighetsstyrte prisreguleringer er feil medisin.
Venstre mener:
1) Det må bygges flere boliger
Det viktigste tiltaket er å bygge flere boliger. Dette tiltaket vil kreve nye tomteområder i sentrale strøk hvor presset er størst. Slik tilrettelegging vil ta tid, ikke minst fordi mange kryssende hensyn skal ivaretas ved planleggingen. Blant disse er jordvern, miljø, klima og transport av de viktigste. Venstre mener staten, kommunene og private utbyggere sammen må utvikle økonomisk robuste og langsiktige utbyggingsprogrammer. Venstre mener staten må ta et større ansvar for økt utbygging.
2) Bedre offentlig boligfinansiering
Dagens boligbeskatning både hva gjelder rentefradragsmuligheter og formuesfastsetting, gir tilfeldige fordelingsvirkninger så vel sosialt som geografisk. Både privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske problemer som følger av dette, må begrenses.
Venstre mener at Husbanken bør omorganiseres og virkemidlene overføres til kommunene. Venstre vil på den måten gi kommunene ansvar og virkemidler for en kommunal boligpolitikk.
Dette innebærer blant annet å overføre Husbankens boligsosiale, bygnings- og miljømessige virkemidler til kommunene, og å fusjonere bankdelen av Husbanken med en annen offentlig bank, for eksempel Kommunalbanken AS. Videre bør det innføres en norsk modell for hjemkjøp, hvor leid bolig kan nedbetales gjennom husleie og på sikt bli eid bolig. Det offentlige må bidra til bygging av flere leieboliger, hvor en andel av dem blir hjemkjøpsboliger. Endelig bør flere få tilgang til startlån, blant annet ved å utvide nedbetalingstiden fra 20 til 30 år.
For å gjøre det lettere å spare opp nok egenkapital til å kjøpe bolig må BSU-ordningen utvides. Det årlige sparebeløpet må økes fra 20 000 til 30 000 kr, og taket på hvor mye man kan spare må økes til 300 000 kr.
3) Finanstilsynet må stille krav til bankene
Bankene må være bevisst sitt samfunnsansvar og bidra med faglige råd som ivaretar låntakernes behov for nøkternhet i faser hvor privatøkonomien belastes med store boligkostnader. For mange boligkjøpere utgjør ikke boligfinansieringen alene årsaken til økonomisk "uføre". Med store forbrukslån på toppen av høye boligkostnader blir den samlede lånemengden i mange tilfeller uhåndterlig. Slepphendte banker fyrer opp under økningen i boligprisene. Venstre forventer at bankene i fellesskap sørger for å holde utlånsgalloppen under bedre kontroll. Det er Finanstilsynets oppgave å finne gode virkemidler som gjør at bankene holder mer igjen.
4) En skattepolitikk for lavere boligpriser
Dokumentavgiften er en vilkårlig skatt uten god begrunnelse. Den ilegges noen eierformer, f.eks selveierboliger, mens andre eierformer som borettslag slipper unna. Dokumentavgiften går spesielt ut over førstegangskjøpere siden de ikke har opparbeidet stor egenkapital og derfor må lånefinansiere den. Venstre vil derfor fjerne dokumentavgiften.