Når motparten er et flertallsparti, blir ordet forhandlinger misvisende. Det kan skiftes ut med ønsker og tilgodeseelser. I en slik situasjon er det viktig å ta diskusjonen om hvorvidt Venstres velgere er tjent med at vi sitter i posisjon, eller om vi får markert oss bedre i opposisjon.
I posisjon kan du få gjennomført politikk. Det er umulig i opposisjon. Ulempen er at man kan bli usynlig og ikke får ta æren for de sakene man faktisk bidrar til å få igjennom. I opposisjon kan man få markert seg tydelig, men man får ikke gjort noe. Begge deler har fordeler og ulemper, og disse må balanseres når man er i mindretall og uten reell makt.
Venstre mener Høyre burde gitt fra seg varaordføreren. Dette mener vi fordi denne posisjonen er et symbol på samarbeid. Da de valgte å ikke gjøre det, kunne vi brukt det som argument på at Høyre ikke ønsker reelt samarbeid, og dermed brutt forhandlingene. På den andre siden er varaordføreren en symbolsk posisjon, og for Venstre er politikk viktigere enn symbolposisjoner.
Om Høyres vilje til samarbeid er ekte, får de anledning til å vise i høstens budsjettarbeid. Venstre har mange saker som er viktige for oss, og i jobben med budsjett og kommuneplan vil samarbeidet med Høyre settes på en ekte prøve. Da må vi få gjennomslag for en god del av våre hjertesaker. I valgkampen satte vi blant annet fokus på byutvikling langs sjøfronten, kunstsenter i Strømsø skole, fortsatt kvalitetsbedring i skole og barnehage, miljøgate i Rosenkrantzgaten og fjerning av høyspentmaster på Åssiden.
Hvilke saker Høyre vil støtte og ikke får vi se i budsjettprosessen. Dette blir en spennende høst.
Ulla Nordgarden
Bystyremedlem Venstre