Opposisjonens økonomiplan i Hedmark fylkesting lagt fram

Sammen for Hedmark
Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står for nestekjærlighet og omsorg, respekt for enkeltmennesket, frihetsutfoldelse under ansvar, vern om familien og svakere stilte grupper.
Vårt felles ståsted bygger på respekt for det sivile samfunn i erkjennelse av at fylkeskommunen er til for borgerne. Partiene har tillit til at enkeltmennesket og familien tar ansvar for egne valg. Det er viktig at samfunnet stimulerer til individualitet og mangfold. Samtidig skal fylkeskommunen være bevisst sitt ansvar for fellesskapet og de kommende generasjoner, og sikre et verdig liv til mennesker som ikke greier seg selv. Alle mennesker er likeverdige og skal behandles som likeverdige.
I Hedmark skal det være rom for individualitet og egne meninger. Gjennom bedre dialog, bruk av sunn fornuft, kreativitet og ansvarsfull forvaltning skal vi sammen jobbe for å skape et bedre Hedmark og sterkere samhold mellom innbyggerne.
Behov for politisk skifte
 Vi ser et potensial ved å forbedre dialogen mellom politikere og innbyggere. Gjennom nye og bedre kommunikasjonskanaler skal innbyggere gis mulighet til å bidra med ideer og tilbakemeldinger — kommunisere løpende med politikere på en enkel måte – og delta i gode prosesser.
 Fylkeskommunen som utviklingsaktør må benytte seg av lokalt næringsliv og frivillige ressurser for å løse sine oppgaver. Frivilligheten og private vil med vår politikk få økt mulighet til å bidra i leveringen av gode og hensiktsmessige tjenester.
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
 Fylkesrådet fokuserer lite på å effektivisere organisasjonen. I innbyggerundersøkelsen fra 2009 svarte flere enn 6 av 10 av de spurte fra Hedmark, at de mente det offentlige sløste med midler, mens færre enn 2 av 10 var uenige i påstanden. Det sender et klart signal om hvordan innbyggerne oppfatter bruken av skattepenger.
 Et voksende låneopptak setter Hedmark i en sårbar posisjon og svekker evnen til å
åetømfremtidige utfordringer. Investeringspakken må gjøres med mindre låneopptak.
Tiden er inne for et politisk skifte. Fylkeskommunen skal prioritere kjerneoppgavene, med satsning på utdanning, næringsliv, samferdsel og kultur. Fylkeskommunen skal stå for en god forvaltning av fellesskapets ressurser — med respekt og forståelse for det harde arbeidet som ligger bak skattepengene. Vår økonomiplanen viser at det finnes et klart og tydelig alternativ til sittende fylkesråd. Vi ønsker mindre byråkrati – mer nyskaping og kunnskapsbygging i Hedmark!
Hovedlinjene i vårt budsjettforslag
De samarbeidende partiene legger frem en økonomiplan med en samlet driftsramme på 8,9 mrd.kr for de neste 4 årene. Innen utgangen av 2015 skal fylkeskommunen investere over halvannen milliard i skole og samferdsel, flere store vegprosjekter skal gjennomføres og det skal bygges ny videregående skole i Nord-Østerdal. Den nye skolen er vedtatt gjennomført av sittende Fylkesting. Prosjektet har en kostnadssprekk selv før første spadetak. I tillegg er nå oppussingen til godt over en halv milliard på Ringsaker og Elverum VGS et steg nærmere. Satsningen på gode undervisningsbygg og et fungerende arbeidsmiljø for elever og lærere er viktig — men uten gode lærere som skaper et konstruktivt miljø er det til liten nytte. Det er derfor svært viktig at satsningen på utdanning også går til å heve kompetanse og kvalitet hos lærerne.
Vi ønsker at fylkeskommunen skal bidra til en god og langsiktig næringsutvikling for Hedmark. Det viktigste fylkeskommunen kan gjøre for næringslivet er å bidra til god tilgang på kompetent arbeidskraft også i fremtiden. Det betyr å investere i dagens unge slik at de får en god utdanning. I tillegg er det viktig at fylkeskommunen tar en aktiv rolle i å utvikle kompetansesentre rundt høyskolene og fremtidsrettede næringer. Vår økonomiplan har en økt satsning på utdanning og kompetanse med over 100 millioner kroner utover sittende fylkesråd.
I forbindelse med forvaltningsreformen hvor fylkeskommunene tok over deler av riksveinettet fulgte det med et betydelig vedlikeholdsetterslep. Investeringer på veg i årene som kommer er derfor viktig. Det samme er videreutviklingen av skolebygg og rehabilitering. De samarbeidende partier ønsker derfor å stille seg bak fylkesrådets satsning og det som oppfattes som et høyt investeringsnivå på 1,6 mrd.kr. Høy investeringsvilje hos fylkesrådet over tid betyr at en vesentlig og stadig økende andel av fylkeskommunens midler bindes til å betale renter og avdrag. Vi er kritiske til dette, da det reduserer handlingsrommet som vi erfaringsmessig vet er nødvendig for å møte endrede krav og utfordringene i fremtiden. Vi ser det derfor som
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
nødvendig å gjennomføre satsingen på utdanning og veg med en mer moderat bruk av lånefinansiering. De samarbeidende partiene gjennomfører investeringene med 120 millioner kroner lavere låneopptak.
Hedmark fylkeskommune har et stort byråkrati med høye kostnader. De samarbeidende partiene ønsker å innføre klarere krav når det gjelder ressursbruk i administrasjonen. Reduksjon i ressursbruk skal fortrinnsvis foregå ved naturlig avgang. Samtidig vil vi ta i bruk flere av de tilgjengelige virkemidlene til å redusere kostnader ved dagens investeringsprosjekt. Økt konkurranseutsetting og mer bruk av offentlig privat samarbeid (OPS) på veibygging er blant eksemplene på virkemidler.
Økonomiplanen for 2012-2015 er en offensiv og krevende plan. For å gjennomføre denne planen må det stilles klare og strenge krav til fylkeskommunens evne til å prioritere. Samtidig skal private og frivillige få økt mulighet til å hjelpe fylkeskommunen med å løse fellesskapsoppgavene. Sammen er dette tiltak som vil bidra til bedre og mer tjenester for skattekronene i årene som kommer.
Hedmark skal være et Ja-fylke
Åpenhet og innsyn i beslutningsprosessene er viktig for at alle borgere skal kunne orientere seg i og delta i folkestyret. Åpenhet hindrer maktmisbruk og er en forutsetning for tillit. Borgerne skal kunne delta på egne premisser, uten at det kreves spesialkompetanse.
De samarbeidende partiene vil:
 Benytte private og frivillige aktører når det gir innbyggerne valgfrihet og god kvalitet i tilbudet.
 Være imøtekommende overfor innbyggernes ønsker og verdsette initiativ og nyskaping.
 Arbeide for at fylkeskommunen skal være mest mulig tilgjengelig for innbyggerne. Det stiller krav til god service, klare ansvarsforhold, gode tjenester på internett og universell utforming.
 Igangsette et innbyggerdialogprosjekt som åpner for enklere og klarere kommunikasjon mellom politikere og innbyggere i enkeltsaker.
 Avvikle parlamentarisme som styringsform i fylkeskommunen
Synkende politisk interesse er en utfordring for demokratiet, fordi det overlater viktige beslutninger til andre enn folkevalgte organ. Deltagelse i folkestyret handler om å ta medansvar. Avgjørelser må tas nærmest mulig dem det angår. Det er derfor en viktig politisk oppgave å delegere makt nedover i systemet. De samarbeidende partiene vil at alle politiske
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
avgjørelser skal fattes så nært mulig dem det angår. Derfor er lokaldemokratiet bærebjelken i et levende folkestyre. De samarbeidende partiene er av den prinsipielle oppfatning at formannskapsmodellen vil gi et mer levende folkestyre og en mer åpen politisk forvaltning enn den eksisterende parlamentariske modellen, og vil kunne bidra til å styrke fylkeskommunens legitimitet.
Satsing på Innbyggerdialog
Innbyggernes påvirkning av politikere og derav forvaltningen ligger i dag primært gjennom valg eller direkte deltagelse i politikken. Innbyggernes medbestemmelse over utformingen av forvaltningen må i større grad også komme via dialog mellom politisk ledelse og innbyggerne. Det er selvsagt en del innbyggere som kjenner lokalpolitikere og forteller politikerne hvor de mener "skoen trykker". Det er også mange som i hverdagen er engasjert, men som i liten grad har tid eller mulighet til å la sine forslag og meninger bli hørt. Det må bli lettere å være engasjert, og samtidig la sine meninger komme frem til de folkevalgte. I dag er veien for lang til at alle har tid eller energi til å fremme sine synspunkter.
Hva er innbyggerdialog?
Innbyggerdialog er først og fremst et tankesett, hvor politikere har en klarere forståelse og tanke om at innbyggerne skal delta i beslutningsprosesser, og dermed at det også legges til rette for det. Innbyggerne må vite hvordan de kan delta, samtidig som det skal være enkelt å delta. Innbyggerdialog er et system for demokratiutvikling og effektivitetsutvikling som er utbredt i blant annet Sverige.
 Lyd- og bildeoverføring fra fylkes- og kommunestyrets møter, med mulighet for å følge direkte eller å se på opptak av diskusjoner knyttet til relevante saker. En slik løsning må være lagt opp slik at det enkelt kan søkes, og finne frem til riktig sak. Det bør være mulig for innbyggerne å kommentere direkte til politikerne på saker som skal, eller er debattert.
 Et saklig og åpent nettforum, hvor politikerne også deltar. Innbyggere kan ta opp forvaltningsmessige forhold de reagerer på eller komme med ideer og innspill. Politikere kan også diskutere aktuelle saker og meninger for å få et bredere perspektiv og høre flere innspill. Nettforum er en utbredt kommunikasjonsform som benyttes av både unge og de litt eldre. Dette er en måte å kommunisere på som er fleksibel og åpen for de aller fleste. Nettforum er imidlertid svært lite utbredt i norsk politikk som en seriøs kanal for kommunikasjon. Rent praktisk måtte reglene for forumet utformes på en hensiktsmessig måte som sørger for konstruktiv, opplyst og saklig debatt.
 Bruk av sosiale medier som facebook og twitter for å informere og engasjere knyttet til aktuelle saker. Mange av kommunens innbyggere bryr seg om det som skjer rundt seg, men med lange prosesser og komplisert regelverk blir det vanskelig for innbyggere å
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
vite når beslutninger som påvirker dem tas, ofte er det for sent å komme med meninger og oppfatninger når spaden går i jorden. Det må derfor bli politikernes ansvar at det i større grad gis informasjon også på de kanalene som innbyggerne faktisk benytter, og ikke bare på nettsteder som i liten grad besøkes regelmessig.
 Andre tiltak etter innspill fra innbyggerne.
Utdanning og kompetanse
Utdanning er en viktig investering i Hedmark sin fremtid. Sammen må vi sikre et godt utdanningsmiljø og kompetansesentre rundt næringsliv. Det er viktig at hele utdanningsløpet ses på som en helhet. De samarbeidende partiene vil satse på:
Videregående utdanning
 Elevene skal selv få velge skole uavhengig av bosted og økonomi (fritt skolevalg). I tillegg skal det legges tilrette for private videregående skoler som et verdifullt supplement.
 Prøveprosjekt med kutt/valgfrihet av sidemål for å frigjøre tid til andre kjernefag.
 Arrangere årlig gründer-konkuranser i de videregående skolene.
 Elever som går sommerskole tildeles stipend fra Fylkeskommunen for å dekke tapt mulighet for sommerjobb. Sommerskolen presenteres som et bredere tilbud med mulighet til deltagelse for alle. Det er viktig at eksamen avlegges tidlig slik at forbedrede karakterer eller godkjent studiekompetanse kan legges til grunn for høstopptak. Sommerskolen skal også ha tilbud til faglig sterke elever som ønsker å styrke kompetanse eller karakterer.
 Tilrettelegge for økt bruk av kollokvier blant elever etter ordinær skoletid og mulighet for leksehjelp.
 Kartlegge lese- og matematikk kunnskapene i videregående skoler i Hedmark, etter modell fra Oslo-prøvene, og offentliggjøre resultatene. Resultater fra de nasjonale prøvene må også offentliggjøres. Tallene må analyseres og brukes aktivt i forbedring i skolen.
 Ta et initiativ til en bred gjennomgang og undersøkelse av vår videregående opplæring i samarbeid med Høgskolen i Hedmark eller andre forskningsmiljøer.
 Styrke det målrettede, forebyggende arbeidet mot rus og narkotika overfor elever i den videregående skolen.
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
 Skolemamma-ordning som forsøksprosjekt for å redusere frafall med ELVIS som oppstartsskole. Elverum VGS har en gjennomføringsgrad på ca 70 prosent. Det er lavest blant de videregående skoler i Hedmark.
 Ha en tettere dialog og oppfølging av elever som slutter i videregående opplæring.
Grunnskole
 Innenfor videregående opplæring i Hedmark er det et stort og voksende problem at mange elever velger å avbryte opplæringen før skolegangen er gjennomført. Det er flere faktorer som er årsaken til frafallet, men hovedutfordringen kommer allerede før elevene begynner i den videregående skolen. Selv om andre årsaker naturligvis kan påvirke frafallet, viser forskningen at det er en direkte årsakssammenheng mellom resultat i grunnskolen og fullført videregående utdannelse. Fylkeskommunen har i større grad enn mange mindre kommuner ressurser til å gjennomføre en rekke kvalitetstiltak for skolen. Fylkeskommunen skal derfor bidra med kompetanse og virke som en støttespiller for kommunalt skolevesen. Fylkeskommunen skal ivareta en helhetstankegang. De samarbeidende partiene ønsker derfor å lansere en kunnskapspakke, hvor Hedmark Fylkeskommune i samarbeid med kommunene skal forbedre og utvikle hele det 13-årige skoleløpet.
 Det er viktig med et tett samarbeid med kommunene for å sikre en lettere overgang og godt samspill mellom ungdomsskolen og den videregående skolen. Informasjonsutveksling mellom grunnskole og videregående opplæring skal blant annet forbedres slik at lærere ved videregående opplæring har bedre informasjon om kompetanse og behov til elevene som begynner på videregående opplæring.
 Etablere oppfølgingsprogram for elever som avslutter grunnskole, men som ikke påbegynner videregående opplæring.
Høyere utdanning
 Det legges til rette for økt samarbeid mellom de videregående skolene og høgskoleavdelingene for å skape sterke kompetansemiljøer blant både elever, lærere og rektorer.
 Mulighet for elever på høyere utdanning til å være betalte hjelpelærere på videregående ved siden av studiene.
Helse og ernæring i videregående skole
 Forbedre arbeidet med å forebygge og lindre psykiske lidelser blant unge i den videregående skolen. Deriblant ved å forebygge psykiske lidelser gjennom bedre rutiner for varsling og bedre utbygget helsetjeneste.
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
 "ånmåsonemnmåh åeum åpmømsårænåmsåÅOlapakkeordning" der hver enkelt elev kan bestille en sunn matpakke og betale for den (jf. skolemelkordningen). Et minimum er at alle videregående skoler skal sikre at det eksisterer en praktisk tilgang på populær mat med gode ernæringsmessige egenskaper til elevene i arbeidstiden.
 Å knytte elevkantiner og skolemat opp mot ungt entreprenørskap ved å sette av midler til forsøk med elevkantiner.
Lærer og skoleledelse
 Det settes av minst 4,5 millioner kroner årlig til videre- og etterutdanning av lærere på fylkets videregående skoler. Lærere i teknologi- og yrkesfagene får tilpasset og tilstrekkelig fagpåfyll.
 Utvikle en kompetanseplan som møter skolens krav til fag for alle skoler.
 Satse mer på forpliktende og målrettet etter- og videreutdanning i tråd med skolenes kompetanseplan for alle lærere.
 Kartlegge lærer- og ledelseskompetansen ved alle skoler.
 Gjennomføre obligatorisk skolelederutdanning for alle ledere ved alle skoler.
 Kreve at alle lærere har pedagogisk realkompetanse kombinert med lederegenskaper som gjør læreren skikket til å gjennomføre en konstruktiv undervisning og opplæring. Alle uten faglig eller pedagogisk kompetanse må inn på en forpliktende plan for å tilegne seg nødvendig kompetanse.
 Innføre lærerevaluering ved alle videregående skoler.
 Gi rektor mulighet til å premiere gode lærere med bedre lønn.
Tilpasset opplæring og utvikling av den videregående opplæringen
 Innføre et system med anonym retting av prøver.
 Innføre anti-mobbeprogram i alle skoler.
 Gjennomføre et yrkesfagløft hvor yrkesfagene i videregående skole får egne læreplaner, og en teoridel som er mer yrkesrettet.
 Gå i samarbeid med næringslivet i Hedmark, for å tilby utdanningsløp i bedrifter på yrkesfag.
 Se på muligheten til at flere, for eksempel innen helse og sosialfag, kan kombinere læretid og studier i et flerårig løp (TAF-modellen).
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
 Åpne for at flere kan komme inn på høyere utdanning med fagbrev som erfaring slik at færre hopper av fagutdanningen underveis.
 Gjennomføre et forsøksprosjekt med egen forskerlinje ved enkelte videregående skoler hvor elever på videregående blant annet kan følge et eller flere fag på høyskole. Forskerlinjen må åpne for en sterkere spesialisering på videregående nivå som også kvalifiserer til relevante studieprogram på høyere nivå.
 Gjennomføre et forsøk sammen med forsvaret om en egen forsvarslinje på Elverum videregående, og Sentrum videregående i Kongsvinger.
Utdanning og forskning
 Samarbeide målrettet med næringslivet og ha et mål om å lage Norges beste høyskole representert i alle regioner. Videre å arbeide aktivt for å styrke et desentralisert høyskoletilbud i Fjellregionen.
 Beholde Politihøgskolen, avdeling Kongsvinger som permanent tilbud.
 Det regionale forskningsfondet styrkes med økte bevilgninger.
Fylkeskommunens mest kostnadskrevende oppgave er gjennomføringen av den videregående utdanningen. I 2010 var det i Hedmark om lag 7 500 elever ved de videregående skolene. Til sammen sysselsatte de videregående skolene om lag 1 300 årsverk. Hedmark har på nasjonalt nivå svært mange lærerårsverk per elev. Selv med mange lærere per elev var Hedmark det fylket hvor færrest gjennomførte utdanningsløpet på normert tid (hvis en ser bort fra Finnmark). Videregående skoler i Hedmark brukte flere kroner på undervisning per elev i året enn Oppland for årene 2006-2008. Likevel har det i Oppland vært mellom 6 og 13 prosent flere elver som fullfører VG opplæring på normert tid. Det er en klar indikasjon på at vi må ha en gjennomgang av undervisningsopplegget i Hedmark for å kartlegge og gjennomføre grep som kan sikre at kommende generasjoner får en effektiv og god utdanning i våre videregående skoler.
I de senere årene har det foregått store investeringer på skolebygg i Hedmark fylke. I Kongsvinger og Hamar står nye og flotte skolebygg klare. Vi tror ikke at bygninger alene skaper det gode læringsmiljøet. Vi ønsker derfor å øke satsningen på videreutvikling og kompetanseheving blant alle de som hver dag gjør en innsats for at våre barn og barnebarn skal få en god utdannelse. Det må også gjøres grep slik som utvidelse av tilbudet om sommerskole og leksehjelp.
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
Næringsliv og innovasjon
De samarbeidende partiene ønsker et konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv i hele Hedmark. Næringslivet har utfordringer knyttet til å opprettholde marginer, tiltrekke seg nye kunnskapsnæringer og kompetent arbeidskraft. Derfor vil vi:
 Sikre næringslivet gode og konkurransedyktige rammevilkår, blant annet gjennom god infrastruktur og tilrettelegging for attraktive næringsarealer.
 Arbeide for å etablere et kompetanse- og innovasjonsprogram for å tiltrekke kunnskapsbedrifter og kompetanse til Hedmark. Tiltak vi ønsker oss er:
o Etablere ny møteplass for oppstartsbedrifter og/eller lansere en Gründer-skole.
o Gunstige låneordninger for lokal innovasjon, oppstart og læring i klynger av bedrifter.
o Benytte sosiale medier til å fremme dialogen med innbyggerne og hente kompetanse hjem igjen til regionen.
 Redefinere fylkeskommunens rolle som næringsutviklingsaktør og redusere det fylkeskommunale næringsbyråkratiet. De samarbeidende partiene ønsker at nytteeffekten av å ha en egen internasjonal avdeling mot det å benytte ressursene mot prosjekter uten samme internasjonale dimensjon evalueres.
 Satse på næringshager og kunnskapsparker gjennom konkrete og målsatte partnerskapsavtaler.
 Konkurranseutsette oppgaver som vaktmestertjenester, renhold osv. knyttet til fylkeskommunale bygg og areal. I tillegg igangsettes et pilotprosjekt hvor private tjenesteleverandører og kommunale aktører deler erfaringer og minsker terskler for bruk av andre enn fylkeskommunens egne leverandører.
 Fylkeskommunen skal stimulere enda sterkere til å starte egen virksomhet — aktivt støtte og legge forholdene til rette for gründere. Innovasjon Norge avd. Hedmark skal i økt grad fokusere på prosjekter med gode forretningsmessige muligheter, fremfor kun etableringsstøtte til bedrifter i nye markeder. Oppstarts- og gründerprosjekter i tradisjonelle bransjer bør også kunne få støtte til etablering.
 Fylkeskommunen skal aktivt bidra til at Hedmark utvikles til å bli det viktigste kompetanse- og produsentmiljøet innen 2. generasjons biobrensel.
 Oppheve delingsforbudet i landbruket.
 Opprette en årlig Innovasjonspris til den mest nyskapende Hedmarksbedrift.
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
Eierskap
 Ha en bred gjennomgang av fylkeskommunens eierskap i næringslivet med mål om at fylkeskommunen reduserer sitt eierskap der det ikke er spesielle strategiske grunner for eierskapet. Frigjorte midler brukes til samferdselsinvesteringer eller reduksjon av gjeld.
 Underbygge og styrke holdningen til det private eierskapet i næringslivet gjennom tett kontakt, dialog og samarbeid.
På Østlandet er Hedmark det fylket med færrest nyetableringer og eierskifter. Samtidig er Hedmark det fylke på Østlandet med færrest bedrifter per innbygger i arbeidsfør alder. Fylkeskommunen spiller en viktig rolle som bidragsyter og tilrettelegger for næringslivet. Det er viktig at vi får i gang en vellykket satsing på næringsutvikling slik at det lokale arbeidsmarkedet gjør det attraktivt å bli boende og å bosette seg i Hedmark. Lite demografisk tilsig i arbeidsmarkedet skaper også store utfordringer for næringslivet og offentlig sektor.
Av de som fullfører VGS utdanningen flytter mange til store byer for å fortsette på høyskole eller universitet. En stor andel av studentene velger å bli boende utenfor Hedmark når de senere skal inn i arbeidslivet. Årsakene til dette er flere, men en del av forklaringen er knyttet til næringsstrukturen i fylket. De samarbeidende partier ønsker at det skal være flere relevante og attraktive arbeidsplasser i Hedmark. For å få til det må vi satse på et økt innslag av innovasjon, kompetanse og teknologibedrifter i Hedmark. Vi er nødt til å tenke langt frem allerede i dag, hvis vi som lokalsamfunn skal sikre gode tjenester, mindre fraflytting og varig verdiskaping for fremtiden.
Hedmark er et fylke med mye jord og skogbruk. Av den grunn er også næringen i Hedmark preget av industri og foredlingsbedrifter i disse verdikjedene. Dessverre har det regionale næringslivet utfordringer med å rekruttere unge. Fylkeskommunen bevilger i dag betydelige midler til satsning på internasjonalt samarbeid og regional næringsutvikling. En rekke av disse midlene brukes i dag til å sysselsette personer direkte i fylkeskommunen eller indirekte i selskaper eid eller finansiert av fylkeskommunen. Det er behov for en gjennomgang av satsningen på næringsutvikling og identifisering av tiltak som fører til nye arbeidsplasser og varig verdiskapning i Hedmark. Midler til de tiltakene som i mindre grad gir direkte effekter bør vurderes omprioritert.
Samferdsel
Hedmark er et av Norges største fylker målt i areal. Gode og effektive veier er en forutsetning for å sikre gode levekår til Hedmarkinger. En av fylkeskommunens kjerneoppgaver er å sikre et velfungerende veinett internt i Hedmark og mellom naboregioner.
De samarbeidende partiene ønsker:
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
 Å få mer ut av vegbevilgningene. Særlig på vedlikeholdssiden skal det legges til rette for kontrakter og kompetanse i fylkeskommunen som muliggjør adgang og utvikling av flere private aktører, samt bruk av OPS (offentlig privat samarbeid). Frigjorte midler brukes til bedret vedlikehold.
 Åpne for å inngå vedlikeholdsavtaler med lokale bønder etter anbudsprinspipp, da særlig på grusveier etc. Mange bønder har både utstyr, kompetanse og trenger tilleggsinntekter.
 Alle fylkesveger skiltes med vegnummer.
 Kongsvingerbanen konkurranseutsettes.
 Vi vil arbeide for en forlengelse av Flytoget til Hamar og Lillehammer samt at tog inkluderes i innlandskortet.
 Det iverksettes tiltak for å harmonisere overgang innen kollektivtrafikktilbudet i Hedmark.
 Prioritere mulighet for egen sykkelbane ved gjennomføring av vegprosjekter — dette gir syklister et sterkere vern og gjør det mindre farlig å ferdes i trafikken både for syklister, fotgjengere og billister.
Hedmark er et av Norges største fylker målt i areal. I Hedmark gjøres det nå omfattende investeringer i nye veier, og det er et bredt løft som også har bred politisk oppslutning. Dessverre skjer det fortsatt alvorlige ulykker hvor liv går tapt. I det siste tiåret er Hedmark det fylke hvor flest liv har gått tapt på veien. Heving av standard på veinettet er en prioritert oppgave. Det er viktig at slikt arbeid har god fremdrift og at sikkerhetstiltak kommer på plass hurtig.
Bruk av eksterne leverandører gir innsparing
I Hedmark fylkeskommune er det liten bruk av eksterne leverandører i tjenesteproduksjonen. Hedmark er ett av fylkene som kan bruke samspillet mellom privat og offentlig på en mer aktiv måte. God konkurranse bidrar til å holde kostnadene nede i både kommuner, fylkeskommuner og privat sektor. I Sverige har man gode erfaringer med stor grad av konkurranseutsetting. Det betyr at fylkeskommunen finansierer tjenesten som før, men servicen til innbygger utføres av en privat bedrift. På den måten gir det mer valgfrihet og kvaliteten holdes på samme nivå. Fylkesadministrasjonen kan spare kostnader og det utføres tjenester som folk er mer fornøyd med. Det er heller ingen ulempe at grunnlaget for næringsliv og varige jobber i fylket styrker seg. Bruk av konkurranse som virkemiddel for økt kvalitet og reduserte kostnader må vurderes i alle deler av fylkeskommunenes virksomhet.
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
Raskere og rimeligere veibygging med OPS
I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkeskommunen overtatt ansvaret for deler av riksveinettet, med denne overtagelsen fulgte det med betydelig etterslep på vedlikehold. På landsbasis er det et beregnet vedlikeholdsetterslep på 10 mrd.kr. I Hedmark er tallet 1-1,2 mrd. kr. Økte kostnader har bare i begrenset grad har blitt kompensert med økte overføringer fra staten. Økt vedlikeholdsetterslep kommer i tillegg til de etterslep som eksisterer på den vegmassen som fylkeskommunen allerede har ansvar for.
Med nye utfordringer er vi nødt til å se etter alternative løsninger. Vi ønsker derfor å åpne for en økt konkurranse hvor offentlige og eksterne tilbydere kan konkurrere på både pris, kvalitet og gjennomføringstid, slik at vi kan sikre en best mulig veg og sikkerhet for innbyggerne i Hedmark.
Det er betydelige fordeler ved å utnytte samspillet mellom private og offentlige aktører innen samferdsel. Erfaringer fra norske og internasjonale OPS prosjekter har vist at innsparingspotensialet ligger på 10-25 prosent sammenliknet med tradisjonelle vegprosjekter. De viktigste fordelene er: raskere utbygging av vegprosjektet, forutsigbar og sikker finansiering, utnyttelse av spisskompetanse og læring, lavere samlede kostnader, samt at forsinkelse eller kostnadsoverskridelse gir lavere lønnsomhet for privat aktør og ikke mindre penger til samferdsel lokalt.
I økonomiplanen til Hedmark fylkeskommune er det lagt inn omlag 700 mill. kr. til investeringer i samferdsel i perioden 2012-15. Av dette går mellom 1/3 og halvparten til relevante vegutbygginger hvor OPS kan være et alternativ. Ved bruk av OPS i utbygging av samferdsel i fylket med en forsiktig anslått gevinst på 10 prosent, vil fylkeskommunen frigjøre 24-36 millioner kroner. I økonomiplanen er det lagt inn at OPS løsninger benyttes på 1/3 av investeringsprosjekter og vedlikeholdsavtaler. I tillegg til økonomiske gevinster kommer positive elementene som bedre forutsigbarhet, bedre deling av risiko og raskere fremdrift.
Tid for reformer
Fylkeskommunen i Hedmark har en stor og omfattende administrasjon. De samarbeidende partiene ønsker en effektiv fylkeskommune som fokuserer på kjerneoppgaver.
De samarbeidende partiene vil:
 Redusere byråkratiet og benytte pengene til å løse fylkeskommunens oppgaver bedre. Administrasjonen i Hedmark skal være på nivå med de andre fylkene på Østlandet sett i forhold til folketall. Nedbemanning skal primært foregå gjennom naturlig avgang.
 Ha fokus på kjerneoppgavene fremfor litt på alle områder. Endre fylkeskommunens administrative organisering til å bli mer i tråd med fylkets lovpålagte oppgaver, samt
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
bygge administrative strukturer som ivaretar helhetlige hensyn både i drift og utbygging av fylkeskommunale institusjoner
 At fylkeskommunen skal bestrebe seg på å gi god service og raske tilbakemeldinger på alle henvendelser.
 Ha færre og mer bærekraftige kommuner i Hedmark.
 Legge til rette for læring mellom kommuner knyttet til effektiv styring og lokalt samarbeid
 Skaffe konkret oversikt over innsparingspotensial ved bruk av private bedrifter i samspill med offentlige aktører
 Avvikle parlamentarisme som styringsform i fylkeskommunen. Valget av Fylkesrådsmodellen var en dårlig beslutning og er ikke en hensiktsmessig styringsmodell for en organisasjon som Hedmark Fylkeskommune. Selv om modellen gir mulighet for større grad av politisk styring av organisasjonen, blir dagens ordning sterkt overadministrert sammenliknet med organisasjonens oppgaver. Samtidig fører den til mindre, ikke mer demokrati, da posisjonens innsikt i organisasjonens virke er så proporsjonalt mye større at det vanskeliggjør opposisjonens rolle som kontrollør. Bruk av parlamentarisme som styringsverktøy i Hedmark fylkeskommune er uhensiktsmessig, kostbar og skal avvikles så raskt det er formelt og praktisk mulig.
 På sikt jobbe for kommunal overtagelse av fylkeskommunale oppgaver.
 Fylkesrådets disposisjonsfond fjernes. Som et minimum orienteres fylkestinget løpende om anvendelse av slike midler.
 Det opprettes et fond som kommuner i Hedmark kan benytte til utredning og kartleggingsarbeid knyttet til effekter fra økt samarbeid og eventuelle kommunesammenslåinger. Dette fondet opprettes for å sikre at kommuner med svak økonomi ikke blir forhindret i å danne seg et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Fondet vil være tilgjengelig for opposisjon og posisjon i den enkelte kommune. Fondet bør ha et årlig innskudd på minimum to millioner kroner.
Det er viktig at Hedmark fylkeskommune fører en politikk som sikrer økonomiske handlefrihet både på kort og lang sikt. Det må til for å sikre gode tjenester til borgerne. Et vilkår for å realisere et slikt mål er en moderat gjeldsbelastning. De samarbeidende partiene mener det ligger et potensial i å modernisere og omorganisere fylkeskommunen som derfor må utnyttes. Det vil si å satse mer på kjerneoppgavene på bekostning av andre gode, men mindre viktige oppgaver. Kjerneoppgaver omfatter først og fremst videregående utdanning, samferdsel, næringsutvikling og kultur. Rollen som regional utviklingsaktør skal først og fremst handle om disse områdene hvor fylkeskommunen allerede besitter kompetanse og kunnskap.
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
En sentral velferdsoppgave for fylkeskommunen er å sørge for en forsvarlig bruk av skattepengene som fylkeskommunen rår over. Denne målsettingen følges aktivt opp i vår økonomiplan for 2012-2015. Hedmark fylkeskommune trenger tydeligere mål, krav til administrasjon og sysselsetting i fylkeskommunen fremover. Det betyr langt klarere prioritering av ressursene og smartere økonomistyring. Blant unødvendige ressursbruk er bruken av parlamentarisme i Hedmark fylkeskommune.
Om fylkeskommunens oppgaver
Fylkeskommunens viktigste funksjon er å organisere fellesoppgaver der det ikke er naturlig at hver enkelt, markedet eller det sivile samfunnet tar ansvar. Offentlig forvaltning i Hedmark er bygd opp av 22 kommuner og fylkeskommunen. Det betyr mange ordførere, råd, utvalg og administrative stillinger. Etter at ansvaret for de regionale sykehusene ble flyttet fra fylkeskommunen har en vesentlig andel av fylkeskommunens rolle blitt fjernet. De samarbeidende partier har som et langsiktig mål at det fylkeskommunale forvaltningsnivået skal være overflødig og dermed kan avvikles eller reduseres vesentlig. For å komme dit må det sørges for at den regionale helhetstankegangen bedre kan ivaretas på kommunalt nivå. Større kommuner vil i større grad kunne gjøre dette. Med dette som mål ønsker vi å opprette et fond for å virkeliggjøre flere kommunesammenslåinger eller tettere samarbeid. Fondet skal kunne tilføre midler til kommuner som nyttes til blant annet å gjennomføre kartlegging og utredninger.
Kostnader i fylkeskommunal tjenesteproduksjon
I dag betaler fylkeskommunen lønn til om lag 2100 mennesker som produserer ca 1940 årsverk. Hedmark fylkeskommune er dermed en stor arbeidsgiver. Den mest ressurskrevende delen av fylkeskommunens oppgaver er gjennomføring av den videregående opplæringen. Rundt 940 årsverk består av lærerstillinger i den videregående skolen. Hedmark fylkeskommune har en stor stab og et omfattende register med oppgaver. Flere av disse oppgavene er knyttet til prosjekter som fremstår som positive, men som ikke er en del av de oppgavene som vi oppfatter som fylkeskommunens kjerneoppgaver. Fylkeskommunen har en tendens til å innføre nye stillinger ved endrede krav fremfor å prioritere arbeidsoppgaver ved eksiterende stab. Det gjør tjenesteproduksjonen i Hedmark langt mer kostnadskrevende enn nødvendig. Vi vil endre ressursbruken fra administrasjon til mer nyskaping og bedre kunnskap!
Andre tiltak
Internasjonalt samarbeid
 Partiene ønsker en gjennomgang av engasjementet i internasjonale regionprosjekter(Interreg). Prosjektene som gjennomføres er en stor utgift som det er
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
vanskelig å beregne gevinsten av og i hvilken grad den er nyttig for fylkeskommunens kjerneoppgaver.
Kultur og fritid
 De samarbeidende partiene mener kultur og fritidstilbud både er viktig i seg selv, men også sentralt for å være et attraktivt fylke å leve og arbeide i. Partiene ønsker å sikre mangfoldet i hele Hedmark, og mener dette kommer frem ved satsning både på Innlandsteateret, Kunstbanken og det frivillige kultur og friluftslivet. Idrettsmiljøet trenger også noe å strekke seg etter og støtter derfor videre bidrag til elitesatsning i de største idrettene.
 Det settes av kr 250.000 til utredning av et Erik Werenskiold museum i Kongsvinger.
 Kulturminnevernavdeling bevilges ytterligere kr 500.000.
 Vi ønsker å bidra til å styrke festivalene og være med på å gi bedre forutsigbarhet i planleggingen for arrangørene. De mange festivalene er i dag en viktig del av Hedmarks rike kulturliv, til glede både for fastboende og turister. I Hedmark fylkeskommunes kulturpolitiske satsing bør festivalene stå sentralt. Vi ønsker derfor at det inngås 3-årige driftsavtale med et utvalg av festivaler og større arrangementer. Avtalen skal sikre disse festivalene grunnfinansiering av driften. Kriteriene for slike driftsavtaler utarbeids raskt slik at det kan inngås avtaler allerede fra høst 2011-vår 2012.
 Det settes av 2,5 millioner kroner årlig til å sørge for et godt tilbud av vinteråpne museer.
Frivillighet
 Det settes av ressurser til utarbeides en fylkeskommunal frivillighetsmelding med fokus på partnerskap mellom frivillige og fylkeskommunen. Fylkestinget har enstemmig bifalt et forslag om slik melding – nå mangler bare ressursene.
Eldrerådet
 Eldrerådets budsjett økes med kr. 100.000.-. Pensjonistforeningenes budsjett økes med
kr. 100.000.
Oppfølging av energi- og klimaplanen
 Det settes av kr 500.000 til oppfølging av tiltakene som er beskrevet i energi- og klimaplanen.
Erstatningsordning for barn og unge
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
 De samarbeidende partiene ønsker at det etableres en erstatningsordning for barn og unge som ble plassert på barnehjem og spesialskoler etc. Mange av disse menneskene ble utsatt for overgrep, omsorgssvikt og dessverre har alt for mange av dem blitt påført skader for livet. Mange av landets fylker, inkl. Oslo, og i tillegg byer som Bergen og Trondheim har innført slike ordninger.
Bypolitikk
 Byene og byregionene vil spille en viktig rolle i utviklingen av fremtidens Norge både økonomisk og kulturelt. I dag bor mer enn halvparten av landets befolkning i storbyregionene. I tillegg kommer andre større byregioner. Urbaniseringen skjer over store deler i verden. Dette krever at det legges til rette for en sunn og god utvikling i byene og at man ser byregionene gjennom en helhetlig regionpolitikk. Hedmark har 5 byer, etter at Brumunddal og Moelv nå har fått bystatus. Hedmark mangler en politikk for hvordan vi skal utvikle gode byer og hvordan byene skal samhandle med regionene de er en del av. Det bør avsettes midler til et byprosjekt for Hedmarksbyene.
Annet
 Alle brukere av TT-ordningen får tildelt samme beløp. Valg av transportør bestemmes av bruker.
 Kjørekontoret i Folldal legges ned.
 Trygghetsalarm tilbys gratis til de som trenger det.
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
____________________________________________________________________________
Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, [email protected]
www.hedmark.org
Representanten Jan Wibe (A) fremmet slikt verbal forslag:
Folkehelse/universell utforming
Fylkestinget ber om at de vedtatte føringene for området folkehelse/universell utforming følges opp gjennom en strategisk handlingsplan, som tydeliggjør de prioriteringer og aktiviteter som ønskes gjennomført. Planen revideres årlig.
Forslaget fra repr. Jan Wibe oversendes fylkestinget for videre behandling, uten at det ble votert over i komiteen.
Votering:
Ved alternativ votering mellom fylkesrådets innstilling og forslag fremmet av repr. Seem ble fylkesrådets innstilling vedtatt med 5 mot 4 stemmer som ble avgitt for repr. Seems forslag.
Vedtak:
Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: