Det er ingen tvil om at tilgang til både "brede" og "toppede" kulturopplevelser er svært betydningsfullt for folk når de skal velge bosted. Og folk må vi ha for å ha en livskraftig region. Derfor er det vanskelig å se at investeringer som har som hensikt å trekke folk til regionen skal vurderes som "for dyre". Dette er investeringer som vil betale seg. På lengre sikt er de ikke bare positive for regionen, de er tvingende nødvendige.
I dette perspektivet er det forstemmende og smått utrolig at Hamar AP dropper planene om et regionalt kulturhus. Men partiet har et poeng: Huset koster flesk, og det er urimelig at Hamar kommune skal bære denne kostnaden alene når det er snakk om et gode som så til de grader kommer hele regionen til gode.
Hvem skal betale?
Stange- og Løtenordførerne er de som mest bastant lukker døra med tanke på å bidra til det regionale kulturhuset, mens Hedmark fylkeskommune snakker ulikt med de to berømte tungene. Verbalt er Siv Tørudbakken hjertelig bejublende med tanke på det regionale kulturhuset, mens hun på det økonomiske nivået så vidt kan skilte med et imøtekommende smil.
Kulturhuset står i fare for å bli noe alle vil ha, men ingen vil betale for. Ikke uventet setter Hamar AP kulturhuset opp mot Ankerskogen. Anlegget som en gang var et superanlegg trenger opprustning – også det for å styrke attraktiviteten til Hamar-regionen, og også det til en stiv prislapp. Å få til både kulturhus og Ankerskogen blir vurdert som umulig uten å måtte sprenge banken. Ordfører Busterud redegjør imidlertid for en finansieringsplan som tar høyde for begge deler. Er det han som er useriøse Ole Brum, eller er det Hamar AP som ikke har skjønt hvilke forventninger befolkningen i samtid og fremtid har til bo- og livskvalitet, og ikke har vilje eller evne til å ta de nødvendige grep for å etterkomme disse forventningene?
Hvem skal beslutte?
Over til hovedpoenget: Hva i all verden har jeg, innbygger av Stange kommune, med å blande meg inn i Hamar kommunes indre anliggender, og stille spørsmål ved synspunktene til henholdsvis Hamaravdelingen av Arbeiderpartiet og Hamars ordfører? Selvfølgelig fordi disse to anleggene nettopp ikke er anlegg som kun er til for Hamars innbyggere. De er attraksjoner som alle innbyggere i regionen vil benytte seg av, selvfølgelig i varierende grad bl.a. avhengig av reiseavstand, men likevel: Det er ingen tvil om at innbyggere fra Stange, Ringsaker og Løten nyter godt av Hamars kulturtilbud. Like liten tvil bør det være om at kommunene Stange, Ringsaker og Løten bør bidra økonomisk til disse tilbudene. Å avvise dette er både virkelighetsfornektende og smålig. Samtidig er det på en annen måte fullt forståelig. Kommunene sliter med å få sammen sine budsjetter knyttet til egne anlegg og egen tjeneste-ytelse. Å sende penger ut av kommunen vil i en sånn situasjon oppleves som både smertefullt og direkte galt, i alle fall i et kortere tidsperspektiv. Særlig egnet til å sanke stemmer ved neste kommunestyrevalg er det neppe heller.
Stange- og Løtenordførernes manglende vilje til å støtte kulturhuset i Hamar tyder på at de enkelte kommunene har store problemer med å innse betydningen av å være med på regional satsning — til tross for at de i et lengre perspektiv vil få stor nytte av det. Ringsakerordføreren viser betydelig større innsikt i så måte. Hun har også tidligere vist at hun skjønner både kommunens rolle i og nytte av regional satsing. Ringsakerordføreren positive holdning til tross: Kommunesammenslåing fortoner seg som ikke bare fornuftig og riktig, men som regelrett uunngåelig. Saker som så åpenbart er viktige for hele regionen er ikke egnet for saksbehandling i de enkelte kommunene, men i et forum som har myndighet over hele regionen — altså en storkommune som dekker regionen.
En sterk stemme
Nyheten om at Hamar-regionen har god vekst og utvikling bør ikke tas til inntekt for at "det går jo så bra som vi har det nå", men som en melding om at regionen er attraktiv – og har ytterligere potensiale. Det er viktig å angripe dette potensialet offensivt for å få det forløst til en forsterkning av den positive tendensen. Da trengs en samordning av visjonene og en samordning av ressursene som kan realisere visjonene.
I mine øyne er et velfungerende regionalt kulturhus og et velfungerende nytt Ankerskogen hver og for seg tungtveiende grunner for kommunesammenslåing, men selvfølgelig ikke de eneste. Noe annet denne regionen også trenger, er sikkerhet for et solid og godt sykehustilbud. En kommunesammenslåing vil sikre at regionen ikke bare taler med én stemme i den saken, men også at den stemmen er sterk og forankret i en befolkningsstørrelse som er egnet til å sette makt bak kravene. Jeg bare nevner det.
Magne Kippersund, Ottestad.
Klikk her for å komme til forsiden