Denne sommeren har vært regnfull, tidvis med harde byger og torden, mild og fuktig. Det har ikke kommet så mye nedbør i sommermånedene siden 1900. Altså på 111 år. Klimaendringene tilsier at været vil bli "våtere, varmere og villere", som det sies. Slik har det vært i sommer og for øvrig de siste somrene. Så dette likner på det været vi kan få de kommende årene. Nå er det forskjell på vær og klima, og en kan ikke uten videre si at sommerens vær er en følge av klimaendringene. Men det er nærliggende å mene at en klimaendring er i gang. Denne vil føre til store skader på veier, jernbane, bosettinger, bedrifter, telekommunikasjoner og i landbruket. Dette har skjedd flere ganger denne sommeren og koster mange penger å utrede.
Utredningen Tilpassing til klima i endring (NOU 2010: 10) fra Miljøverndepartementet tar opp hva som kan skje de kommende årene og hvilke tiltak som må settes inn. Framskrivinger viser at klimaet vil endre seg betydelig i dette århundret. Den årlige middeltemperaturen i Norge vil stige mellom 2 og 4.5 grader C. Det vil si minst så mye som det såkalte togradersmålet, som ligger til grunn for uttalelsene fra de siste klimatoppmøtene i København og Cancun. I Norge innebærer dette at årsnedbøren vil øke. Det vil bli flere dager med mer intens nedbør. Havtemperaturen vil øke både i Norskehavet og Barentshavet, noe som vil føre til økt utvikling av lavtrykk med medfølgende nedbørområder. Utredningen sier at klimatilpasning dreier seg om å redusere de negative virkningene ved klimaendringene og utnytte de positive.
Det såkalte Klimaforliket fra 2008 sier at Norge skal redusere sine klimautslipp med 30 % innen 2020, noe som både må tas både ved kvotekjøp og innenlandske reduksjoner. De sistnevnte bør omfatte omkring 2/3 av den totale reduksjonen. Den flere ganger utsatte Klimameldingen skal endelig fastslå dette.
Klimautslippene skjer lokalt, i kommunene, som har et stort ansvar for å bidra til reduksjonene. Kommunene har muligheter for å gjøre dette i mange sektorer, som for eksempel energibruk i bygg, energiproduksjon, avfallshåndtering, landbruk og transport. De kommunale reduksjonene bør omfatte 1/3 av de totale reduksjonene.
Venstre går inn for en mer offensiv klimapolitikk i kommunene. Således også Lillehammer, som for øvrig har et godt utgangspunkt i en Handlingsplan for klima og energi, vedtatt av kommunestyret i mars 2007.
Men denne er ikke konkret nok til å kunne følge opp de kravene som den kommende Klimameldingen vil stille. Lillehammer må derfor oppdatere sin klimaprofil gjennom en revidert handlingsplan. Venstre vil ta dette opp i det nye kommunestyret og foreslå raske prosesser og handlinger.
Arne Chr. Stryken, Lillehammer
Kommunestyrekandidat (V)