>> Større skrift? Trykk CTRL + én eller flere ganger (mindre skrift: CTRL – ). << Frøya Venstre er svært kritisk til mye av det som skjer i skolesektoren på Frøya, ikke minst i administrasjonen. Foreldrene bør begynne å etterspørre hva som skjer og hvilke prioriteringer som gjøres — ikke bare etterspørre, men undersøke. Her er en oppsummering av noe av det som har skjedd i 2011.
Kommunestyret på sidelinja
I kommunestyret har det ikke nært noen skikkelig debatt om skole på mange år, annet enn en temakveld i kulturhuset i fjor vår. Det betyr at kommunestyret, som den egentlige skoleeieren, har stått på sidelinja i et så viktig saksområde som skole.
Nedskjæringer og uro i skolen i 2011
Kommunebudsjettet for 2011 innebar et kraftig budsjettkutt på skole (2 mill kr pluss borttak av vikarbudsjett med et beløp i samme størrelsesorden, reduserte beløp til lærebøker, kompetanseutvikling osv).
Budsjettkutt var nødvendig, men skole ble hardt ramma. Det var uheldig at vikarbudsjetta ble tatt bort samtidig med at det skulle foretas nedbemanning, og det var uheldig at tiltaka kom som strakstiltak, midt i et skoleår. Vi registrerte også at nedskjæringene og nedbemanningene ikke ble handtert på beste måte fra kommunens side.
Utdanningsforbundets åpne brev til politikerne
Utdanningsforbundet Frøya sendte i mars et varsku til politikerne i form av et åpent brev (Hitra-Frøya 15. mars), om at nedskjæringene gikk ut over kvaliteten på undervisningen, og at skoletida til dels antok form av oppbevaring. Innholdet i brevet kan oppsummeres slik:
● De økonomiske rammene for drifta (etter nedskjæringene) går ut over kvaliteten på opplæringa og de ansattes arbeidsforhold.
● Det haster med å få ut informasjon om situasjonen og det haster med å få på plass endringer.
● Politikerne er ikke blitt gjort kjent med de faktiske forholda i skolen.
● Det er mangel på fagutdanna lærere og dermed utstrakt bruk av ufaglærte lærere (en ungdomsskoleklasse på Sistranda har utdanna lærer i bare to fag, matematikk og musikk).
● Stor belastning på de pedagogene som er, fører til sykemeldinger og ekstra belastninger for de gjenværende.
● Manglende vikarbudsjett fører til at assistenter får ansvar både for ordinær undervisning og for spesialundervisning.
● Det forekommer at klasser sitter uten lærer.
● Nødvendig kompetanseheving er vanskelig å få til pga stramme budsjetter og at man ikke har midler til å sette inn vikar.
● Mange elever får ikke den spesialundervisningen de har krav på. Loven brytes daglig.
● Problemene øker når det gjelder uro, uakseptabel adferd, hærverk, vantrivsel og faglig stagnering/tilbakegang.
● Foruten økte budsjetter, trengs det ro, tid og folk til å gjøre jobben.
Venstres interpellasjon om forholda i skolen
På bakgrunn av dette brevet fremma Venstre en interpellasjon til kommunestyremøtet 28. april. Ordfører Hans Stølan ga et positivt svar. Han ønska å få opp en sak om en tiltakspakke for å bedre situasjonen og bl.a styrke økonomien i skolen. Han ønska også en temadebatt om skole.
— Skal vi løfte skolen, er trange rammer ikke vegen å gå, sa han.
Dette var i tråd med Venstres syn. Vi må unngå budsjettkutt som går ut over kvaliteten på undervisningen. Vi ønska derfor å se på en styrking av rammene til skolen.
I interpellasjonsdebatten opplevde Venstre å bli kritisert for at vi fremma en interpellasjon på grunnlag av et «leserinnlegg». Flere av representantene stilte seg faktisk avvisende til innholdet i brevet fra Utdanningsforbundet. Det gjaldt særlig Helge Borgen (Ap) og Sveinung Gundersen (Krf). De så på brevet som et partsinnlegg med påstander som en ikke kunne feste lit til. Disse representantene så ikke noen grunn til å sette inn tiltak for skolen, det er heller slik at skolen slipper for lett! Halgeir Bremnes (Frp) stilte seg også spørrende til brevet. Ordfører Hans Stølan og SV var de eneste som så positivt på at Venstre tok opp saka!
Etter kommunestyremøtet hadde Venstre et innlegg i Hitra-Frøya under tittelen «Hvordan skal vi løfte Frøya-skolen?» Du kan lese innlegger HER.
Fikk ikke opp noen sak om tiltakspakke for skolen
Etter at Halgeir Bremnes tok over som ordfører, avga ordfører/rådmann svar på Venstres interpellasjon i møtet 26. mai. Der ble punktene i Utdanningsforbundets brev tilbakevist. Du kan lese svaret HER.
Sjøl om Hans Stølan hadda varsla sak om tiltakspakke for skolen, og sjøl om han i e-post til rådmannen seinere presiserte bestillingen, så lyktes det ikke å få opp noen sak, etter at Stølan gikk ut i sykemelding og Bremnes tok over.
I kommunestyremøtet 26. mai, i forbindelse med disponering av overskuddet fra 2010 (12 mill kr), stod Venstre og SV tilsynelatende alene om å ville avsette et beløp (i størrelsen 1 mill kr) til styrking av skole og barnehage.
Mangelfull spesialundervisning
Et av de forholda Utdanningsforbundet hadde påpekt i sitt åpne brev, var at mange elever ikke fikk den spesialundervisningen de hadde krav på. Loven brytes daglig, het det i brevet.
Også dette ble benekta av ordfører/rådmann i svaret på Venstres interpellasjon som ble avgitt i kommunestyremøtet 26.5.:
«Rådmannen er ikke gjort kjent med at Frøya kommune bryter norsk lov når det gjelder spesialundervisning, og er for sin del overrasket over en udokumentert påstand om lovbrudd framsatt direkte i kommunestyret.»
Men Venstre fulgte opp med et grunngitt spørsmål om spesialundervisningen. I svaret som ble avgitt av ordfører/rådmann i kommunestyremøtet 23. juni, var det innhenta uttalelse fra de forskjellige skolene, og der ble det fra Sistranda skole bekrefta det Utdanningsforbundet og Venstre hadde sagt, nemlig at spesialundervisningen dette skoleåret hadde vært mangelfull pga mangel på lærere, stort sykefravær, bruk av ukvalifisert personell og overføring av lærere fra spesialundervisningen til klassene.
Det var altså rådmannen og ikke Venstre som mangla kunnskap om forholda i skolen, og det var rådmannen som hadde servert udokumenterte påstander. Rådmannen var uvitende og overraska over svaret fra Sistranda skole, og han skulle ta skolen “i skole”. I saksframlegget hadde han følgende merknad:
«Den måten Sistranda skole i "vanskelige tider" har valgt å prioritere og organisere spesialundervisningen sin på, kan ikke rådmannen "leve med" da det kan være snakk om brudd på opplæringsloven. Rådmannen vil derfor umiddelbart gi Sistranda skole oppfølging og veiledning på hvordan de gir spesialundervisning i henhold til opplæringsloven.»
Dette var kraftig refs av ledelsen ved Sistranda skole. Men praksisen ved skolen var jo et resultat av ressurssituasjon, lærerbemanning, manglende vikarbudsjett og sykefravær ved skolen, og det virkelig oppsiktsvekkende var at rådmannen var uvitende om dette — til tross for at han gang på gang er blitt gjort oppmerksom på det, bl.a gjennom henvendelser fra Utdanningsforbundet og gjennom Venstres interpellasjon. Det fantes ingen unnskyldning for rådmannens «uvitenhet» her.
I møtet trakk rådmannen sin merknad tilbake!
Tid til læring
Venstres gruppe har registrert at det er svært mange prosjekter som skolene i Frøya var pålagt å arbeide med. Lærere og rektorer har beklaga seg over dette. Vi registrerte i vår 10 slike prosjekt:
1. Elevvurdering — utvikling av vurderingspraksis. Omfattende kurs over 2 år, med 5 kursdager for ledere, 2 for ansatte, pluss prosesser og implementering på skolene.
2. SKUP — skole- og kommuneutviklingsprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. For kommuner med dårlige resultater på nasjonale prøver.
3. Utarbeiding av lokale læreplaner — gjennom Sammen om Framtida. Omfatter Frøya og Hitra. Svært tidkrevende. 34 grupper à 4 lærere er nedatt for å dekke alle fag og alle trinn.
4. VISMA — skoleadministrativt datasystem. Ledere: kurs i 7 dager, deretter opplæring og implementering på skolene.
5. Kvalitetslosen — system for bl.a melding av avvik. Ledere: 5 dagers kurs.
6. AGS 2020 — arbeidsgiverstrategi («visjoner», verdier osv). Stadige innspill som krever tilbakemelding.
7. IA-arbeidet — inkluderende arbeidsliv. HMS-grupper er opprettet på hver virksomhet, og de skal rapportere til rådmannen hver måned.
8. Zippy — arbeid med barn og unges psykiske helse.
9. MOT.
10. Medarbeiderskap. 3 dagers kurs.
I tillegg kommer lederforum en gang i måneden (og ledernettverk innimellom); rapportering om økonomien en gang i måneden; brukerundersøkelse (elev- og lærerundersøkelse) hvert år osv.
Alt dette kommer i tillegg til det øvrige «utenomarbeidet» som skoleledere og lærere er pålagt, med dokumentasjon, rapportskriving osv.
Prosjektene kan være interessante og viktige nok. Men summen blir at skolelederne ikke får konsentrert seg om lederarbeidet og lærerne ikke om lærerarbeidet.
Venstre tok opp arbeidsbelastningen med de mange prosjekta og tidsbruken til dokumentasjon/ rapportering i skolen i et grunngitt spørsmål til kommunestyremøtet 31. mars.
Svaret fra ordfører/rådmann var overraskende. Svaret var, enkelt sagt, at det ikke er behov for å redusere tallet på prosjekter i skolene i Frøya, og tidsbruken til dokumentasjon/ rapportering er heller ikke større enn det den må være!
Til tross for erfaringer fra andre kommuner med at prosjekter, møtevirksomhet og rapportskriving er tidstyver som stjeler fra den tida lærerne skal bruke til å drive undervisning, og til tross for at det i Stortingsmelding 19 (2009—10) «Tid til læring — oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport», blir pekt på at kravene til dokumentasjon og rapportering i skolen er for omfattende, så er altså dette ikke noe problem i Frøya-skolen!
Det ble opplyst at rådmannen har starta et koordinerings- og utviklingsprogram kalt Kunnskapsløft Frøyaskolen for bl.a å bedre kvaliteten i opplæringa, og for forenkling og konkretisering av rutiner og gjøremål. Det ble ikke nærmere utdypet hva dette går ut på.
SKUP Del 1
SKUP er et hjelpetiltak som Utdanningsdirektoratet står bak, og som er et tilbud til de 40 kommunene som har gjort det dårligst på Nasjonale prøver. Frøya har benytta seg at tilbudet. Del 1 ble gjennomført i vår, den dreide seg om kartlegging (ståsteds-/organisasjonsanalyse og SWOT-analyse, det siste er engelsk forkortelse for styrke, muligheter, svakheter og trusler).
I SWOT-analysene kom det fram flere oppsiktsvekkende opplysninger, bl.a
«For liten bevissthet og forståelse [hos skoleeier, administrasjonen] for hvordan godt skoleeierskap kan påvirke og forbedre skolenes elevresultater»,
«Manglende tillit til skoleeier» [rimeligvis rådmannen],
«For mange prosjekter».
Det siste var blitt benekta av rådmannen i svaret på Venstres grunngitte spørsmål om tidsbruken i skolen! Nå viste SWOTene at det var Venstre og ikke rådmannen som hadde rett.
Da SKUP del 1 ble behandla i kommunestyret 25. august, fikk Venstre kommunestyret med seg i å be om at en representant fra Utdanningsdirektoratet kommer og gjennomgår resultatene av SKUP 1 i neste kommunestyremøte, for å få fram i klartekst hva som egentlig ligger i resultatene.
Venstre er svært kritisk til den ukulturen som rår i kommunen med at alt som ikke er bra, blir stukket under teppet eller forskjønna til det ugjenkjennelige. Denne ukulturen gjør at vi ikke får vite hvor vi står og hvordan forholda egentlig er. De folkevalgte har dermed dårlig grunnlag for å treffe rette beslutninger.
SKUP Del 2
SKUP skal videreføres i høst, med planlegging og gjennomføring av skreddersydde tiltak både for skoleeier (kommunen) og for skolene. Rådmannen har foreslått en del tiltak og prosjekter som skal inngå i denne Del 2 av SKUP. Forslagene ble behandla i kommunestyremøtet 25. august.
Venstre var kritisk til flere av prioriteringene. Vi ønsket f.eks ikke å prioritere «Utarbeiding av lokale læreplaner på Hitra og Frøya», et prosjekt som ble satt i gang av Sammen om Framtida. I kommunestyret understreka rådmannen at utarbeiding av lokale læreplaner var lovpålagt, og at administrasjonen så på dette som det viktigste av de tiltaka som rådmannen foreslo til Del 2 av SKUP!
Utarbeiding av lokale læreplaner ble pålagt i forbindelse med Kunnskapsløftet. Men fra sentralt hold er utarbeiding av lokale læreplaner nå tonet ned, bl.a fordi arbeidet er svært tid- og kompetansekrevende, og at nytteverdien ikke står i forhold.
Vi ser verdien av lokale læreplaner, og er klar over at dette er lovpålagt, på linje med mange andre tiltak i skolen, som retten til spesialundervisning. Men slik situasjonen er i Frøya-skolen nå, må vi tenke nøye gjennom prioriteringene. Tiltakene vi setter i gang, må ha størst mulig praktisk nytte i læringsarbeidet. Frøya-skolene må få konsentrere seg om de områdene der de kjenner at skoen trykker, og som de har beskrevet i SWOT-analysene, og det er på disse områdene vi eventuelt må sette inn ekstra ressurser. Mest mulig av annet utviklingsarbeid må settes på vent. Skolene må ikke tvinges til å bruke tid på områder der skoen ikke trykker.
Uten dette grepet vil vi ikke greie å bedre elevresultatene i Frøya-skolen!
Så alvorlig er det.