Helhetlig tiltaksplan
Nå er det på høy tid at vi får en helhetlig tiltaksplan for hvordan vi skal få et rent og rikt Karmsund, sier Svein Abrahamsen. Her har myndighetene gjort for alt for lite. Staten har stilt opp med store beløp andre steder i landet for å rydde opp og nå bør det være Karmsundet sin tur, sier han. Karmsundet er et stort område med mye ulik aktivitet og det er av den grunn viktig å komme fram til en helhetlig løsning på forurensningen i sundet.
Regjeringen fremmet i havmiljømeldingen i 2001 en nasjonal plan for opprydning i forurenset havbunn. Karmsundet ble valgt ut sammen med flere andre kyst- og fjordområder som blant de mest forurensede i Norge. Fylkesmannen i Rogaland la i 2003 fram en rapport som konkluderte med sterk forurensing i store deler av Karmsundet. Til tross for dette la Statens Forurensningstilsyn opprydningsplanene for Karmsundet på hylla i 2003 og prioriterte i stedet opprydning i kyst- og fjordområder andre steder i landet. Samtidig varslet regjeringen at den tok sikte på at det skulle foreligge egne tiltaksplaner innen 2009 for områdene som ikke ble prioritert i 2003, inkludert for Karmsundet. Dette har imidlertid ikke blitt gjort.
Vi må nå begynne med å skaffe oss en samlet og oppdatert oversikt over forurensningen i Karmsundet, mener Abrahamsen. Her er det gjort mange undersøkelser før, men mye av dette er gammelt eller gjelder bare for avgrensede områder. Samtidig er de eksisterende undersøkelsene av varierende faglig kvalitet og fokuser for lite på miljøforholdene på og i sjøbunnen, i følge fylkesmannen i Rogaland.
Vi må deretter gå i gang med opprydningstiltak der kartleggingen viser at det er nødvendig, som for eksempel tildekking eller fjerning av sjøbunn i spesielt forurensede områder. Vi har som nasjonalt mål at konsentrasjonene av miljøgifter i sjøbunnen fra tidligere tiders utslipp skal ned til et nivå som ikke gir alvorlige virkninger. Dette målet må også gjelde for Karmsundet, sier Abrahamsen.
Folk på Haugalandet bør nå få Karmsundet tilbake som et rent og rikt kystområde og dermed et attraktivt område for fiske og fangst, sier Abrahamsen. Per i dag er fiskemulighetene begrenset og krabbe og skjell fra Karmsundet kan ikke spises eller selges. Det kan heller ikke etableres anlegg for fiske- eller skjelloppdrett i Karmsundet. Forurenset sjøbunn er også et problem for skipstrafikken, da store skip i sundet kan medføre oppvirvling av masser fra sjøbunnen og dermed spredning av miljøgiftene. Forurensningen i Karmsundet er heller ikke god reklame for Haugalandet som turistmål og kan begrense eller fordyre utbygging i havneområdene.
-Jeg har allerede tatt opp denne saken med Venstres partileder Trine Skei Grande, sier Abrahamsen. Hun vil saken opp på Stortinget med miljøvernministeren i en interpellasjon om forurensning i norske fjord- og kystområde.
Miljøgiftutvalget anbefalte i 2010 forsert opprydning i historisk grunn- og sedimentforurensning som et avgjørende tiltak for å nå målet om et giftfritt miljø. Utvalget viser til at forsert opprydning i forurenset sjøbunn langs kysten er nødvendig for å kunne oppheve kostholdsrådene som gjelder for mange fjordområder.
Hvor forurenset er Karmsundet?
Karmsundet har blitt regnet som blant de mest forurensede sjøområdene i verden når det gjelder det kreftframkallende tjærestoffet PAH, noe som særlig skyldes Norsk Hydro sitt Søderberganlegg. I forbindelse med byggingen av T-forbindelsen på Karmøy ble det i 2009 gjort en kartlegging av forurensning i sjøen utenfor Norsk Hydro sitt anlegg. Kartleggingen viste at dette området er sterkt forurenset av PAH. Samtlige prøver som ble tatt i området ble klassifisert som "svært dårlige".
Norsk Hydro sitt Søderberganlegg ble stengt i 2009. Dette vi gi bedre miljø i Karmsundet. Samtidig kan tidligere tiders PAH-utslippen fra Søderberg være et problem i lang tid framover. Miljøgifter som PAH binder seg sterk til løsmassene på sjøbunnen og blir brutt ned svært sent. Det vil ta lang tid før forurensningen i sjøbunnen blir tildekket av rene masser gjennom naturlig nydannelse. Så lenge den forurensede sjøbunnen ligger åpen kan den bidra til spredning av miljøgifter, enten ved oppvirvling eller ved at miljøgiftene blir tatt opp av organismer som lever i eller beiter på sjøbunnen.
Det er fortsatt høye nivåer av andre miljøgifter enn PAH i Karmsundet, som for eksempel PCB. Ny bruk av dette stoffet ble forbudt i 1980 og Klif viser til at PCB-nivåene i miljøet generelt sett er på vei ned. Slik synes det imidlertid ikke å være i Karmsundet. En NIFES-rapport lagt fram i 2011 viste at nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i leveren til torsk tatt i fire av fem områder i Karmsundet i 2009 ikke var vesentlig lavere enn det var i en tilsvarende undersøkelse gjort i 1999/2000. Hele 95 % av torskeren tatt i Karmsundet hadde et så høyt innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i leveren at de er forbudt å omsette både i Norge og EU.
I Karmsundet finner vi også fremdeles det svært giftige stoffet TBT, selv om det ble forbudt å bruke i 2003. Dette stoffet kommer fra skipsfarten der det tidligere ble brukt i bunnstoff til skip for å hindre begroing. I en undersøkelse fav sjøbunn i Karmsundet ved Husøy i 2009 viste alle prøvene seg å inneholde så store mengder av TBT at de etter SFTs klassifisering karakteriseres som “svært dårlige” og dermed havnet i den dårligste tilstandsklassen. Dette kan ha sammenheng med at TBT fortsatt lekker ut fra sjøbunnen der stoffet har vært brukt tidligere, som i havneområder, ved skipsverft og småbåthavner.
Kostholdsråd
Folk på Haugalandet kan få i seg miljøgifter hvis de spiser forurenset sjømat fra Karmsundet, og det kan ha negative helseeffekter. Mattilsynet advarer derfor folk mot å spise skjell og krabber fra Karmsundet på grunn av miljøgiftene PAH og PCB. Det er heller ikke lov å selge skjell og krabbe fanget fra Karmsundet. Mattilsynet advarer også generelt mot å spise lever fra selvfanget fisk i kystnære områder, som Karmsundet. Fiskelever inneholder høye nivå av miljøgiftene dioksiner og PCB på grunn av miljøforurensing.
Mattilsynet sine kostholdsråd for Karmsundet ble sist ble oppdatert i 2005 og er basert på eldre undersøkelser. —Jeg vil gjerne ha en ny oppdatering av kostholdsrådene, to år etter at Søderberganlegget ble stengt, sier Abrahamsen. Vi må ha som mål at Karmsundet skal bli så rent at kostholdsrådene kan oppheves, og jeg vil vite hvordan vi ligger ann i forhold til dette. Jeg mener også Mattilsynet bør ta nye prøver for å kunne forsikre folk om at det er trygt å spise annen sjømat fra Karmsundet enn den det per i dag advares mot, som for eksempel hummer, reker og kreps.
Mer forskning
-Jeg mener myndighetene bør bevilge mer penger til forskning på miljøgifter i kyst- og fjordområder, sier Svein Abrahamsen. Karmsundet er et svært interessant studieområde for forskning på miljøforurensning i marine strøk og eksempelvis godt egnet til å studere konsekvensene for økosystemet av sterk forurensing over lang tid. -Vi har forskningsmiljøer i vår egen region som både har kompetanse og interesse for å forske på miljøgifter i Karmsundet, men som dessverre ikke har fått gjennomføre sine prosjekter på grunn av store problemer med å få finansiering fra forskningsrådet, sier Abrahamsen.
Miljøgiftutvalget (NOU 2010:9) viser til at bevilgningene til forskning på miljøgifter generelt har vært relativt begrensede og ikke gitt grunnlag for tilstrekkelig forskning sett i forhold til oppfyllelse av utslippsmålene. Utvalget forslår økte ressurser til forskning på miljøgiftsrelaterte tema. Utvalget peker særlig på behovet for naturvitenskapelig forskning knyttet til miljøgifter, men mener det også er behov for økte ressurser til for eksempel tiltaks- og virkemiddelforskning.