En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet
Venstre vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til skatt på miljøskadelig atferd.
Ressursbruk og avfall
Naturressursene er begrensede. Når verdens befolkning øker og flere løftes ut av fattigdom, øker presset på naturressursene. Det er ikke mulig å fortsette med vårt høye ressursforbruk, og samtidig
tilfredsstille behovet til en voksende befolkning. Derfor må dagens produksjons- og forbruksmønstre legges om.
Venstre vil stimulere til produksjon av varer og tjenester med lavest mulig miljøbelastning fra uttak av råvare til ferdig produkt. Vi må sikre at samfunnet bruker minst mulig ressurser og at de
ulike ressursene brukes optimalt. Innsamling og gjenvinning av avfall må økes, og avfallsdeponier avvikles. Venstre vil ha en gjennomgang av alle offentlige virkemidler overfor produkter og avfall for å sikre at de stimulerer til energi- og ressurseffektivitet.
Derfor vil Venstre:
Stimulere til utvikling av mer ressurseffektive varer og tjenester, blant annet ved økt satsing på offisiell miljømerking.
Utvikle standarder for datomerking av mat for å redusere matavfall fra dagligvarehandel.
Innføre merke- og panteordninger for produkter som blir klassifisert som farlig avfall for å sikre innsamling, forsvarlig håndtering og gjenbruk.
Stimulere til innføring av pante- og returordninger for flere typer varer og emballasje, for eksempel etter modell av retursystemet for glass.
Utvide panteordninger for biler til også å gjelde båter, campingvogner, tyngre lasteiler og busser.
Forby kommunal deponering av avfall fra 2011, med unntak av
materiale som kan brukes i veifyllinger og lignende, uten fare for lekkasjer.
Avvikle dagens deponier på en miljøforsvarlig måte.
Sikre innsamling og utnyttelse av metangass og varme fra avfallsanlegg.
Sikre at organisk avfall komposteres og/eller gjenvinnes.
Rydde opp i gamle fyllinger, forurenset grunn og farlige skipsvrak.
Klima- og energipolitikk
Klimaet på jorda er i dramatisk endring. Millioner av mennesker vil bli miljøflyktninger dersom ikke utslippene av klimagasser reduseres kraftig. Det er nødvendig med sterkere internasjonale avtaler som inkluderer alle land, og der industrilandene også forplikter seg til konkrete reduksjoner i eget land. Venstre vil at Norge skal være en pådriver i arbeidet med å forhindre at den globale temperaturen stiger med mer enn 2 oC. Som et skritt på veien må Norge arbeide for en ny klimaprotokoll for perioden 2012-2016 (Københavnprotokoll) som inkluderer alle land og der de rike land påtar seg de største forpliktelsene.
Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesett slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet næring. Derfor skal den totale utvinningen av olje og gass ikke økes, men over tid reduseres. Venstre vil gjennom sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel opprettholder sin posisjon som energinasjon.
Klimaforliket i Stortinget er bare en forsiktig start på dette arbeidet: Venstre vil ha mer ambisiøse mål for reduksjoner. Vi vil iverksette tiltak som gjør at Norge når sin Kyoto-forpliktelse innenlands (innen 2012) og at de norske utslippene reduseres med minst 25 prosent av 1990-nivå innen 2020. Det vil si at de norske utslippene skal være lavere enn 37 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Tallene kan bli betydelig lavere med teknologi som ikke er kjent i dag.
Venstre vil at Norge skal nå disse målene med tiltak innenlands. I tillegg til nasjonale tiltak må Norge, gjennom klimabistand og FN-godkjente klimaprosjekter («klimakvoter»), bidra til at utslipp reduseres i fattige land, og at avskogingen globalt stopper opp.
Venstre vil erstatte dagens olje- og energidepartement med et energi- og klimadepartement som skal ha ansvar for tillatelser og virkemidler for energiproduksjon og klimagassreduksjoner.
Energieffektivisering
Energieffektivisering er avgjørende for å redusere utslipp av klimagasser og sikre framtidig energiforsyning. Særlig er det viktig at nye bygninger krever lite oppvarming og er fleksible for ulike oppvarmingsløsninger. Også i transportsektoren må energieffektiviteten økes, og produktutvikling styres mot lavenergiløsninger.
Derfor vil Venstre:
Redusere strømforbruket innenlands med 20 prosent innen 2020.
Stille strengere krav til energibruk og fleksible oppvarmingsløsninger i nybygg og ved større rehabiliteringer, slik at strømforbruket blir lavere enn 100 kwh/m2.
Styrke vilkårene for utbygging av fjernvarme betydelig.
Etablere gode støtteordninger for energieffektiviseringstiltak og energisparing i bedrifter og husholdninger.
Trappe opp satsingen på det nylig etablerte lavenergiprogrammet.
Opprette et tilbud om en energisjekk av boligbygg.
At offentlige nybygg skal ha lavere energiforbruk enn de til enhver tid gjeldende energikrav.
Stimulere til mer energieffektiv transport.
Fornybar energi
Norge har store mengder ubrukte varmeressurser som bør tas i bruk, og potensialet for fornybar strømproduksjon er stort. For å realisere dette trengs mer forskning på og utvikling av fornybare
energikilder og klimatilpasset kraftteknologi. Virkemidler som stimulerer til overgang fra fossil energi til fornybar energi, må omfatte alle sektorer. Det er ikke aktuelt for Venstre å endre vernestatus for vernede vassdrag. Venstre vil revidere de gamle konsesjonsvilkårene for kraftanlegg, slik at vilkårene blir i tråd med den nye vannforskriften.
Derfor vil Venstre:
At det knyttes krav om investering i ny fornybar energi ved konsesjonstildeling på sokkelen.
Innføre «grønne sertifikater», eller tilsvarende ordninger, som sikrer investering i ny fornybar energiproduksjon, inkludert varme.
Øke grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering fra 20 til 40 milliarder.
Øke energieffektiviteten i el-nettet og kraftproduksjonen med 20 prosent innen 2020.
Gå i mot utbygging av nye, store vassdrag.
Stimulere til utskifting av gamle turbiner i vannkraftverk med nye turbiner og ny teknologi.
Opprette et program og en støtteordning for bygningsintegrert fornybar energiproduksjon, som for eksempel solenergi, i alle typer bygg.
Stimulere utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk der dette ikke er i konflikt med verneverdier, også for vindkraft.
Ha 9 TWh vindkraft innen 2013.
Utarbeide fylkesvise planer for økt utbygging av vindkraft som sikrer et lavest mulig konfliktnivå og høyest energieffektivitet
Utarbeide et nytt og velegnet regelverk og skatteregime for vindkraft, hvor kommunen sikres både ressurser til saksbehandling/utredning og kompensasjon fra utbygger (naturressursskatt og konsesjonsavgift).
Øke satsingen på pilotanlegg innen fornybar energiproduksjon, slik som havvindmøller, saltkraft, tidevannsenergi og bølgekraft.
Øke innsatsen for å utvikle bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall.
Stimulere til smart energibruk, bruk av lav energikvalitet (varme) til oppvarming og spare elektrisitet som har høy energikvalitet til formål der det er nødvendig.
Utslipp fra fossil energi og industri
Forurensningsloven er det viktigste verktøyet for å redusere utslipp av fossil CO2, men også avtaler, kvoteplikt og avgifter er viktige virkemidler. Venstre vil at all industri som slipper ut CO2 skal betale for dette. Venstre vil ha CO2-avgift for gasskraftverk både på sokkelen og på land. Utslippene må reduseres ved å rense CO2, erstatte fossil energi med fornybar energi og ved å iverksette andre tiltak, blant annet i bygnings- og transportsektoren.
Derfor vil Venstre:
At nye konsesjoner til olje- og gassaktivitet ikke skal øke den samlede utvinningen.
Redusere utslippene fra sokkelen med 20 prosent innen 2020 gjennom CO2-fri kraftproduksjon via elektrifisering og utbygging av havvindmøller.
Pålegge elektrifisering av alle nye anlegg.
At CO2-renseanlegget på Mongstad også skal omfatte raffineriet.
Påby CO2-rensing av energianlegget på Snøhvit.
Kreve rensing av gasskraftverket på Kårstø og elektrifisering av terminalen.
Utvikle en plan for infrastruktur for CO2-transport i rør (som inkluderer Grenland, Kårstø, Mongstad, Midt-Norge og Snøhvit).
Avskaffe ordningen med gratiskvoter.
Ikke gi tillatelse til gass- eller kullkraftverk uten CO2-rensing fra første produksjonsdag.
Ikke ta i bruk mobile gasskraftverk, men sikre fornybar energi som reservekraft.
Forby installering og reinstallering av fossile oppvarmingssystemer fra 2010.
Avvikle all oppvarming med fossil energi innen 2017.
Pålegge omsetning av biodrivstoff og øke satsingen på bruk av hydrogen og elektrisitet i transportsektoren.
Miljøgifter, kjemikalier og radioaktivitet
Helse- og miljøfarlige stoffer brukes i alle sektorer. Kunnskapen om mange av disse stoffene er begrenset. De farligste stoffene er de som brytes sent ned i naturen og forflytter seg over store avstander. Venstre vil arbeide internasjonalt for at de farligste stoffene blir forbudt, og stimulere
arbeidet med å utvikle mindre farlige og helst ufarlige alternativer — ved økonomiske virkemidler
og strengere konsesjoner til industrien. Siden klimaproblemet er blitt så alvorlig, er det flere som ser på atomkraftverk som en løsning på verdens energiproblem. Atomkraft innebærer en uakseptabel risiko for ulykker, radioaktive utslipp og spredning av atomvåpenteknologi. Venstre er derfor i mot all investering i atomkraftverk i Norge, også thoriumkraftverk. Venstre ser alvorlig på faren for at radioaktivt avfall kan forurense havet, og vil derfor øke innsatsen for å få stanset gjenåpningen av THORP-anlegget på Sellafield. Venstre mener risikoen for radioaktiv stråling fra Russland må reduseres og på sikt fjernes. Vi vil spesielt arbeide for at det ryddes opp i det russiske atomavfallet og at planene om å importere kjernefysisk avfall fra andre land skrinlegges.
Derfor vil Venstre:
Forby de farligste helse- og miljøgiftige stoffene.
Innføre miljøavgift på alle merkepliktige kjemikalier.
Redusere antallet enkeltkonsesjoner for utslipp til fordel for generelle forskrifter for hver bransje og sikre bruk av best tilgjengelig teknologi og miljøpraksis.
Innføre restriksjoner på atomtransport langs norskekysten.
Si nei til bygging av atomkraftverk i Norge.
Avvikle de gamle og utdaterte norske atomreaktorene.
Legge føre var-prinsippet til grunn i forhold til elektromagnetisk stråling. 1.4 Biologisk mangfold – naturvern Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget og har verdi i seg selv. For å sikre det biologiske mangfoldet er det nødvendig å redusere inngrepene i naturen gjennom god forvaltning og økt vern, og ved å stanse innføring og utbredelsen av fremmede arter både på land og til havs. Det er også avgjørende at Norge kartlegger artsmangfoldet. Venstre vil at Norge skal få en ambisiøs lov om biomangfold som blant annet forbyr utrydding av arter og spesielle naturtyper. Det er viktig at loven omfatter naturmangfoldet både på land og i sjø slik at vi får hjemmel for å verne havområder.
Vern av natur på land
Skogen inneholder de fleste kjente truede og sårbare arter i Norge. Hovedårsakene til artsutryddelse er at leveområdene til en rekke arter ødelegges, endres eller reduseres. Vern må kombineres med økt satsing på næringsutvikling, særlig i tilknytning til verneverdiene. For å redusere konflikt mellom husdyr og rovvilt trengs forutsigbar politikk og større lokal forankring. I den grad rovdyr og dyrehold ikke lar seg forene, må Norges forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer gå foran, kombinert med økonomisk kompensasjon til næringsdrivende som blir berørt.
Derfor vil Venstre:
Systematisk kartlegge artsmangfoldet, tilsvarende det arbeidet som gjøres i Sverige.
Sikre lokal medvirkningsrett i verneprosesser, grunneiers rett til erstatning og hjelp til omlegging av drift der det er nødvendig.
Sikre sårbar og spesiell natur og de siste gjenværende store naturområdene gjennom en ny og mer ambisiøs verneplan for fastlandet.
Etablere flere regionale natur- og kulturparker for å ta vare på natur- og kulturlandskapene og sikre en ansvarlig bruk av arealene.
Sikre at små og verdifulle naturområder i og nær tettbygde strøk ikke nedbygges.
Sikre viktige kulturlandskap mot gjengroing.
Øke skogvernet fra dagens 1,4 prosent til 4,5 prosent av skogområdene og sikre at grunneiere får erstatning for tap av næringsinntekt.
At staten verner all verneverdig skog på statens grunn.
Sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene (jerv, ulv, bjørn, gaupe, kongeørn).
Bruke økonomisk stimulans for å redusere sauehold i områder der ulven yngler.
Gi erstatning for tapte beitedyr på en måte som stimulerer forebygging av tap.
Vern av natur til havs
Vern i Norge har fram til nå handlet om vern på fastlandet. Den neste verneepoken i Norge må også sikre det biologiske mangfoldet i sjø og langs kysten. Trusselbildet mot livet i havet er sammensatt. Konflikten mellom petroleumsaktivitet og fiske og miljø blir stadig mer problematisk.
Områdene for oljeaktivitet som nå planlegges, er i kystnære områder som også er viktige gyte- og oppvekstområder for fiskebestander. I tillegg utsettes mange av fiskebestandene i Nordsjøen i dag for overfiske. Venstre mener det er nødvendig å etablere et nettverk av marine verneområder, tilsvarende verneregimet på land. Det må gis beskyttelse til havområder, habitater og økosystemer gjennom en marin verneplan for Norge som inkluderer opprettelse av nasjonalparker til havs. Fritidsaktiviteter og yrkesfiske vil fortsatt være tillatt. Venstre vil også konsekvent prioritere fisk og marine ressurser framfor olje og gass i forvaltningen av norske havområder.
Derfor vil Venstre:
Innføre vern mot petroleumsaktivitet, inkludert seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen, på Møresokkelen og Tromsøflaket, og i sårbare havområder utenfor kysten av Sørlandet og Finnmark, inkludert Goliatfeltet.
Ikke åpne for leteboring eller utlysing av blokker i noe havområde før en samlet forvaltningsplan for de aktuelle områdene er utarbeidet.
Styrke oljevernberedskap, havariberedskap og overvåking av kystmiljøet.
Intensivere kartlegging og nødvendig vern av kaldtvannskorallrev.
Iverksette tiltak for å sikre vekst i den nordatlantiske villaksstammen.
Følge de vitenskapelige rådene for fiskekvoter, og om nødvendig forby fangst av visse arter eller med visse redskaper eller i visse områder.
Kartlegge det biologiske mangfoldet i sjø i alle kystkommunene.
Dyrevelferd
Venstre mener dyr har en verdi i seg selv og skal behandles med respekt.
Derfor vil Venstre:
Ha strengere tilsyn med dyrevelferd, spesielt overfor produksjonsdyr, bruk av forsøksdyr og transport av dyr.
Innføre en standardisert frivillig merkeordning for matvarer slik at forbrukere kan få mulighet til å velge ut fra dyrevelferd.
Følge opp Dyrevelferdsmeldingen ved å avvikle pelsdyrhold innen 2012 dersom ikke dyrevelferden er forsvarlig.
Bioteknologi
Bioteknologi gir store muligheter — medisinsk, for å bedre matproduksjonen og ikke minst for å utvikle nye næringer. Men bioteknologi reiser etiske dilemmaer og kan gi virkninger i naturen
som vi ikke kjenner rekkevidden av.
Derfor vil Venstre:
Konkretisere etiske retningslinjer for den bioteknologiske forskningen.
Innføre tydelige merkeordninger for mat som er genmodifisert ved bioteknologi.
Allemannsretten
Alle har rett til naturopplevelser, til å ferdes fritt og til å høste av naturens overskudd. Målet er at innbyggerne i minst mulig grad må betale for naturopplevelser. Mange steder i landet, særlig i Oslofjordområdet og på Sørlandet, er det et økende press på strandsonen. Her må allemannsretten
gå foran andre interesser og det må være strenge restriksjoner på utbygging. I mer tynt befolkede deler av landet vil tilsvarende strenge restriksjoner ikke stå i forhold til behovet, og være et uønsket hinder for utvikling av lokal-samfunn og næringsliv. I disse områdene må særlig attraktive strand- og kystområder bevares gjennom en langsiktig strandsonepolitikk som ivaretar
allemannsretten og sikrer naturverdi-ene. Venstre vil innføre krav om at alle kommuner skal ha en samlet strandsoneplan tilpasset situasjonen i det enkelte område. Disse planene må godkjennes
av statlige myndigheter, men når en slik plan først er etablert, skal kommunene ha frihet til å avgjøre enkeltsaker. Fjellnaturen er svært sårbar. Hyttebygging er et naturinngrep i seg selv, men fører også med seg økt aktivitet og økt belastning på den sårbare naturen. Venstre er bekymret for at økt aktivitet i høyfjellet skal gå på bekostning av viktige naturverdier og vil derfor ha en restriktiv politikk for hyttebygging på høyfjellet.
Derfor vil Venstre:
Stille krav om en samlet strandsoneplan i alle landets kommuner, med lokal frihet uten statlig overstyring når slike planer først er godkjent.
Være svært restriktiv med å tillate hyttebygging over skoggrensen.
Ha strenge nasjonale begrensninger for bruken av snøskutere og andre motoriserte terrengkjøretøy og gi kommunene mulighet til å begrense bruken ytterligere.
Øke aldersgrensen for at barn kan fiske gratis med stang i elver og vann til 18 år.
Revidere rikspolitiske retningslinjer i strandsonen for å styrke vern av naturgrunnlag, kulturlandskap og rekreasjonsmuligheter.
Kulturminnevern og kulturmiljøer
Venstre vil øke satsingen på kulturminnevern. Venstre vil utvikle ordninger som motiverer til bevaring av kulturminner og ivaretaking av nye funn. Venstre vil utvikle de statlige virkemidlene slik
at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Venstre vil gi kommunene økte muligheter til å gripe inn mot spekulativt forfall.
Derfor vil Venstre:
Doble kulturminnefondets grunnkapital i løpet av stortingsperioden.
Legge fram et opplegg med skatte- og avgiftsincentiver for eiere av fredede og bevaringsregulerte kulturminner for å sikre nødvendig vedlikehold.
Lokal miljøforvaltning og byutvikling
Norske kommuner har store muligheter til å redusere utslippene av klimagasser, men har ikke den nødvendige friheten for at dette potensialet blir tatt ut. Venstre vil gi større miljøansvar til lokale
myndigheter ved å gi frihet til å sette lokale standarder for luft og vannkvalitet som er høyere enn de statlige minimumsstandardene. Lokale myndigheter skal ha rett til å følge opp lokale kilder til utslipp. Lokale myndigheter har og må ta ansvar for å redusere lokale utslipp fra landbruk, avløp og industri. I de største byene må luftkvaliteten bedres og støynivået reduseres, særlig gjennom tiltak i transportsektoren. Venstre vil åpne for at kommunene, om de selv ønsker, skal kunne skattlegge bedriftsparkeringsplasser etter Gøteborgmodellen.
Derfor vil Venstre:
Gi frihet til å sette lokale miljøstandarder som er høyere enn de statlige minimumsstandardene og gi myndighet til å følge opp lokale kilder til utslipp.
Gi kommunene hjemmel til å innføre lavutslippssoner for å redusere den lokale forurensningen.
Styrke støtteordninger for kommuner som gjennomfører klimaplaner og klimatiltak.
Gi kommuner myndighet til å stille krav om miljøtilpasset oppvarming til nye boligfelt/næringsområder gjennom reguleringsplaner.
Gi kommunene hjemmel til å fastsette minimumspris på parkering for kommersielle parkeringsplasser i byer og tettsteder.
Stimulere kommuner til å tilrettelegge løsninger for innfartsparkering (Park & Ride) ved knutepunkt for offentlige kommunikasjoner.
Stimulere til bildelingsordninger og bilkollektiv.
Åpne for at kommunene skal kunne skattlegge bedriftsparkering.
Åpne for at borgerne, i kommuner med skatt på bedriftsparkering, skal kunne motta månedskort som en del av lønnen uten at denne skattlegges.
Stimulere bedrifter til å tilrettelegge for økt andel arbeidsreiser med kollektivtransport, sykkel og gang.
Internasjonalt miljøarbeid
De store miljøproblemene er grenseoverskridende. Derfor er det avgjørende med sterke internasjonale avtaler for å redusere utslipp av klimagasser, miljøgifter og for å verne det biologiske
mangfoldet. Venstre vil at FNs kompetanse og innflytelse i det internasjonale miljøarbeidet styrkes, og at Europa skal samarbeide tett for å ha en pådriverrolle i globale miljøspørsmål. Norge skal være en pådriver for at de rike landene tar ansvar for at det utvikles alternativer til fossil energi og alternativer til farlige miljøgifter.
Derfor vil Venstre:
Arbeide for å innføre en internasjonal CO2-avgift på grensekryssende fly- og båttransport. Inntektene skal gå til FN.
At Norge skal arbeide for langt strengere miljøforpliktelser for industrilandene, samtidig som internasjonale miljøavtaler også må gjelde for utviklingslandene.
At det opprettes en global teknologibank for miljøteknologi slik at de fattige landene sikres en økonomisk utvikling som ikke går på bekostning av naturmiljøet.
Ha et forpliktende internasjonalt samarbeid for å sikre en rettferdig og bærekraftig forvaltning av vannressurser.
At fattige land må ha en selvsagt rett til sin del av inntektene når andre utnytter deres genetiske ressurser.
At det opprettes et internasjonalt forvaltningsorgan for de havområder som i dag ikke er under en forsvarlig forvaltning.
At Norge skal samarbeide aktivt med EU i miljøpolitikken.
Styrke det internasjonale samarbeidet for å få strengere utslippskrav til nye biler, og for å få en raskere innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy.
Kenneth Berg
Skien Venstre