Det er nå gått en måned siden terroren i Oslo og massakren på Utøya. Gjennom den siste måneden har det vært en rekke markeringer rundt om i det ganske land (og verden), og sjelden har verden sett større ståpå-vilje hos et folk til å støtte opp om seremoniene og fakkeltogene som er blitt avholdt.
Partiene, og ikke minst ungdomspartiene, har merket en kolossal medlemsvekst de siste ukene. Vår regjering med statsminister i spissen har oppfordret folket og ikke minst ungdommer til ikke å la seg true til taushet, men fortsette å engasjere seg. Vi politisk-engasjerte ungdommer har i sjelden grad tidligere opplevd så stor respekt fra resten av samfunnet for vårt arbeid og engasjement.
Regjeringen oppfordrer til at vi skal fortsette å engasjere oss og organisere oss i partier og organisasjoner. Hele Norge har gjort en formidabel jobb med markeringer over hele landet, folk har som har stilt opp i fakkeltog, plassert roser i en hel by, meldt seg inn i organisasjoner og regjeringsmedlemmer deltar i samtlige begravelser til ofrene. Alt dette er så flott, men med en liten dobbelmoral i bunn.
Når alle politikere i hele landet oppfordrer oss «mindreårige» til å delta og engasjere oss i samfunnet, hvorfor vil de da ikke egentlig la oss bli hørt? Vi som benytter oss av det offentlige langt mere enn de fleste voksne hver dag. Vi benytter oss daglig av den offentlige transporten, går på skole, benytter oss av biblioteker og helsestasjoner for ungdom, kan til og med komme i fengsel og bli straffeforfulgt, men vi skal ikke få lov til å være med å bestemme i noen som helst grad?
Det så godt som eneste organet vi kan bli hørt gjennom er elevråd, som regjeringen stadig trapper ned seriøsiteten av ved blant annet å fjerne det som fag. Det nådde virkelig toppen da regjeringen, med SV i spissen i fjor senket det politiske fraværet fra 14 til 10 dager. At vi samtidig blir oppfordret sterkt til å engasjere oss, uten at vi de facto blir hørt før vi er 18, at faget «Klasse og elevrådsarbeid» diskuteres å bli fjernet, samt at vi risikerer å få timefravær for å delta på politiske aktiviteter, det synes jeg er på grensen til frekt. Jeg mener at den mest passende måten å hedre samtlige av de døde fra Utøya vil være å senke stemmerettsalderen snarest, ikke minst siden statsminister også sier at terroren skal møtes med mer åpenhet og demokrati. La oss unge få sjansen til å vise det i praksis.
