2. Venstre fikk ikke gjort noe med skjemavelde i to regjeringsperioder, hvorfor skal vi tro på dere nå?
– Det er ikke riktig at Venstre ikke fikk gjort noe. Vi (Lars Sponheim) etablerte prosjektet "Et enklere Norge" (Bondevik I), vi etablerte AltInn (Bondevik II) og fjerne investeringsavgiften (Bondevik II).
– For første gang ble det registrert nedgang i skjemaveldet noen gang (Bondevik I, fulgt opp av Bondevik II).
– Arbeidet med Et enklere Norge ble reversert av Stoltenberg I og har ikke hatt prioritet under den sittende regjering (ikke målbar nedgang i skjemavelde på 6 år).
– Venstre har foreslått flere konkrete forslag i Stortinget som vi vet ville hatt effekt. Alle er stemt ned av SV, Ap og Sp. Dessuten viser erfaringer fra Danmark og Sverige at borgerlige regjeringen får ned skjemabelastning dersom det er reell politisk vilje tilstede.
3. Vil ikke Venstres grønne skatteskifte være svært negative for store deler av norsk næringsliv og industri?
– Nei. Samlet sett vil norsk næringsliv komme ut omtrent med samme skattebelastning med Venstres forslag dersom de fortsetter uten endring, men dersom man legger om produksjon/virksomhet i mer miljøvennlig retning vil man tjene på det.
– For noen bedrifter vil det unektelig bli mer kostnadskrevende, men det er helt nødvendig dersom vi skal nå både nasjonale og internasjonale klimamål og følge opp Stortingets klimaforlik. Prinsippet om at forurenseren skal betale må være det bærende, derfor vil Venstre fjerne alle subsidier og fritak knyttet til utslipp og forurensende adferd.
– Venstre vil også gjøre endringer i mange skatte- og avgiftssatser slik at det uansett lønner seg å legg om i miljøvennlig retning [Eks. egen avskrivning for miljøvennlig investeringer, eget fradrag i SkatteFunn for "miljørelatert" forskningsinnsats etc].
4. Venstres nærings- og landbrukspolitikk er distriktsfiendtlig og tilpasset "kule bedrifter" på Grünerløkka!
– Det stemmer ikke. Venstres næringspolitikk er nettopp tilpasset hele landet. Det farlige er om det legges opp til ensidig næringsvirksomhet (for eksempel landbruk) eller store hjørnesteinsbedrifter. Venstre vil ha et stort mangfold og vi vil dyrke fram de gode ideer og initiativ uansett hvor i landet de måtte være tenkt.
– Venstre vil dele opp Innovasjon Norge i to, hvor det blir en rendyrket distriktsdel og en rendyrket innovasjonsdel. Det vil både være bra for distriktene og bra for "de kule" på Grün(d)erløkka.
– Venstres landbrukspolitikk tar opp i seg det beste fra både "venstresiden" og "høyresiden". Vi vil opprettholde offentlige støtteordninger på om lag dagens nivå, men gjøre fornuftige forenklinger og opprydninger i et gammeldags og håpløst foreldet regelverk (odelslov, boplikt, regulering av samdrift, delingsforbud, priskontroll etc.).
5. Hvorfor vil Venstre legge ned norsk skipsfartsnæring. Er ikke det en næring Venstre er opptatt av?
– Venstre vil ikke legge ned norsk skipsfart, men mener at det er feil bruk av offentlige midler å subsidiere en næring som går med store overskudd med 1,7 mrd årlig (rederinæringen). Derfor vil Venstre avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk og heller bruke disse pengene på gode generelle næringspolitiske tiltak og/eller skattereduksjoner som også kommer rederinæring/norske sjøfolk til gode.
– Venstre satser massivt på utdanning og forskning i sine budsjetter. Det er en satsing som ikke minst kommer norsk skipsfartsnæring til gode. Norge er ledende på mange områder innen shipping og offshore takket være målrettet innsats på dette feltet.
– Venstre mener også at vi må se på rammevilkårene for skipsfart og fiskeri under ett, og gi tilnærmet like vilkår for alle sjøfolk enten de er på danskebåten, et offshore-fartøy eller på en fiskebåt.
6. Hvorfor vil Venstre gi milliarder av skattelette til de rikeste gjennom fjerning av formueskatt og arveavgift?
– Venstre vil gradvis fjerne formuesskatt og fjerne arveavgiften fordi det er skatte- og avgiftsordninger som er særnorske og virker mot sin hensikt. Formueskatten stimulerer til forbruk og investering i eiendom i stedet for sparing og investering i norske arbeidsplasser og bedrifter.
– Formueskatten er midler som allerede minst er beskattet en gang (dobbeltbeskatning).
– Det er en myte at det bare er "rikingene" som betaler formuesskatt. 20 pst. av de som betaler formuesskatt i 2011 er pensjonister og trygdede. 24 pst. av de som betaler formuesskatt tjener mindre enn 500.000 kroner
– Arveavgift rammer spesielt urettferdig i familieeide bedrifter og i forbindelse med overdragelse av eiendom internt i familier.
7. Hvorfor vil ikke Venstre ha bedre veier. Det er det næringslivet etterspør, ikke skattelette?
– Det er ikke riktig at næringslivet mener vei er viktigst. I Venstres bedriftskampanje er det bare 4,9 prosent av bedriftene som mener at vei er det viktigste tiltaket.
– Venstre er ikke mot bedre veier, men prioriterer både jernbane og kollektivtransport og en rekke andre målrettede tiltak overfor næringslivet foran en storsatsing på mer og bedre vei. Lykkes vi for eksempel med vårt mål om 25 prosent reduksjon i skjemaveldet vil dette frigjøre om lag 17 mrd kroner som næringslivet kan bruke til bedrifts- og produktutvikling.
– Venstre har allikevel bevilget mer penger til veivedlikehold og rassikring enn Regjeringen ved vært budsjett.
8. Hvorfor vil Venstre redusere det statlige eierskapet i norsk næringsliv, som bidrar både til trygghet for de ansatte og inntekter til statskassen?
Venstre er for et økt privat eierskap i norsk næringsliv av mange årsaker:
– Det vil være bra for utviklingen av norske arbeidsplasser og norske bedrifter, det vil bidra til mangfold og maktspredning og det vil være avgjørende for norsk økonomi på sikt at eierskapet er spredt og mangfoldig og slik at vi sikrer sparing og investering i norsk næringsliv heller enn forbruk og ensidig investering i eiendom.
– Venstre vil ikke ha et massivt nedsalg i det statlige eierskapet, men et fornuftig ned- og utsalg av enkelte bedrifter og i stedet bruke disse midlene på å investering i nyskaping, arbeidsplasser og framtidig velferd for eksempel gjennom styrking av forskningsfondet.
9. Hvilke tiltak vil Venstre gjøre for å få flere bedriftsetableringer i vår kommune?
Her er svarene forskjellige fra kommne til kommune, men kan for eksempel være å
– fjerne/ikke innføre eiendomsskatt
– etablere/styrke næringshager og møteplasser
– tilrettelegge for økt næringsaktivitet i reguleringsplaner
– sikre at kommunale anbud gjøres tilgjengelig for lokalt næringsliv
– hjelpe nystartede bedrifter med annonsering gjennom kommunale nettsider/informasjonsaviser.
– gjennomføre lokale forenklingstiltak (skiltregler etc.)
– servicetiltak i regi av kommunen (både administrativt og politisk)
– avvikle/redusert kommunalt eierskap
10. Hva er Venstres tre viktigste tiltak/saker i næringspolitikken (Venstres næringspolitikk på 30 sek)?
– Bidra til flere bedriftsetableringer gjennom et sett av virkemidler (forenkling, kapitaltilgang, sosiale rettigheter, skattestimuli).
– Gjøre norsk næringsliv mer konkurransekraftig gjennom satsing på utdanning/forskning og utvikling av ny miljøvennlig teknologi.
Føre en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til stabile rammevilkår, lav rente og kronekurs.
Representantforslag i Stortinget:
1. Omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge (Dok 8:3 S (2009-2010))
2. Etablering av eget Regelråd (Dok 8:61 S (2009-2010))
3. Helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonsforetak (Dok 8:85 S (2009-2010))
4. Fastsette et mål om 25 pst reduksjon i næringslivets skjemavelde innen 2012 (Dok 8:174 S (2009-2010))
5. Offentlige hjelpemidler i startsfasen for oppstartselskaper med stort vekstpotensiale (Dok 8:47 S (2010-2011))
6. Heve beløpsgrensene for rett til en årlig mva-oppgavetermin (Dok 8:102 L (2010:2011))
7. Ny grønn skattekommisjon (Dok 8:141 S (2010-2011))
Bedriftskampanjen, høsten 2010:
– I arbeidet med videre utvikling av næringslivspolitikken besøkte Venstre 7-800 bedrifter høsten 2010.
Hovedpunkter i Venstres nærings- og småbedriftspolitikk:
– Forenkling av regelverk – Et enklere Norge.
– Bedre sosiale rettigheter/ordninger for selvstendig næringsdrivende.
– Et enklere og mer målrettet skatte- og avgiftssystem.
– Økonomiske rammer (handlingsregel, rente, kronekurs).
– Offentlig virkemiddelapparat/offentlige ordninger.
– Økonomiske stimuli til å investere i norsk næringsliv.
– Bedre infrastruktur.
– Lokale tiltak.
Klikk her for å komme til forsiden