Det er fredag, det er helg og mange, spesielt huslige, forsømte oppgaver venter. Konvolutten med sakslista får vike! Men den ligger der og gnager. Kanskje likegodt å åpne den? Blar fort gjennom og ser saker jeg ikke har greie på, saker som ikke interesserer så veldig og saker som engasjerer. Hmm, hva mener de med det utsagnet? Hva betyr det vedtaket? Hvilke konsekvenser blir det hvis man ikke vedtar innstillingen? Spørsmålene surrer i hodet mens man skummer gjennom hundrevis av sider. Finlesingen får vente til jeg får bedre tid….
Helga går. Likeså mandagen og tirsdagen også. Møtedagen nærmer seg. Nå MÅ jeg sette meg ned med sakslista og finlese. Sukk!
Dette skråblikket er et lite hjertesukk over den store saksmengden man enkelte ganger får til behandling og er ikke ment for å skremme bort nye politikere. Tror mange politikere kjenner seg igjen i denne betraktningen.
En person sa til meg her om dagen: “Mari Ann, det er lite vi ser til deg i valgkampen?” “Ja”, sa jeg (selv om jeg tross alt har vært på 4 stands rundt omkring i kommunen) “jeg har kanskje gått lei?” “Ikke så rart”, fikk jeg til svar. “Dere får jo stort sett kjeft og får lite høre når dere gjør noe bra!” Og det er vel noe i det…..
Men kjeft må man tåle når man er politiker. Skulle bare mangle med tanke på alle vedtakene man gjør, som går utover enkeltpersoner. Men selvsagt er det mye positivt også. Man blir kjent med mange engasjerte personer, man blir kjent med hvordan organisasjonen fungerer og man får innblikk i mange ting som man ellers aldri ville ha satt seg inn i.
Men det aller beste er når man får gjennomslag for en sak som man brenner for. Den opplevelsen kan ikke beskrives. F.eks da jeg i siste kommunestyremøte fikk hele kommunestyret med på å ikke legge ned Corner Aktivitetssenter på Halsa. En liten sak, kanskje, og den berører ikke så mange. Men den har så stor betydning for det enkelte mennesket. Å få hjelpe de aller svakeste av oss, gjør godt. Veldig godt! Det oppveier timesvis med lesing av saksdokumenter.
Om få dager er det nytt valg og jeg håper mange nye, engasjerte politikere kommer inn i kommunestyret. Og til dere vil jeg si: Lykke til og bruk hjertet og den sunne fornuften og du vil få mange gode år i politikken. Til meg selv vil jeg, hvis jeg skulle falle ut: Ingen er uerstattelige!
Mari Ann Bjørkli.
Folk først!
