OBLIGATORISK LEKSEHJELP I RINGSAKER GIR LAVERE LÆRINGSUTBYTTE

I Ringsaker kommune er det nå andre året hvor leksehjelp er lagt inn som en obligatorisk timeutvidelse. I følge opplæringsloven skal leksehjelp være et tilbud i alle kommuner for elever på 1.-4. trinn.
Elevene har snart gått tre uker på skolen etter sommerferien og ukeplanene til elevene forteller at det er fullt læringstrykk.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Hanne Sofie Holmen

Foto: Sjur Alhaug

Hva med læringstrykket når 4. klassingen kommer hjem og ikke får lov å gjøre lekser fordi hun i følge lærerne må spare leksene til leksetimene? Det er ikke lagt opp til mer lekser enn at de som arbeider effektivt i leksetimene ikke får lekser hjemme. Hva med å gi mer lekser? Mange av barna er motiverte for lekser etter 9 ukers sommerferie. De trenger å få gode rutiner for å lære før det igjen er ferie om en drøy måned.
Norsk skole står overfor store utfordringer. Flere undersøkelser har vist at elevene ikke presterer så godt som vi skulle ønske, og de taper i konkurransen mot elever fra andre land. På bakgrunn av dette er det bred enighet, både blant politikere og fagfolk, om at det er et sterkt behov for å styrke arbeidet med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning i skolen, og at tidlig innsats er nøkkelen for at flere elever skal lykkes på skolen.
Lovfestet rett til leksehjelp de første skoleårene, slik regjeringen nå har innført, er imidlertid ikke et godt virkemiddel for å styrke tidlig innsats og arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. Tvert imot virker det lite gjennomtenkt og det går på mange punkter på tvers av hva forskere og lærere mener.
Den største mangelen med regjeringens leksehjelptilbud er at det ikke stilles krav til at leksehjelperne skal ha en pedagogisk utdanning, noe som ved de fleste skolene vil si at ufaglærte SFO-ansatte er leksehjelperne. I ordinær undervisning hører vi om godt planlagt undervisning tilpasset elevens læringsnivå. I leksetimene er store grupper satt sammen på tvers av nivå.
Elever i Ringsaker kan fortelle om ansatte som sier til elevene at de ikke forstår oppgavene som er lagd av lærerne for bruk i leksetimene og må vente med å svare på elevenes spørsmål til neste leksetime.
Finnes det spesialpedagogiske ressurser i leksetimene?
Gjennomsnittseleven får gjort sine lekser helt greit, de svakeste elevene får for lite oppfølging og enda mindre læringsutbytte, mens de sterkeste elevene utvikler seg ikke. Hvordan skape vekst og utvikling for alle elevene, inkludert de med ekstra behov og de som gjerne vil gjøre mer, når ressursene i leksetimene er enda mindre enn i ordinær undervisning?
Elever og lærere forteller om mer uro og mindre disiplin i leksetimene enn i ordinær undervisning. Leksetimene er lagt til siste time. Elevene er slitne etter dagen og trenger enda tydeligere voksne og klarere regler. Når barna kommer hjem fra skolen trenger de mat FØR de skal gjøre lekser. Behovet for å koble av er også stort for mange. Barn trenger fysisk aktivitet og kropper fylt med god næring før de kan lære. Hvordan ivaretas dette i Ringsaker hvor alle elvene obligatorisk går til leksehjelp i siste skoletime?
Leksehjelpen avsluttes etter 4. trinn. Hvilke konsekvenser får den obligatoriske leksehjelpen for elevene når de går over i storskolen, leksehjelpen slutter, elevene får betydelig større mengde og mer krevende lekser?
Mange har også uttrykt bekymring for at tilbudet om leksehjelp i kommunal regi vil svekke foreldrenes plass i opplæringen av egne barn. I behandlingen av saken om gratis leksehjelp i Stortinget før sommeren, fremmet en samlet opposisjon følgende merknad: «Dersom man fjerner hjemmeleksene, så fjerner man et av de siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag». Bekymringen er at leksehjelp kan bli en hvilepute for foreldrene hvis de opplever at skolen nå har overtatt alt ansvaret for barnas skolegang. Konsekvensene av tiltaket kan dermed bli at grunnlaget for den tette og nære relasjonen mellom hjem og skole som er nødvendig for god læring, svekkes. Det samme kan foreldrenes tro på egen rolle i barnas oppdragelse og læringsprosess. Ikke minst er det i 1.- 4. trinn at foreldrene ofte kan hjelpe barnet med lekser. Behovet for leksehjelp er større senere i opplæringsløpet, og regjeringen begynner slik sett i feil ende.
Hva skal til for at læringsutbytte øker? Elever, lærere og foreldre i Ringsaker har krav på GRUNDIG EVALUERING av innførte prosjekter som gratis mat i skolen og obligatorisk leksehjelp for best mulig arbeidsforhold, tett og godt foreldresamarbeid med skolen og ELEVER som i dag og framover gir VEKST og UTVIKLING til kommunen vår!
Stem på fremtiden. Stem Venstre!

Hanne Sofie Holmen
Listekandidat Ringsaker Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**