Da vil jeg være stolt over å bo i en moderne, europeisk by. Jeg vil ha hyppig og behagelig transport hvor jeg kan treffe kjente på vei til jobb eller kulturarrangementer i Sandnes, Sola eller Stavanger (jeg treffer aldri noen kjente på motorveien). Jeg kan ta et glass vin etter kinobesøket. Dyr parkering eller i verste fall gebyrer — glem det! På vei til jobb kan jeg lese nyheter eller slumre. Ifølge planene skal bybanen gå hvert 10. minutt. Og banen skal antagelig gå 100 meter hjemmefra. Overgang til buss og tog skal tilrettelegges. Jeg bor på Lura. Der blir det aldri vanlig togstopp. Og bussene stamper i bilkøen i rushtiden.
Når jeg reiser med fly vil jeg slippe å kjøre egen bil og vurdere nær og dyr parkering eller fjern og forblåst parkering. Verken jeg selv eller arbeidsgiver vil bli belastet parkeringskostnadene. Jeg vil trille kofferten med meg på banen og reise hjem. Sånn er det for eksempel i Oslo, København, London, Newcastle, Berlin, Birmingham, Frankfurt, Paris, Nürnberg, Dresden, Lyon, Bremen og mange flere steder.
Vi kan ta vare på mer landbruk, mer grøntområder og mer uberørt natur ved å anlegge bane og konsentrere bebyggelsen langs kollektivaksene. Det er bra. Vi får renere luft og vil slippe ut mindre CO2. Det er en investering for framtiden.
Vi er allerede 220.000 mennesker på et forholdsvis lite areal. I følge prognosene skal det bli 45.000 til innen 2024. Jo tidligere vi kommer i gang, jo bedre. Jeg håper staten kan hjelpe til med finansieringen og at byggingen kan komme i gang snart. Før jeg blir pensjonist.
Tove Rasmussen
4. kandidat
Sandnes Venstre
Innlegget stod på trykk i Sandnesposten 6. september 2011
Andre artikler av Tove Rasmussen:
Bare litt jord?