Det er viktig med et velfungerende demokrati i Rogaland fylkeskommune, da den har et årsbudsjett på nesten 5 milliarder kroner og løser oppgaver som mange er opptatt av, som videregående skole, buss- og ferjetilbud og veivedlikehold. Fylkeskommunen har også en viktig rolle i utviklingen av fylket vårt og vedtar planer som legger føringer for kommunenes handlingsrom.
Til tross for dette stemte ikke mer enn 58,2 prosent av rogalendingene ved fylkestingvalget i 2007. -Det gjør at vi bør se nærmere på på hvordan vi kan skape økt interesse og engasjement for fylkespolitikken, sier Abrahamsen.
-Jeg er selv fra Haugalandet, hvor valgdeltakelsen var lavest i hele fylket med kun 54,0 prosent, sier Abrahamsen. Til sammenligning var valgdeltakelsen på 59,3 prosent på Jæren, 60,7 prosent i Ryfylke og 57,7 prosent i Dalane.
Svein Abrahamsen foreslår nå å forbedre demokratiet i Rogalland fylkeskommune gjennom stemmerett for 16-åringer, større innflytelse for velgerne på hvilke personer som kommer inn i fylkestinget, større åpenhet og mer direkte involvering av folk i beslutningene.
(1) Stemmerett for 16-åringer
Tiltak: Stemmerett for 16 og 17 åringer ved neste fylkestingvalg.
Ungdom mellom 16 og 18 år går på videregående skole, som er fylkeskommunens viktigste oppgave. I fjor gikk nesten halvparten av fylkeskommunens årsbudsjett til videregående opplæring. Elevene kjenner forholdene i skolene best og bør få mulighet til å påvirke skolehverdagen sin gjennom stemmerett selv om de ikke har fylt 18 år.
(2) Større innflytelse på personvalg
Tiltak: Økt innflytelse for velgerne over personvalget til fylkestinget.
Fylkespolitikerne skal være ansvarlige overfor velgerne. Det er derfor bekymringsfullt at undersøkelser viser at mange ikke vet hvem fylkespolitikerne er og hva de driver på med.
Dette kan ha sammenheng med valgordningen ved fylkestingvalget. Her kreves det så mange tilleggsstemmer for å endre på partienes rangering av kandidatene at velgerne i praksis har svært lite de skulle ha sagt om hvilke personer på listene som velges inn.
Velgerne bør få langt større innflytelse over hvilke personer som velges inn i fylkestinget gjennom tilleggsstemmer og strykninger. Det vil gi et tettere forhold mellom fylkespolitikerne og innbyggerne. Fylkespolitikerne bør være folkevalgte og ikke partivalgte.
(3) Større åpenhet
Tiltak: Overføring av lyd/bilde på nett fra alle politiske møter i fylkeskommunen
Fylkespolitikerene skal stå til ansvar overfor velgerne for det de gjør og det forutsetter åpenhet og innsyn. De politiske møtene i fylkeskommunen går som regel på dagtid i Stavanger, slik at svært få innbyggere har mulighet til å overvære møtene.
Det burde ha vært en selvfølge i 2011 at bilde og lyd fra alle politiske møter i fylkeskommunen gjøres tilgjengelig på nett, slik at interesserte innbyggere kan følge med. Dette vil gjøre de politiske diskusjonene i fylkeskommunen langt mer åpne for innbyggerne enn de er i dag, hvor kun protokollene fra møtene er tilgjengelige.
(4) Mer direkte involvering
Tiltak: Innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner bør høres i langt flere saker enn i dag før fylkespolitikerne fatter sine vedtak.
For at de fylkespolitikeren skal representere innbyggerne på en god måte er det viktig med en god dialog mellom politikerne og innbyggerne. Rogaland er svært mangfoldig fylke med spesielle utfordringer i de ulike kommunene.
For at fylkespolitikerne skal ta gode beslutninger krever det kunnskap om lokale forhold. Denne kunnskapen må de få fra de som kjenner forholdene best og det er fra de enkelte lokalmiljøene.
Fylkeskommunen bør derfor høre berørte innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner i langt flere saker enn i dag før fylkespolitikerne fatter sine vedtak.
Dette bør ikke bare gjøres gjennom tradisjonelle skriftlige høringer, men også gjennom åpne høringsmøter for interesserte ulike steder i fylket og gode løsninger for å gi innspill og diskutere aktuelle saker på fylkeskommunens nettsider.