Å satse på læreren er å satse på eleven – – Les mer…

Namsos Venstre mener kvaliteten i en god skole står og faller på lærerne — den ene læreren i sin time og sin klasse, i team og i lærerkollegiet. Lærerens kompetanse skal derfor anvendes til sosial og faglig læring. Det betyr at andre må ta på seg ikke pedagogiske oppgaver. Det betyr også at læreren må være sjefen i klassen. For å fylle denne rollen trenger læreren faglig og pedagogisk inspirasjon for å kunne møte nye kull, år ut og år inn. Det er med andre ord ikke reformer eller rundskriv som er løsningen, slik regjeringen later til å tro. Lærerne må bli vist tillit og ressurser slik at de får kapasitet til å møte de utfordringene som barn av hvert 10-år kommer til skolen med.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Lill Solvi

Foto: Haagensen

Barn og unge er påvirket av teknologien
Dagens barn er født inn i og er aktive i det digitale samfunnet. De bruker Internett, deltar i digitale rom, er mobilbrukere, og de ser mye film. De er påvirket av teknologien både når det gjelder atferd og læring. Dette må dagens og morgendagens skole ta høyde for. Noen unge er aktive kun i de digitale rommene. I de virkelige rommene er de stille og lite nærværende. Dagens skole står slik sett overfor nye utfordringer fordi barna ikke er som før. Dette stiller krav til strategisk og god skoleledelse.

Et tap på flere måter for Namsos
Det er stor avstand mellom idealene som jeg har angående skole og det som myndighetene i dag praktiserer. Som politiker i Namsos er jeg likevel optimistisk fordi jeg ser at vi har oppnådd gode resultater av innsats gjort av lærere med spisset kompetanse, f eks innen leseopplæringen. Venstre vil støtte opp om faglig engasjerte lærere både når de tenker offensivt og nytt, og når de ønsker å utvikle egen kompetanse. Å gi lærerne etterutdanning er å investere i det viktigste, nemlig mennesket. For Namsos kommune er det et stort tap på flere måter når en av tre unge går ut av videregående skole uten formelt grunnlag til å søke seg inn i arbeidslivet. Dette starter i grunnskolen.

Tydelige læringsrammer
Det ideelle ville vært at skolene våre tilbød forskjellige læringskonsepter og at elevene kunne velge hvor de ville gå. Det fysiske barnet trenger mye aktivitet, trenger å erfare gjennom handling og action. Det emosjonelle mennesket trenger å utrykke seg, få være kreativ og skapende. Det teoretisk eller kognitive mennesket må få utforske og bruke modeller som på abstrakte måter beskrive virkelighet, osv, osv. En slik forenkling av kunnskapsformidlingen ville gitt barn og unge trygge og tydelige rammer i en oppvekst fylt av massiv påvirkning fra både virkelige og virtuelle verdener. En skole der eleven kunne lære gjennom sine forutsetninger og talenter, ville også gjort det mer overkommelig å være lærer.

Må ha fokus på kompetanse
Skoleledelsen i Namsos og ved de enkelte skolene, må ha fokus på kompetanse både for å utvikle undervisningen og læringsresultatene hos den enkelte elev. Skoleeier, som er politikerne, må ha vilje til å utvikle tilbudet. Vi er nødt til å finne løsninger som tar høyde for at barna på ett alderstrinn er for uensartet til at vi kan forsvare at alle til en hver tid og gjennom 10 år, skal gjøre det samme. En viktig forutsetning for å kunne møte barna på dette punktet, er at vi har politikere som våger fronte de moderne forutsetningene for læring og undervisning. Venstre våger det.

Lill Sandvik Solvi, Namsos Venstre, 1.kandidat

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**