2. Hvorfor i all verden skal vi utvide lærerutdanningen til fem år når vi vet at vi kommer til å mangle lærere i tiden som kommer?
– Etter at lærerutdanningen ble evaluert (og slaktet) av NOKUT i 2006 var Venstre var pådriver for å endre dagens allmennlærerutdanning til en ny grunnskolelærerutdanning med to spesialiseringsløp. Det er fint at regjeringen har etterkommet dette.
– Men vi mener fortsatt — i likhet med de fleste kunnskapsorganisasjonene, NOKUTs evalueringspanel osv. — at lærerutdanningen må være mastergradsbasert og femårig.
– Det handler bl.a. om at styrket lærerkompetanse gir bedre læringsresultater; at lærere med solid kompetanse har større trygghet i klasseromssituasjonen (kunnskap og ledelse); og at en femårig utdanning vil gi yrket høyere status — og dermed øke rekrutteringen.
3. Venstre har beveget seg mot høyresiden, og vil privatisere store deler av norsk skole med sin friskolepolitikk. Er dette riktig?
– Nei. Venstre vil ha en sterk og god offentlig skole, en folkeskole der alle elever møtes. Folkeskolen er faktisk er en "Venstre-oppfinnelse" (ref. Johannes Steen)
– Men samtidig er det viktig å ha et mangfold av skoler for sikre pedagogisk nyskaping, valgfrihet for den enkelte og foreldreretten. Friskoler skal være et supplement til det offentlige tilbudet.
– Kvalitet i undervisningen er viktigst, uansett hvem som eier skolen.
– Friskoler må godkjennes iht. strenge kriterier, blant annet forbud mot å ta ut utbytte fra skoledrift og forbud mot å "oversvømme" en kommune med friskoleplasser. Det må være mulig å opprette grendeskoler. Venstre står for hovedprinsippene i friskoleloven fra Bondevik II med disse tydelige tilleggene.
– Venstre frykter ikke at elever vil "rømme" fra den offentlige skolen, så lenge vi sørger for at den har god kvalitet.
4. Spesialundervisningen i norsk skole fungerer ikke, hevdes det. Hva vil Venstre gjøre for at alle elever skal få den hjelpen de trenger?
– Venstre ønsker å sikre alle barn tilpasset opplæring og vil flytte spesialpedagogisk kompetanse (PPT) nærmere skole, lærere og elever. Spesialpedagoger skal arbeide med elever, ikke papir.
– Venstre ser at for noen barn vil et tilbud om spesialskole være det beste, men for de fleste vil undervisningen skje i den vanlige skolen. Elevens beste skal alltid settes i sentrum, og foreldrene må bli hørt i slike spørsmål. Det finnes ingen statlig fasit på hva som er den beste løsningen for den enkelte elev og familie.
– Venstre vil sikre alle barn som skal ha en faglig utredning får et hurtigst mulig svar, max. innen tre mnd. Når 70 prosent av PP-tjenestene har en saksbehandlingstid på over tre mnd. og 25 prosent av PP-tjenestene har en saksbehandlingstid på over seks mnd., sier det seg selv at det er behov for et kraftig løft på området.
5. Regjeringspartiene har utvidet timetallet i skolen, og vil innføre heldagsskole. Hva mener Venstre?
– Siden 2006 har regjeringen utvidet timetallet i skolen med til sammen ni uketimer (5 timer på barnetrinnet, 2 timer fysisk aktivitet for 5. — 7 og 1 time som skoleeiere selv bestemmer disponeringen av). Den samlede kostnaden for timetallsutvidelsen er iflg. Finansdepartementet 993 mill. kroner.
– Venstres tilsvar er at dette er feil rekkefølge: Vi må først sikre at innholdet i skolen er bra før vi utvider timetallet. Vi vil heller prioritere å satse på kunnskap og kompetanse hos lærerne, og bruke de store pengene på dette.
Først når dette er på plass kan vi diskutere en timetallsutvidelse med siktemål å øke kunnskapsnivået i skolen. Vi avviser imidlertid den "røde" ideen om heldagsskole som i større og større grad synes å innebære at det offentlige skal styre fritiden til barn og familier også.
6. Hvorfor er Venstre mot frukt og grønt i skolen?
– Venstre er ikke mot frukt og grønt i skolen, og mener det er viktig med et godt og variert kosthold. Men vi er ikke enig i at det ut fra dagens situasjon er riktig prioritering å bruke 241,3 mill. kroner per år (iflg. tall fra Finansdepartmentet) på den eksisterende frukt- og grøntordningen. Vi vil heller bruke penger på å styrke læreren.
– Når ordningen ble innført fikk den mye kritikk, blant annet om at skolene ikke hadde ressurser til omdeling, "fruktberg" osv. Det er uansett meningsløst at en lærer skal bruke tiden sin på å kutte opp og dele ut frukt.
– Diskusjonen om frukt og grønt handler også om hva staten/skolen skal ha ansvar for — og hva som er foreldrenes ansvar.
– I tillegg er dette et godt eksempel på en statlig bestemmelse som tres ned over kommunene. Hva om en kommune heller vil bruke penger på flere lærere eller lignende?
7. Forhandlingsansvaret for lærerlønningene må tilbake til staten for at lærernes lønn skal økes, hevdes det. Er Venstre enig i dette?
– Nei. Siden kommuner er skoleeiere og lærernes arbeidsgivere, og det er mest naturlig at også forhandlingsansvaret ligger på dette nivået. Det står vi fast ved.
– Gitt at vi har et kompetansebasert lønnssystem, er det for øvrig nærliggende å anta at Venstres satsing på mer formell kompetanse hos lærerne — femårig lærerutdanning og rett og plikt til kompetanseheving — vil kunne medføre økt lønn for mange lærere.
– Det er god arbeidsgiverpolitikk å belønne ansattes kompetanse(heving). Det vil Venstres lokale folkevalgte også gjøre vårt for å bidra til.
8. Det er altfor store klasser/grupper i skolen i dag. Normene for klasse/gruppestørrelse, som forsvant i 2003, må gjeninnføres. Hva mener Venstre om dette?
– Venstre har som utgangspunkt at fleksibiliteten i gruppestørrelser fortsatt skal bevares — det var også en av grunnene til at normene ble opphevet i 2003.
– Skoleledere og lærere har det daglige ansvaret for dette, mens skoleeiere — dvs. lokale folkevalgte — har et ansvar for å sørge for god lærertetthet.
– Fra statlig hold er det først og fremst viktig å sørge for at det blir utdannet og rekruttert mange nok gode lærere, og at kommunene gis rammer for å ansette disse.
– Venstre vil følge nøye med på utviklingen videre for å se på om det er behov for andre tiltak. (Vi merker oss at regjeringen i Soria Moria 2 har lovet å gjeninnføre normer for gruppestørrelse, men at de fortsatt ikke har kommet lengre enn å varsle at dette forslaget skal på høring. Det lukter løftebrudd lang vei )
9. Kommunene er skoleeiere. Gjør de en god nok jobb, eller må staten styre skolene mer?
– De fleste kommuner gjør en god jobb innenfor de rammene de har til rådighet, men det er klart at vi også har utfordringer i mange kommuner.
– Venstre er opptatt av at de lokale folkevalgte skal være seg sitt ansvar bevisst som skoleeiere. Det innebærer at den lokale debatten om skolen må være levende i hvert enkelt kommune- eller bystyre.
– Venstre mener også at det er viktig at man på lokalt nivå sikrer pedagogisk kompetanse i administrasjonsleddet.
– Den kanskje største utfordringen er statlige pålegg som innføres uten at man sikrer tilstrekkelig finansiering til kommunene, og således binder opp kommunenes handlingsrom (eks. frukt og grønt, timetall mv).
10. Står ikke Venstre for en teoretisering av skolen, stikk i strid med behovet for mer praksisretting i både grunn- og videregående skole?
– Nei. Det er ingen motsetning mellom det å fokusere på kunnskap og det å fokusere på praktiske ferdigheter. Praktiske ferdigheter er også kunnskap.
– I vårt stortingsprogram tar vi bl.a. til orde for en yrkesfagreform med mer fleksible utdanningsløp i yrkesfagene, og vi vil at det skal gjeninnføres praktiske tilvalgsfag i 8.-10. klassetrinn. Vi er glade for at regjeringen har tatt til orde for valgfag i ungdomsskolemeldinga som nylig ble lagt frem, men er usikker på om deres modell er god nok.
– Vi mener også at gode lokale løsninger for å hjelpe elever gjennom utdanningsløpet må verdsettes, og ikke hindres av byråkratisk regelrytteri. Ordningen med utplassering i yrkeslivet må forenkles slik at elever med behov for alternativ opplæring skal få det. Skolen skal fokusere på den enkelte elevs egenskaper og behov.
11. Hva vil Venstre gjøre for å bekjempe frafallet i skolen?
– Ved siden av den kommende lærermangelen mener Venstre at frafall er den største utordringen norsk skole står overfor. Her er det behov for en bred politisk dugnad for å redusere frafallet, noe vi også har tatt initiativ til på Stortinget.
– Når 1 av 3 ikke fullfører innen fem år er dette snakk om langt mer enn bare tørre tall — det handler om menneskeskjebner
– Vi støtter regjeringen i synet på at det er behov for tidlig innsats på flere plan, og har også fremmet et representantforslag med 10 konkrete tiltak for å forsterke innsatsen mot frafall
– Viktige stikkord er: Gjeninnføre valgfag, styrket lærerkompetanse, bedre skolehelsetjeneste, flere sopesialpedagoger, styrket rådgivningstjeneste mv.
12. Vil Venstre at lærere skal sertifiseres før de kan undervise?
– Venstre er positiv til sertifisering av lærere, men har ikke tatt endelig stilling til den endelige formen. Vi har derfor fremmet forslag om at flere ulike modeller bør utredes, og at dette må skje i nært samarbeid med berørte parter i skolen.
– Hensikten med en sertifisering må være å sikre at lærere er kvalifisert til å oppfylle de kravene og det ansvaret som følger med en jobb i skolen.
– En sertifiseringsordning kan videre bidra til å tydeliggjøre hva som forventes av nye lærere — hvilken kompetanse og hvilke kvalifikasjoner nyutdannede lærere må beherske for å kunne arbeide i skolen.
– Slike krav til nye lærere kan også bidra til å øke læreryrkets status og omdømme.
13. Hvorfor er Venstre mot satsingen på leksehjelp i skolen?
– Venstre er ikke mot leksehjelp i skolen. Tvert i mot har vi i samtlige budsjettbehandlinger de siste årene foreslått å øke bevilgningene til dette.
– Venstre mener imidlertid at ordningen med lovfestet leksehjelp med ufaglærte på 1-4. trinn er en altfor dårlig forberedt sak, og bærer preg av å være hasteinnført uten å ta høyde for en rekke pratiske utfordringer som for eksempel skyss, bruk av faglærte osv. Dette er også i stor grad i tråd med tilbakemeldingene vi får.
Lokalt eksempel på tilbakemeldinger/kartlegging: Arendal
– Venstre ønsker i stedet å bruke midler på en ikke-lovpålagt leksehjelpsordning som kommuner selv organiserer — gjerne ved hjelp av frivillige organisasjoner.
14. Hva innebærer egentlig Venstres forslag om et kompetanseår — skal lærerne få ferie, eller?
– Nei, det handler ikke om ferie. Vårt forslag om et kompetanseår handler om å gradvis gi alle lærere i alle fag en rett og plikt til kompetanseheving som en del av deres arbeidsforhold, for eksempel hvert 7-8 år. Vi har godt over 80 000 lærerårsverk i Norge, og det betyr at man vil klare å få alle lærerne innom videreutdanning i en eller annen form i løpet av en tiårs-periode. Kostnad: Ca det timetallsutvidelser koster.
– Regjeringens ordning med systematisk videreutdanning for noen lærere i noen fag er for lite ambisiøs. Ordning omfatter nemlig kun 2500 lærere/år — hvilket vil si at det vil ta flere tiår før alle lærere får denne kompetansehevingen.
– Per i år er det 3800 søkere til 2500 videreutdanningsplasser — hvilket betyr at etterspørselen også er større en kapasiteten.
– Vi har også foreslått å øke den statlige finansieringen av ordningen — fra 40 til 60 pst. — slik at flere kommuner får muligheten til å satse på videreutdanning.
15. Hva mener Venstre om fremmedspråk i skolen — skal dette være obligatorisk ut over undervisningen i engelsk?
– Venstre har programfestet å innføre et obligatorisk 2. fremmedspråk fra mellomtrinnet, dvs. fra 5. klasse.
– Dette fordi mange elever allerede har kunnskaper i andre fremmedspråk enn engelsk, og at dette er en ressurs som bør utnyttes. Globaliseringen stiller også økte krav til språkkunnskaper.
– Venstre mener at innføring av et obligatorisk 2. fremmedspråk gir mer kunnskap i skolen og bedre integrering.
– Det er en konstruert problemstilling at undervisningen i fremmedspråk gir en tyngre og mer teoritung skole – det finnes mange gode undervisningsopplegg og mange dyktige lærere som motbeviser dette.
16. Vi hører stadig om den forventede lærermangelen i Norge. Hva vil Venstre gjøre for å sikre mange nok lærere?
– Ved siden av frafallsutfordringen er den kommende lærermangelen en av de største utfordringene norsk skole står overfor. SSB har anslått at vi vil kunne komme til å mangle 18.000 lærere innen 2020.
– Selv om søkertallene til den nye lærerutdanningen har gått opp, er det fortsatt utfordringer knyttet til at flest mulig skal fullføre utdanningen. I tillegg vet vi at gjennomsnittsalderen blant lærere som er i skolen per i dag er høy (+/- 50år).
– Derfor har Venstre tatt til orde for å få på plass nasjonale rekrutteringsplaner, særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend for akademikere som mangler pedagogisk utdanning, seniortiltak mv.
17. Lærere skal være lærere — og ikke alt mulig annet, sier Venstre. Det er fint, men vil Venstre gjøre noe konkret for å oppnå dette?
– Både lokalt og nasjonalt si nei til at lærere skal pålegges å utføre "tilleggsoppgaver" som for eksempel vaktmesterarbeid, følging til skoleskyss, matservering, generelt administrativt arbeid og medisinering av elever.
– Etablere et nasjonalt Regelråd for skolesektoren som skal etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler i skolesammenheng, med sikte på å redusere byråkratiet og frigjøre mer tid til lærernes kjerneoppgaver.
– Fastsette et konkret måltall — 25 pst. — for reduksjon i antall statlige rundskriv, forskrifter mv. i skolesammenheng.
– Sette av statlige midler for å øke innslaget av andre yrkesgrupper i skolen — blant annet gjennom en egen, søkbar post for kommunene på statsbudsjettet.
18. Er Venstre et "mini-Høyre" i skolepolitikken?
– Nei, snarere har Høyre latt seg inspirere av Venstres skolepolitikk.
– Det er helt korrekt å hevde at Høyre er enig med oss i mye. Begge partiene er for eksempel opptatt av å gi langt flere lærere videreutdanning, begge vil ha en femårig lærerutdanning, begge vil øke opptakskravene til lærerutdanningen, begge vil ha en skole hvor kunnskap er i fokus — for å nevne noe.
– Det er heller ikke så rart at vi er enig om mye — all den tid vi satt sammen i regjeringen som la frem Kunnskapsløftet.
– Vi har imidlertid noen saker der vi er uenige. Eksempel er
– sidemålets stilling i skolen (Venstre sier at sidemålsopplæring fortsatt skal være en viktig del av norskfaget )
– karakterer fra 5. trinn (Venstre sier nei)
– timetallsutvidelse (Venstre sier nei)
På øvrige politikkområder er imidlertid forskjellen mellom H og V tydeligere, eks. klima- og miljøpolitikk, DLD,
19. Hvorfor vil Venstre at barnehagene skal bli dyrere?
– Vi er mot makspris, fordi vi mener at dette er en urettferdig og lite treffsikker ordning. Vi ønsker heller inntektsgradert foreldrebetaling.
– I vårt alternative budsjett for 2011 har vi forelått at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle prisveksten, dvs. 70 kr/mnd. Regjeringen foretok en identisk prisjustering i statsbudsjettet for 2007, så dette er ikke noe nytt.
– En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til en netto innsparing for staten på ca. 261,5 mill. kroner, som vi heller ønsker å omprioritere til blant annet kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til barnehageforskning og til inntektsgradert foreldrebetaling.
– Det er p.t. en manko på ca 4000 kvalifiserte pedagoger, og vi har ved hver budsjettbehandling prioritert rekrutteringsmidler for å få mer kvalifisert personell gjennom rekruttering og kompetanseheving. Det vil vi fortsette med.
20. Oppsummer Venstres skolepolitikk på 30 sekunder — hva vil Venstre prioritere for å få en enda bedre skole?
Forslag til momenter en kan vektlegge:
– Læreren er den viktigste innsatsfaktoren i norsk skole. En satsing på læreren er grunnleggende sett en satsing på eleven
– Derfor mener vi at lærerutdanningen må styrkes og gjøres femårig
– Og at alle lærere i alle fag må ha rett og plikt til kompetanseheving ved jamne mellomrom
– I tillegg må skolebyråkratiet kuttes, noe som krever innsats både nasjonalt og lokalt
– Vi er tydelige på at læreren skal være lærer — ikke alt mulig annet
– Fordi elevene fortjener gode lærere, og lærerne fortjener å få gjøre jobben sin
Flere yrkesgrupper må inn i skolen – det er bra for både elever og lærere
FAKTA
2006: Venstre foreslår et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole.
2007: Venstre foreslår forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole, samt å snarest å iverksette en femårig allmennlærerutdanning.
2008: Venstre foreslår et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole, samt en tiltakspakke for å øke det strategiske handlingsrommet i norsk FoU.
2009-10: Venstre foreslår forsterket innsats mot frafall i skolen, å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere, og innføre seniortiltak for å beholde kompetansen i skolen lengst mulig.
Klikk her for å komme til forsiden