Mens vi venter på bussen

Røyken kommune er en perle og et godt sted å bo i. Etter godt og vel 14 år som bergensk innvandrer i kommunen er jeg ikke i tvil om at jeg har valgt riktig kommune. Vi valgte oslofjordperlen Åros og priser oss lykkelige for at vi ikke trenger hytte verken på fjellet eller på Sørlandet — 5 minutter til stranden og om vinteren spenner vi på oss skiene og går rett inn i Årosmarken. Hadde det bare ikke vært for dette ene — det er så forbasket vanskelig å komme seg til Åros — eller fra Åros for den saks skyld, skriver Ellen Lysne.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Grønn Ruter-buss i Lillestrøm.

Foto: Christoffer Biong

Som miljøbevisst småbarns- og tenåringsmor prøver jeg å bidra med min skjerv. Jeg samler på papir, panter flasker, sorterer matavfall, stemmer Venstre og har endog bygget meg et passivhus. Men hva hjelper det når det står to biler på tunet. For med en husholdning på 5, bikkje, familie i Bergen og arbeid utenfor kommunen holder det hardt med én bil.

Jobbet noen år på Jar i Bærum, buss 06:36 — 3 busser og ett tog seinere ga jeg opp kollektivtanken. Det ble bilkjøring og etter hvert bytte til jobb nærmere. Jeg var heldig som hadde valget — det er det ikke alle som er.

Henting og bringing – for bussen går jo ikke

Så er det dette med denne hentingen og bringingen. Fotballtrening på Nærsnes, riding på Hajum (dit går det jo ikke buss en gang!) hopptrening i Båtstø og skitrening på Spikkestad. Heldigvis er vi godt organiserte i foreldregruppen, men gud bedre! Vi oppdrar jo en hel generasjon ute av stand til å komme seg frem på egenhånd. Dette tar tid, vi kan jo ikke kjøre frem og tilbake, og så frem og tilbake én gang til, så blir vi værende og vente da — heie på unger, drikke kald kaffe og fryse på beina. Og livet går — hver kveld — hele uken 10 — 15 år! Nå er det jo slik at jeg elsker mine barn og unner dem alt godt. Investerer i sunne interesser og er glad de i hvert fall tilbringer noen timer borte fra skjermen, så jeg bringer, jeg henter og jeg drikker kald kaffe i kalde sko.

Vi lover bedre buss

Foto: Stein Inge Dahn

Så kommer ungdomsårene og du tror det blir bedre. Du slipper opp — lar ungene få mer frihet og oppfordrer dem til å besøke nye klassekamerater i Røyken og på Spikkestad. Ta bussen! Men nei, den går sjelden og det er dyrt. Eldstemann på 18 vil jo etter hvert gjerne prøve bylivets fristelser i Drammen, men må forholde seg som Askepott for å komme seg hjem — før tolv!

Samferdsel er fylkessak

Det er ønskelig med utbygging og tilflytting til kommunen, men da må samferdselstilbudet stå i forhold til utbyggingen. Mange barnefamilier ser Røyken som et attraktivt sted å bo med nærhet til sjø og natur, og flotte nye skoler. Derfor er det så viktig at det blir mulig for ungene, og eldre også for den saks skyld, å kunne komme seg rundt uten bil. Samferdsel er en fylkessak. Derfor må vi være lure. Rebecca Borch i Nærsnes står som nr 2 på Venstres fylkesliste og dette gir oss en flott mulighet til å få et lokalt talerør inn i debatten om samferdsel i fylket. Så meldingen er klar; stem ved kommunevalget – stem ved fylkesvalget — stem venstre!
Ellen Lysne
Åros
Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**