Fra nyttår av er det slutt på såkalte øremerkede midler til barnehagene. Jeg syntes det er flott at Larvik skal få lov til å styre pengebruken sin selv. Hver kommune bør kunne bestemme mest mulig over seg selv uten å bli diktert av staten. Det som er leit er at Larviks politikere så langt har valgt å bruke sin valgfrihet til å nedprioritere barns oppvekst. Hver elev i Larviksskolen får 15.000 kroner mindre sammenliknet med resten av landet og Larvikskolen får terningkast en i en fersk undersøkelse fra Kommunal rapport. I samme undersøkelse får barnehagene i Larvik god karakter. Så lenge finansieringen har vært på plass så har dyktige medarbeidere i barnehagene sørget for at de minste barna våre har fått et godt tilbud.
Enten vi liker det eller ikke så foregår det en kamp mellom gode formål om fordelingen av kommunens penger. Jeg er redd for at småbarnsforeldre og ansatte i barnehagene ikke er klare over at det nå må kjempes for at våre minste barn skal bli hørt. Statens øremerkede midler har kanskje vært en deilig sovepute for barnehagene så langt. Nå er fredningen over. Jeg håper at alle som er opptatt av barns oppvekst mobiliserer slik at vi kan komme rådmannens eventuelle forslag til kutt i barnehagesektoren i forkjøpet.
Den som trodde at det store barnehageløftet er ferdig tar feil. Det finnes fortsatt barnehager i Larvik som holder til i midlertidige paviljonger eller i andre lokaler som må skiftes ut eller trenger en alvorlig oppgradering. Etter at nok plasser har vært mål nummer en er det dessuten viktig å fokusere på å bevare en god kvalitet og et godt innhold i barnehagene.
I Kommunal rapport sin undersøkelse kommer andre sektorer betydelig bedre ut sammenliknet med skolen. Venstre tror en av årsakene er skjevfordeling av penger. Venstre er det eneste partiet i Larvik som har hatt mot nok til å si at barns oppvekst må prioriteres framfor andre sektorer. Venstres gjentatte forslag om ekstra midler til våre barns oppvekst har blitt nedstemt gang etter gang. Dessverre ser det ut til at Larvik kommune stort sett gir våre barn siste prioritet når pengene skal fordeles. La oss håpe at den samme skjebnen ikke rammer barnehagene våre.