Det demokratiet vi lever i er resultatet av lang og seig kamp. Mange mennesker i verden lever fortsatt i diktaturer, men vi trenger ikke å gå veldig langt tilbake i eget lands historie for å komme til ei tid da bare eneveldige herskeres logrebikkjer kunne ytre seg. Sia da har utviklinga gått via rike menns stemmerett til stemmerett for alle myndige. Hvem kunne vel tenkt seg for 200 år sia at kvinner skulle kunne bli juridiske subjekt? Og at barns mening skulle tillegges betydning? Om ytterligere 100 år vil våre etterkommere riste på hodet av vårt oppheng i folks seksualitet og vår svake tilrettelegging for at folk som lever med funksjonshemminger skal kunne delta i yrkesliv og fritidsaktiviteter på lik linje med funksjonsfriske.
Jo lavere valgdeltakelsen er, desto svakere blir demokratiet. Vi risikerer å overlate beslutningene til et fåtall spesielt interesserte; vi risikerer å overlate styringa til en elite av politiske broilere med begrensa viten om vanlige folks hverdag. Slik ønsker neppe noen å ha det.
Det ville være direkte antidemokratisk å innføre obligatorisk stemmegiving, men vi burde snakke pent om det " å gjøre sin borgerplikt". Hver og en av oss burde føle et ansvar for å skjøtte om folkestyret i den grad at vi tenker over hvilken politisk retning vi ønsker styret av landet skal ta og hvilket parti vi vil støtte. Vi trenger ikke å sympatisere med alle punkt i et partis program for å støtte hovedtrekkene i partiets politikk.
Et velfungerende demokrati gir borgerne den endelige makta i samfunnet og skaper spilleregler som gjør det mulig å kontrollere myndighetene og forandre samfunnet på fredelig vis. Uansett politisk ståsted har vi ansvar for å opprettholde et åpent og mangfoldig samfunn. Jeg håper diskusjonene går friskt i de mange hjemmene, på arbeidsplassene og på puben. Olje eller ikke olje? Flyplass her eller der? Vindmøller i vårt nærområde? Privat eller offentlig velferd, eller ja takk, begge deler? Godt valg!
Anja Johansen, førstekandidat for Vågan Venstre og kandidat for Nordland Venstre