– Årsaken er at kommunene ikke har råd til å sende lærerne på kurs, sier Oppland Venstres 2. kandidat Sanna Sarromaa.
– Den gjeldende kostnadsfordelingen knyttet til lærernes videreutdanning innebærer at stat og kommune dekker til sammen 80 % av kostnadene (40 % + 40 %), mens læreren selv dekker 20 %. Venstre har hele tiden ment — og presset på — at staten må ta et større finansieringsansvar, fortsetter Sarromaa.
Venstre på Stortinget har også kjempet for en femårig lærerutdanning. I fylket har Venstre gjentatte ganger foreslått et prøveprosjekt om lærernes kompetanseår der lærerne etter syv år ikke yrket kan ha ett år til faglig oppdatering.
– En sterk satsing på lærernes etterutdanning står også i programmet til både Oppland Venstre, Lillehammer Venstre og Gjøvik venstre i kommende valgperiode. Ved å ta ansvar for skolen, både lokalt og nasjonalt, har Venstres utdanningspolitikk som mål å gjenreise respekten for kunnskap og dannelse, og gjøre norsk skole enda bedre. Det er en sterk korrelasjon mellom lærernes kompetanse og det elevene lærer, mener Sarromaa.
Så mye som 40 % av lærerne i den norske grunnskolen mangler fordypning i ett eller flere fag de underviser i. Derfor er det soleklart at ingen søknader om etter- og videreutdanning burde stoppes på grunn av trang økonomi.
– Det er et gedigent paradoks at regjeringen selv innrømmer i sine budsjettdokumenter fra i vår at norske lærere ligger under OECD-gjennomsnittet på etter- og videreutdanning, men regjeringen vil likevel ikke bevilge en eneste ny krone eller foreta noen grep for å rette på nettopp dette, sier Sanna Sarromaa.
– På sikt er ingen nasjonal og offentlig investering mer lønnsom enn investering i faglig sterke lærere, avslutter Sanna Sarromaa.
Sjekk Sannas blogg.