På et folkemøte i Nøtterøy kulturhus i april 2002 fortalte daværende ordfører Svein Harding Hansen at om lag 600 av de den gang ca. 9000 boligene på øya ble benyttet som ferieboliger (TB 4.4.02).
Det er liten grunn til å tro at dette tallet har sunket i løpet av de 9 årene som har gått. I en artikkel i Tønsbergs blad 15. januar i fjor, uttrykker fastboende i Årøysund sin bekymring: Kjølner, Andersen og Mathisen teller opp husene i egen gate og kommer fram til rundt 30 helårsboliger, hvorav ni er blitt kjøpt opp som feriehus på kort tid. I tillegg teller det syv andre hus som står tomme i nedre Årøysund og åtte mørklagte hus i øvre del av bygda som ikke ser vannet. Sommerstid derimot, og i noen helger, fylles husene. Videre i artikkelen beskrives situasjonen i Tenvik, hvor stadig flere helårshus blir ferieboliger. Det tilsvarende skjer i Movik. Selv en høyst ordinær bolig inne på Borgheim ble i sommer annonsert som mulig feriehus i Aftenposten.
Leder av Nøtterøy Høyre, Tom Mello, tar derfor feil når han i et innlegg om boplikt på Nøtterøy i TB 8.6.11 hevder at: Det er ingen «evig lekkasje» av gode bolighus som går til sommerhus på Nøtterøy. Lekkasjen har vært der lenge, og det er grunn til å tro at den blir større. I en artikkel i Dagens næringsliv 29. april i år, handler det om den økende interessen for feriesteder nær Oslo: Trenden merkes aller best i Vestfold som etter hvert er blitt ekstremt dominerende blant de dyreste hyttene i Norge. Omtrent halvparten av alle de dyreste fritidseiendommene som selges ligger i Vestfold. I tillegg kommer mulige helårsboliger som brukes som fritidsboliger og som derfor ikke fanges opp i statistikken.
I Nøtterøy kommune, hvor det bare er boplikt på Veierland, har den gjennomsnittlig veksten i folketallet vært på 0,7 %. de tre siste årene. Første kvartal i år har Nøtterøy sågar nedgang i folketallet. Den ofte gjentatte påstanden om at det er større fraflytning fra steder med boplikt enn steder uten, gjelder ikke i Oslofjorden: Tjøme og Hvaler, som har boplikt, har hatt en befolkningsvekst på henholdsvis 1,4 %, og 1,7 % i samme periode. (Kilde: regjeringen.no).
Det er et politisk ønske at flere skal bosette seg på Nøtterøy. Mello begår følgende kortslutning når han i innlegget sitt avviser bruk av boplikt på Nøtterøy: Tvert imot opplever vi at flere ønsker å bo her enn vi kan huse. Det er jo nettopp mangelen på boliger som gjør at det er viktig å få stoppet salg av helårshus som sommerboliger. Høyre og Fremskrittspartiets løsning på boligmangelen er økt boligbygging, som Mello skriver: Derfor vil vi åpne for noe økt bygging av barnevennlige «jordnære» boliger for å tiltrekke nye barnefamilier. Det med jordnære skal her forstås absolutt bokstavelig, siden det er jorder man ønsker å bygge på. Et et svært ubesindig forslag i et land hvor kun 3 % av totalarealet er landbruksjord, og hvor vi bare klarer å produsere halvparten av maten vi spiser.
Høyre og FrP fremstår nærmest religiøst opptatt av den private eiendomsretten, men når det gjelder Nøtterøy som helhet, vårt fellesareal så å si, har de ingen skrupler verken med å tillate at helårsboliger selges som feriehus, eller å forslå nedbygging av jorder og friarealer.
Nøtterøy Venstre ønsker først og fremst at det skal bo folk i de husene vi har på øya. Vi vil gjerne ha flere barnefamilier til kommunen vår, og ikke minst ønsker vi at unge mennesker som er oppvokst på øya skal ha råd til å bosette seg her som voksne. Skal vi legge til rette for det, må feriehusmarkedet og boligmarkedet holdes adskilt, og til det trenger vi boplikten.
Marite Juul, Nøtterøy Venstre