Venstre bryr seg om eleven, og derfor satser vi på læreren — gjennom en bredde av tiltak som alle har som mål å sikre at læreren skal være lærer, og ikke alt mulig annet. Det snakkes mye i alle partier om at tidstyvene i norsk skole skal tas, men lite blir gjort. Blant annet er det slik at lærere, rådgivere og rektorer — de som skal gjennomføre politiske vedtak — drukner i nye rundskriv, forskrifter og lovendringer. De rødgrønne kunnskapsministerne har faktisk pålagt skolene over 150 nye rundskriv, forskrifter og lovendringer siden de kom til makten i 2005.
På lokalt nivå bør det også settes konkrete mål for å se på hvordan man kan redusere skolebyråkratiet. Derfor ønsker Venstre at det nedsettes et partssammensatt regelråd som kan gå igjennom ulike forskrifter, skjema og krav til rapportering, med mål om å redusere skjemaveldet, for å gi læreren bedre tid til å være lærer.
Norge trenger flere lærere som har tid og kompetanse til å gi elevene den oppfølgingen de har krav på. Derfor er det tvingende nødvendig å gjøre noe med lærernes mulighet til kompetanseheving og et stadig voksende skolebyråkrati.
Verdal Venstre ønsker derfor å sikre lærerne systematisk kompetanseheving gjennom å innføre et kompetanseår, der lærerne kan få permisjon for videreutdanning eller å praktisere i et annet relevant yrke.
Verdal Venstre ønsker også flere yrkesgrupper inn i skolen, slik at læreren kan ta seg av det pedagogiske arbeidet, i stedet for å sitte på arbeidsplassen og fylle ut skjemaer. Ved å styrke skolehelsetjenesten kan man redusere noe av presset i ungdomspsykiatrien, og det kan bli lettere å fange opp utsatte grupper tidlig.
Vi ønsker også en satsning på spesialpedagoger i skolen. Spesialpedagogene må arbeide med elever — ikke papir. Dette er viktig for å få til en tettere oppfølging av den enkelte elev de første skoleårene. Det er også viktig å forbedre koordineringen mellom barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev.